Noen ganger har jeg perioder der jeg ikke får sove. Eller jeg klarer bare ikke sovne. Jeg kan være så trøtt at mitt største ønske er å legge ei stripe superlim på våtkanten på øyelokket og bare klistre øynene igjen for tjue år framover. Jeg dagdrømmer om å krype inn i en vrengt sau og bare ha tærne stikkende ut i ene enden og armene i andre enden, og bare sove og sove i den deilige varme ulla. I akkurat denne fantasien tas det ikke med i beregning at det etterhvert ville blitt en nokså anstrengt innvolls-odør etter noen dager. Denne fantasien er cruelty- free, innvolls-odør-free, og baserer seg kun på den deilige følelsen av å være omringet av en bred ullbelagt smultring.
Jeg tenker på hvor deilig det hadde vært og lagt seg i et basseng med rykende ferske hamburgerbrød fra McDonalds, og bare rullet rundt i dem i ukesvis mens jeg hadde sovet som et barn.
Jeg kan være så trøtt jeg bare klarer, men allikevel sovner jeg ikke. Om du husker juleeventyret der Ebenezer Scrooge fikk besøk av de tre åndene som tar han med på en runde i fortiden, nåtiden og fremtiden så har jeg det litt sånn på kveldene. Bare at de to siste åndene mest sannsynlig har sjekket inn på en fet ferieresort på Bali, og den eneste ånden som giddet dukke opp var den sykt jævlige ånden fra fortiden.
Så der holder han på hele natten med å trekke meg inn i alle de kleineste, jævligste, flaueste, dummeste og tragiske scenarioene jeg har vært med på gjennom hele mitt liv. “Husker du da du syntes det var en god idé med lys bukse når du hadde mensen? La oss ta en titt hvordan det gikk”. Eller “husker du den gangen du sa dette framfor ganske mange mennesker? La oss ta en titt på det de neste to timene”. Og slik fortsetter det.
Denne ånden synes også det er litt morsomt å legge til noen ekstra “finishing touches” som egentlig aldri har hendt, men som er et godt virkemiddel for å gni inn all idiotien. Alt dette er gjerne akkompagnert av musikk som ikke passer til i det store og det hele. I natt var alle fadesene mine det siste tiåret spilt av til Marie Fredrikssons- Rickie Lee. På repeat. I det uendelige.
Altså hva faen.
Om dette fortsetter blir jeg å vurdere å sette opp en limbo-bjelke i hardmetall ved siden av sengen, så jeg bare kan løpe inn i den og svimeslå meg selv. Det er tross alt bedre med litt skallebank og en kul her og der enn et slideshow av 30 år med flauser og svensk popmusikk.
