Om man studerer kvinners anatomi i forhold til menn, så vil man oppdage noen vesentlige forskjeller. Eller vesentlig og vesentlig, på den ene henger morosakene på utsiden, og på den andre ligger det litt mer gjemt på innsiden. Puppene er også litt forskjellig, selv om jeg har sett jenter med brystkasser som tolv år gamle thailandske gutter og menn med partypatter på størrelse med mangoene til Adriana Lima.

Men sånn oppe i nesen og der omkring tror jeg vi ser ganske like ut. Om du røsker huden av topplokket på en mann og en dame, så tror jeg ikke du klarer se med det utrente øye hvilken som faktisk er mann eller dame.

Derfor synes jeg det er litt merkelig at menn alltid må kommentere med én gang de hører en kvinne snorke.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Da har man kanskje sovet som et lite barn og ant fred og ingen fare, og rekker så vidt åpne øynene før mannen ved siden av utbryter “du snorker!” i samme tonefall som Columbus da han oppdaget Amerika. “Amerika!!”

Eller han sa kanskje ikke Amerika, siden han først oppdaget det da, kanskje det var mer som “Shit, et kontinent!”

Tidligere i livet mitt ble jeg veldig flau og ille til mote ved slike bemerkninger. Man ønsket jo se ut som en bedårende prinsesse når man sov, og helst ikke som en gapende blåhval med en hjullaster som sto og spant i ganen.

Nå driter jeg i det. Hvorfor i all verden skal ikke jeg snorke. Jeg har akkurat like mange nesebor som en mann, mest sannsynlig er mine luftveier nokså likt konstruert, og alt av polypper og bihuler er sikkert tilnærmet lik en manns. Så ja, jeg snorker etter noen glass vin, når jeg er syk eller om jeg ligger litt forkjært. Jeg fiser og driter også, for det er nemlig slik jeg fungerer.

Jeg tror menn får så mange falske forhåpninger gjennom oppveksten når det kommer til kvinner at selv den mest lydløse fisen fra ei jente kan vippe dem av pinnen. Vi jenter er jo så pene og søte og skal lukte godt at det er nesten utenkelig at maten vi spiser ikke bare fordamper i magen og siver ut av porene i huden vår som feromoner med sukkerspinnlukt. Vi ser også helt like ut når vi står opp som når vi la oss (her var det nok de fleste fikk seg et sjokk), og når vi sover ligger vi søtt med hendene under den ene siden av ansiktet. Ingen høylytt fising under dyna eller kraftige snork som kan trekke assosiasjoner til en båtmotor som gir full gass i en tønne med rømmekolle.

Jeg skriver dette fordi jeg kjenner en kraftig antydning til influensa som mest sannsynlig kommer til å gjøre meg til et snørrete, klynkende troll hvert øyeblikk, med alt det herlige som måtte medfølge av sår hals, hovne øyne, tett og rennende nese, og så klart snorking.
Og kjæresten min som i morgen kommer til å fortelle meg med en blanding av forakt, forferdelse og fascinasjon at jeg snorker.

God natt verden!