Bulldosere og apekatter

 

I dag hørte jeg på radioen at mange var avhengige av lyder rundt seg. Stillheten gjorde de stresset og usikker, slik at det nesten var blitt et «must» å laste ned apper som spiller av bakgrunnsstøy i form av regn, kafèlyder og lignende.

En blogger følte hun skrev best til lyden av en amerikansk kafè.

For et adhd barn som meg, kan selv den minste lyd være starten på en mindre sinnsforvirrelse. Hodet blacker ut og inni meg blir jeg som disse gale sjimpansene som henger i stengslene i buret sitt og brøler og skriker og svaier fram og tilbake i et veldig raskt tempo.
For bare noen uker siden måtte jeg stå opp av senga og gå ut å flytte søppeldunken vekk fra huset fordi jeg holdt på å bli helt Charles Manson når regnet dryppet på den.

Jeg hadde også kjøpt meg en gammeldags vekkerklokke en gang i tiden. Denne typen med to bjeller på toppen som du må trekke opp på jevnlig basis for å få til å fungere, men den fikk meg til å ville kjøre en bulldoser gjennom kommunehuset av tikkingen som så ut til å øke med 100 desibel etter klokken 23.00. Jeg sverger på at jeg hørte tikkingen selv etter å ha lagt den inn i en masse klær i et skap som befant seg i et helt annet rom!

Jeg vet ikke hvorfor disse små lydene kan gjøre en tilsynelatende snill og grei jente som meg selv om til et mentalt ustabilt villsvin på en dårlig syretrip.

Jeg vet hvertfall om jeg skal skrive eller blogge så er det flere ting som må ligge til rette. Jeg kan ikke ha lyder rundt meg. Enhver lyd vil gjøre den minste idè jeg har om til 1600 andre ideer, og tilslutt vugger jeg bare fram og tilbake foran pc?n og sutter på et stolbein med armene i kryss rundt meg selv.

I tillegg til stillhet hjelper det med en kopp te. Jeg vet ikke om det er klisjeen i meg som kvinne som kommer fram i sin helhet, men en kopp te og et tent duftlys ser ut til å sette kosefaktoren høyt når jeg blogger.

Og så er det utstyret. Jeg kjøpte meg en ipad mini desember 2013, og tenkte at NÅ, nå kom det til å bli mye blogging! Nå kunne jeg jo blogge overalt, og det kom til å bli så vanvittig mye enklere å legge bilder til bloggen. Som dere kanskje la merke til, var 2014 en forferdelig dårlig bloggår for meg. Ipaden var en av grunnene. Jeg vet ikke om kombinasjonen av touch-skjermer og fingre utformet som gildes røkte tykkpølser er en dårlig kombo, eller om det bare er motorikken min som er for dårlig, men jeg kommer ikke overens med den ipaden.

Så var det datamaskiner! Tastaturet er alfa omega om ordene skal få flyte fritt. Er tastaturet hardt og irriterende, trekker fingrene mine seg innover som en penis i kaldt vann, og ingen ord kommer ut.
Nå sitter jeg å skriver på en gammel skole-pc jeg har fått av en venninne, og jeg kan fortelle dere at dette tastaturet er meget deilig. Hver knapp som trykkes ned gir meg en liten indre glede. De er akkurat passe myke, og spretter opp etter fingrene mine i passe tempo. Lyden er hul og litt skarp, og jo mer intenst jeg skriver, jo deiligere blir lyden.

Jeg forsøkte forresten å laste ned en slik app som spiller av bakgrunnsstøy en gang. Jeg skulle sove alene, og var litt redd for å være fanget i et mørkt rom, midt på natten med mine egne tanker. En følelse de fleste kanskje kjenner seg selv igjen i på et eller annet tidspunkt i livet.

Jeg må si at det funket veldig bra, om tanken bak var å tenke på litt andre ting enn sine egne feil her i livet, for det eneste jeg klarte tenke på etter timer med regn, regn og atter regn, med et lite innslag av torden i flekkene, var at jeg måtte tisse. Hele tiden.

Så for meg er stillheten fortsatt et deilig fristed fra all verdens lyder. Lyden av kaféer, trafikk og tropiske jungler er bare behagelig om resten av sansene mine får være med på det.

I kveld har jeg to levende apper i form av hunder som skal ligge å snorke på hver sin side av meg og kjæresten, så vi får håpe at stresset forlater kroppen som en fjert i motvind.

Håper du har en stille og rolig aften, og med det sier jeg god natt.  Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

3 kommentarer
    1. Har bittelitt øresus. Får ikke sove hvis det er for stille rundt meg. Blir bare liggende å fokusere på susingen. Radioresepsjonen-podcast er løsningen=)

    2. k.a: Jeg har utrolig mye på radioresepsjonen på jobb! Når jeg har 12 timers vakter på brøytebilen, er det mange dager radioresepsjones podcaster har gått i ett! Helt fantastisk!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg