God aften!

I går ble endelig gangen ferdig. Den ble så fin og koselig at man skulle ikke tro det var min gang!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fra å være et torturrom for folk med tvangslidelser, overfylt av ting og tang som jeg nesten ikke ante eksisterte, er det nå blitt en praktisk liten yttergang som kan få selv den mest uinviterte til å føle seg riktig så velkommen.

Det hjalp godt bare å få samme farge på alle veggene! Det kan jeg love deg. Et praktisk hyllesystem ble satt opp, og nå trenger ikke alt å stables i høyden, det vil si lag på lag med skrot og klær.

Det skranter dog litt på det tekniske her, så jeg får eventuelt lage et eget innlegg med bilder om det er ønskelig. Men jeg tror du skal klare forestille deg en bombet horegang som nå er blitt en snasen entrè.

Det eneste problemet nå er at det fineste rommet befinner seg nettopp der. I yttergangen min. Dette setter et enormt press på meg til å oppgradere resten av huset, siden folk nå vil ha en betydelig større forventning til de andre rommene når de først trør innenfor dørstokken min.
Har jeg egentlig bare ordnet meg mer arbeid nå?
Jeg får føre statistikk over de som kommer på besøk heretter. Et enkelt A4 ark med 2 kolonner, der den ene kolonnen har en smilemunn over seg, og den andre kolonnen har en surmunn over seg. Så er det bare å sette strek i den aktuelle kolonnen etter hvilket ansiktsuttrykk den besøkende  får når han eller hun kommer inn i stuen.

Hvis over 50% av de besøkende i løpet av en uke (det vil si at begge de som bruker være på besøk her) får surmunn av å se stua mi, så må det mer oppussing til.

Siden jeg hadde littegrann overskudd igjen som jeg nå prøver i det lengste å unngå å bruke til å brette klær, fant jeg ut at jeg skulle forsøke bake speltbrød. Jeg er veldig glad i brød, og spesielt polarbrød. Polarbrød kan jeg sikkert spise hundre tusen fantasillioner av, og stopper som regel av at kjeven er sliten av å tygge framfor en kroppslig enighet om at jeg er mett.

Jeg blir veldig oppblåst av å spise flere tusen fantasillioner brød, og føler meg fort litt udelikat da. Når magen står ut på sitt verste bruker jeg å legge fingrene over den mest utstikkende delen av magen i en hjerteformasjon slik gravide ofte gjør på sine mager.
Så blåser jeg den ennå mer ut og står og stryker ømt over den. Kanskje trekker jeg buksa nesten helt opp under puppene og svaier ryggen bakover slik at jeg om mulig ser ennå større ut. Så ler jeg litt av meg selv, samtidig som jeg får lyst til å stikke hodet mitt inn i en vedklyver.
Sommerkroppen, hei jævla hei.
Jeg tror ikke jeg kommer til å få strekkmerker når jeg blir gravid. Magen min har på daglig basis strukket seg maks etter flere måltider, så jeg tror huden min er superelastisk. Noe godt må da komme av å få struttemage, så det gjør ikke noe om strekkmerkefri barneframbæring er en av godene.

Men! Jeg forsøker da altså lage speltbrød fordi the word on the street er at spelt skal være litt greiere for magen. For å teste dette fullt ut, burde jeg egentlig dra å kjøpe meg et kneipbrød på coopen og spise hele jævla brødet og så måle rundt magen. Gjenta i morgen med et speltbrød. Men ettersom kneipbrødet man kjøper i butikker egentlig smaker avskrapning fra gamle bodhyller, tror jeg at jeg bare spiser opp alle tre speltbrødene når de er ferdig stekt, og så forteller jeg dere bare hvordan jeg føler meg. Flaks at jeg ikke hadde valmuefrø og heller brukte opphakket valium til å strø oppå brødene før steking, jeg har nemlig en mistanke om at jeg kommer til å føle meg tålig bra, selv etter tre brød. En stor og utstikkende mage vil jeg nok ta med knusende ro, så uten å ha prøvd ser jeg allerede at dette prosjektet er en suksess.

Nå skal jeg gå å se hvor mye mel jeg klarer fylle i buksa før det renner ut der føttene stikker ut!

Ønsker deg en fin og flatulensfri helg, takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!