I helgen var det tid for min halvårlige høy-intensitets-sosialisering, noe som går ut på å dra på tilstelninger med mange mennesker tilstede for å få den dosen med menneskelig kontakt man trenger for å kunne gå i skjul igjen en stund.

Hva var vel mer perfekt da enn å dra på en revy med fest i nærmeste nabobygd? Med både kjente og ukjente festdeltakere var det duket for en hyggelig aften, og jeg hadde gledet meg til denne kvelden lenge. Jeg er et semi-sosialt vesen som elsker å prate med mange mennesker og være med på ting, samtidig som jeg virkelig verdsetter stillheten og roen i det å være alene. Og når jeg sier alene mener jeg vel sammen med kjæresten, ettersom jeg blir noe destruktiv og apatisk om jeg er HELT alene.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Noen ganger merker jeg at friheten ved å bo i en avsidesliggende bygd har gjort et litt for stort innpass hos meg. Det er deilig og ikke måtte jåle seg opp så forferdelig for å ikke føle seg uvel om man skal gå ut av huset, slik som man ofte gjorde når man bodde i by, men her har det skeiet litt ut.
Jeg har blitt ekstremt ukritisk til hva jeg kler på meg for tiden, og noen ganger børster jeg ikke håret på en uke. Hadde dette vært en psykologitest hadde jeg nok gått inn under kategorien «deprimert og ute av stand til å vare på seg selv», men slik er det altså ikke. Jeg dusjer og har rene klær på, jeg gir bare litt ekstra faen, og det er veldig deilig.

Men jeg har alltid vært glad i å pynte meg før fest. Jeg føler at da kan jeg spandere på meg tiden det tar å gjøre noe ekstra, slik at jeg føler meg fin og flott og ikke lider av mindreverdighetskomplekser i løpet av kvelden. Men på et eller annet tidspunkt har det visst gått galt her også.

Jeg har blitt mer bevisst på pengebruken min, og synes faktisk nå at det er for jævlig å bruke 80 kroner for ei hold-in strømpebukse fra denne Pierre Robert, som må være i samme liga som Dolce & Gabanna med den prisen for en meter brunfarget nylon, for å kaste den etter èn kveld.
Så nå har jeg bestemt meg for å bruke de flere ganger om de ser hele ut der det teller mest. Så jeg fant en slik en da. Så hel og fin ut i tærne, ikke en rift oppigjennom bena, og så oppdaget jeg hvor det hadde skjært seg sist gang.
Etter lang tids opphold fra hold-in verdenen hadde jeg visst glemt hvor mye arbeid det faktisk er å jobbe seg inn i ei fersk hold-in strømpebukse.
For en utrent på denne fronten, kan det sammenlignes med 45 minutter intensiv aerobic-trening.
Det bøyes og tøyes, squattes og dras, ufrivillig utfall med enarmsroing og tåhev, kraftig hoftevrikk og magebevegelser bare en eksotisk danser kan vise maken til, akkompagnert med høye stønnelyder og svetting. Og opp i alt dette gjelder det og holde tærne stive som en ballerina, og hendene skal være ømfintlige og forsiktige som en hjernekirurg i arbeid. En feilbevegelse, og strømpebuksa til 80 spenn ser ut som en rekvisitt fra «pretty woman».

Dette hadde jeg da glemt forrige gang, og har bare tatt tak foran og bak i strømpebuksa og dratt til som om det var et potetsekkeløp jeg hadde veddet milten min på å vinne. Dette medførte da at de tre fingrene på hver hånd som hadde mest klipekraft, hadde boret seg inn i strømpebuksa og laget store hull.

Jeg sto og vurderte denne strømpebuksen nøye, og tenkte at mine fjortisdager på fylla var over. Jeg skulle vel klare å ha kjole på uten å vise hoftepartiet mitt avdekket? Jeg tok sjangsen på denne strømpebuksen med de seks hullene strategisk plassert foran og bak i dås/rumpe-partiet, og prøvde noen sumobøy i bena med kjole på for å sjekke at dette ville gå uoppdaget hen.

No problem.

Det jeg alltid glemmer er hvor akrobatisk jeg egentlig blir i fylla. De stakkars sumobøyene jeg gjorde hjemme foran speilet var bare en vits i forhold til bevegelsene jeg kom med i løpet av kvelden. Og selv om kjolen jeg hadde på meg var skremmende anstendig til meg å være, ja den rakk meg vel ned til knærne, så klarte den altså å krype opp til mageregionen i samme hastighet som promillenivået steg.

Faktisk så langt opp at en av venninnene mine bemerket hullene helt oppe i strømpebuksa. Så da vet jeg det til neste gang.  Hull helt nederst og øverst- ikke akseptabelt.

Men ingen så at jeg ikke hadde barbert leggene, så jeg sparte meg hvertfall litt tid og penger på det!

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!