I dag kjenner jeg SKIKKELIG at jeg angrer på tatoveringen. Eller, jeg angrer ikke på tatoveringen, for jeg ville jo ha den, men jeg angrer på at hun dama fikk lov å ta den på meg, for hadde jeg visst at hun var en dumming så hadde jeg jo aldri satt meg i stolen. Jeg synes tattovører burde vært pliktig å si ifra om hvor gode de er på en skala fra 1 til 10, slik at man kunne selv bedømme om det var greit nok. En slags universell standard. Ligger du på 2 eller 3, så er du egentlig litt dårlig, men helt enkle ting som strekmanner og andre rette linjer burde gå bra. Ligger du foreksempel på 8-9, så er du egentlig så flink at du kan gjøre det meste, men man ville uansett funnet en tatovør som var på nivå 10 for å foreksempel tatovere et ansikt eller bokstaver.

Det er litt synd at tatovører bare får lov å ture løs med en maskin og blekk som de selv vil. Jeg synes straffen for en dårlig utført tatovering burde vært avsagd høyre hånd, og tusen fantasilioner i erstatning. Hadde jeg fått tusen fantasilioner i erstatning så hadde jeg ikke nøyd meg med å fjerne en dårlig tatovering med laser, jeg hadde rett og slett bare fått kappet armen av, og satt på en ny donor-arm som var mye bedre, og ikke hadde noen tatoveringer på seg! Pluss at jeg hadde fått trekt om tatovøren med nytt skinn, slik at alle tatoveringene de har tatt på seg selv og har flotte minner fra blir borte. Ny-trekt tatovør. For da ville hvertfall ingen tatt tatovering hos henne, for da ser det jo ut som en helt vanlig person skal tattovere, og da tenker jo alle at hun ikke kan noe. Noe som kanskje egentlig stemmer.

I morgen er kanskje denne følelsen borte. Jeg har lest litt om fjerning med laser, og tenkte jeg skulle gå ut nå og slå ned en gammel dame og ta joker-gevinsten hennes og bestille meg time for å få fjernet tatoveringen. Eller så drar jeg til ei dame som har reddet meg en gang før, og får henne til å klodre over med noe mye kulere. En tanks eller en tyrannosaurus rex på rulleskøyter eller noe i den duren.

Nå skal jeg legge meg ned litt før jeg begynner å hyperventilere, og så sees vi kanskje litt senere, om “prosjekt rullestol” går som planlagt.

Hejdå!

Jeg eier ikke impulskontroll. I mange tilfeller kan det være både morsomt og gi grunnlag for mange spennende historier, men i verste fall kan det også gi varige skader, eller konsekvenser som ikke er bare bare og rette opp i. Denne sommerens impulskjøp var en tattovering jeg klarte pådra meg i stockholm. Som alle vet, burde man sjekke forarbeidet til tattovøren før man setter seg i stolen, noe jeg ikke gjorde. Tattoveringen ble helt ok, men bokstavene ble litt merkelig. Så de får jeg fikse på etterhvert.

Som du ser, så ble forslaget hun tegnet opp, nokså kult.

Her løper jeg rundt omkring i studioet for å komme meg unna tattovøren, men hun var desverre altfor rask for meg. Jeg rakk ikke stenge meg inne i det åpne rommet dere ser på bildet, for så å låse døra. Hun var så rask, og før jeg rakk å gjøre motstand, dopet hun meg ned med en klut foran munn og nese som var dynket i kloroform.

Her har begynt å tattovere, og samtidig tror jeg hun skjærte ut ei nyre, etter arret jeg hadde bak på ryggen å bedømme.

Resultatet. Hun glemte skyggelegge bokstavene og det, og da ble tattisen litt “hard”, pluss at jeg mistenker henne for å ha vært full, eller hatt parkinsons siden alt ble så ujevnt. Denne må ordnes på, uten tvil, men jeg bærer ikke nag. Jeg har nemlig gjort akkurat den samme feilen en gang før, og da måtte jeg også få en annen tattovør til å rette opp. Så, fool me once, shame on you, fool me twice, shame on me, eller hva man nå sier.

MEN, ved vanlig bruk av armen, ser jeg kun en stjerne på oversiden, så da er det ikke så galt. Og om du lurer på hva initialene står for, så er det Counterstrike, spillet som så mange nerder spiller, for jeg har nemlig møtt en slik nerd jeg prøver å imponere, og tenkte at om jeg hadde CS på armen, så ville han kanskje bli litt imponert, og så ville det hele fungere som en slags icebreaker, så hadde det ene ledet til det andre, og BÆM, der hadde jeg hatt meg en nerd, om du fatter.

Hva synes du om å tattovere seg for å imponere nerder?

Når jeg gikk i 3 klasse, fikk jeg en alarmklokke med radio i gave. Gudene må vite hvorfor. En av grunnene til det kan ha vært fordi min mor påsto at jeg var død når jeg sov. jeg reagerte ikke på noe, og hørte heller ingenting. Klokkeradioen var kanskje frelsen for meg som skulle få meg opp om morgenen. Jeg var så spent på hvordan alarmen ville høres ut, og hvordan det ville være å våkne til noe slikt, at jeg stilte alarmen på 06.00, og ventet. Jeg satt i sengen, og så på de røde tallene som skiftet, minutt for minutt, med en liten rød prikk nede i hjørnet for å signalisere at alarmen var på. Jeg ville ikke ødelegge opplevelsen med å stille klokken på et tidligere tidspunkt bare for å høre hvordan det hørtes ut, så jeg gledet meg veldig. Akkurat som noe stort skulle skje i det tallene rundet 06.00, som om små delfiner skulle hoppe salto opp av dassen, eller regnbuer skulle komme sprutende ut rumpa på katta, eller at tyrannosaurus rex skulle dukke opp i soveromsvinduet mitt å synge “total eclipse of the heart”. Jeg var kjempetrøtt, men klarte likevel ikke sovne, så jeg endte opp med å sitte hele natten sammenkrøpet i dyna, mens jeg intenst stirret på klokkeradioen. Klokka 06.00 begynte en gnålende, høy pipelyd i tillegg til en noe dårlig tunet radiokanal å gnåle i hele soverommet mitt. Lyden var forferdelig. Der hadde jeg sittet våken hele natten, for noe som høres ut som en flyalarm i reisestørrelse. Kanskje derfor jeg har utviklet en slags immunitet over alarmer og annet gnål i senere tid når jeg skal sove.

Jeg kom til å tenke på denne episoden når jeg tok fram brødbakemaskinen min i dag. Pekå hadde aldri sett en slik, og var full av iver og begeistring når jeg skulle bake brød med den. En brødbakemaskin er som kjent en maskin som både blander, knar, hever og steiker brødet helt av seg selv, med forbehold om at du har klart å blande ingrediensene og trykke på de rette knappene. Brødet blir en mystisk stekt liten klump, med et hull i midten. Smaker absolutt best rett etter steking, ettersom det ikke får samme type skorpe som når du lager det i ovnen.

Når jeg fikk denne maskinen hos min far, var også iveren stor hos meg for å prøve denne ut. Jeg saumfarte nettet etter vel utprøvde oppskrifter og anbefalninger, så ingenting skulle komme overraskende på i den nye brødbakeprosessen jeg nå tilegnet meg. Jeg fant en oppskrift som ikke kunne feile, ettersom jeg visste hva alle ingrediensene var. Jeg er ikke så stor fan av nøtter, krydder og annet heksemiksmaks i brød, for brød skal være brød, ikke noe magen til en fugl eller en geit har kokt i hop.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg hang over brødbakemaskinen fra begynnelse til slutt for å se om det var ren magi, eller bare fantastisk ingeniørkunst som kunne gjøre livene til mange så mye enklere. Den lille glassluken dugget hele tiden igjen, så utålmodig som jeg er, lukket jeg opp og igjen lokket sikkert 100 ganger for ikke å gå glipp av noe, om maskinen plutselig gjorde noe dramatisk.
Når eltekroken begynte å banke sammen melblandingen, var jeg helt i ekstase. Alene på kjøkkenet sto jeg der og hoppet og hylte og pekte febrilsk nedi den lille dunkende maskinen. Hevingen var den absolutt kjedligste delen. Da smugtittet jeg med jevne mellomrom for å se om deigen faktisk ble større. Noe den selvfølgelig ble, før den sank sammen som en vannseng noen har klart å stikke hull på, rett før den skulle stekes.

Jeg får faktisk aldri brødene i brødbakemaskinen til å holde en nogenlunde brød-aktig form, det ser ut som at i 10 av 10 tilfeller ender det lekre lille brødet opp som en lys liten murstein. Om jeg lager mange nok, så kan jeg kanskje bygge meg en liten igloo på utsiden av bare brød, om jeg bare kjøper litt sement og feste de sammen med. Lager jeg deigen av trolldeig, vil den heller aldri råtne, så brød-mursteins-iglooen min kan være til glede i mange år for meg og mine etterkommere. Siden det mest sannsynlig er det eneste byggverket jeg noensinne vil klare å reise uten å lemleste eller skade noen, så tror jeg pinade jeg skal gå til storinnkjøp av salt og mel.

Kanskje noe for deg også om du kjeder deg? Alt du trenger er ei solid trolldeig oppskrift, ingredienser, og en brødbakemaskin!

God natt!:)