mc treff i fjorden. Min er den gule, og den blå er lånt for anledningen 🙂
100 ting man må gjøre før man dør..Del 9
Som sagt, har jeg begynt å blogge til fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør”, og er nå kommet til punkt
071: Overnatte på toppen av Norge
Jeg har høydeskrekk. Ufattelig høydeskrekk. En jeg var sammen med for masse år siden skulle overraske på romantisk sett med rom på hotell, og jeg ble jo selvfølgelig helt i hundre. Jeg løper ut av heisen inne på hotellet og slår nærmest hjul bortover gangene. Kjæresten låser opp døra, og jeg løper inn, og hopper oppi senga og ned på gulvet og skal se på utsikten. Jeg river gardinene opp, og ramler i bakken mens jeg griper tak i senga med den ene hånda å klamrer meg fast i vinduskarmen med den andre.
Vi befinner oss i 6 etasje, og jeg holder nå på å kaste opp, og det føles ut som jeg henger fast i toppen av eiffeltårnet ved hjelp av en finger, og en finger alene. Du tenker kanskje at 6 etasje er da ingenting? For en som blir kvalm av å stå på kjøkkenbenken, så ja, 6 etasje er mount everest. Jeg klarte ikke nærme meg vinduet resten av helga uten en slags kvalmende følelse, og kryper mye på gulvet for å holde balansen.
072: Kjøre motorsykkel på vestlandet
Jeg begynte låne en trimmet moped fra søskenbarnet mitt her for noen år tilbake. Dette var en fin ordning, han var på fest, jeg byttet ut drikking med mopedkjøring. Jeg var overalt, høyt og lavt. Jeg kjørte på besøk, jeg hentet folk på fest og kjørte de på nach, ja jeg kjørte mye. En venn av meg spurte når jeg hadde lært meg å kjøre, og da svarte jeg “i dag vel!”
Jeg fikk meg en pocket bike, og familien samlet seg rundt den i det jeg sto å trakk start på den lille saken. De syntes dette var en noe komisk sak, men ennå mer komisk var det når jeg klarte sende min egen mor avgårde på denne lille drapsmaskina. Det så helt sjukt ut, og jeg trodde et øyeblikk at dette var siste gangen jeg skulle få se henne i live. Men hun kom putrende tilbake på den gule lille saken, med et stort flir om munnen.
Pocket bikes er høvelig. Jeg hadde den lille greia i baksetet på bilen, og når jeg skulle fylle bensin på den, åpnet jeg bare døra på bilen og sto å fylte på. Det så nok noe rart ut å stå å fylle inn sidedøra på bilen.
Jeg begynte jobbe på et verksted der de i tillegg til biler, hadde utsalg av både scootere og motorsykler og det hele. Jeg forelsket meg momentant i en pitteliten blå sak. En slags Yamaha crosser som var hele 80 ccm. Den nådde meg til litt over knærne, og jeg var helt solgt. Heldigvis klarte ganske mange av mine venner og en kjæreste og snakke meg fra dette kjøpet. Jeg vil fortsatt ha en liten crosser, for jeg er ganske liten selv, og kunne tenkt meg en liten drapsmaskin å sose opp og ned skogen med i tide og utide.
073: Skrive dagbok
Jeg lærte i tidlig alder å aldri loggføre tanker og følelser med eldre søsken i hus. Men en jul fikk jeg en rosa liten bok med hengelås og nøkkel, og på forsiden sto det “Diary”. Jeg spurte mamma “hva betyr daiari?” og fikk til svar at det var diarè. Der og da forsto jeg ikke helt hvordan en så fin rosa bok med hengelås og hundrevis av blanke sider skulle fylles opp av endeløse notater om diarè, så den forble urørt i lang lang tid.
Nå er vel denne bloggen en slags dagbok, men jeg har innsedd at det er utrolig gøy å lese andres tanker om ting på godt og vondt 🙂
074: Gifte seg
Her vil jeg takke det store cyberspace for muligheten til å la folk gifte seg på elektronisk vis uten at den ene parten nødvendigvis samtykker. Jeg har giftet meg flere ganger på denne måten, og noen ganger har ekteskapet vært så hemmelig, at de jeg giftet meg med selv ikke visste om dette.
Men for to år siden giftet jeg meg med min beste venninne Trine Furnes Jensen i alkoholisert tilstand, og feiret hele helga. Helt fantastiskk hva dagens teknologi lar folk gjøre 🙂
075: Stå på ski i ørkenen
Når jeg var 12 år tok jeg min siste skitur. Jeg slengte fra meg skiene i forbannelse etter obligatorisk ski-helvete på skolen, og sverget at jeg aldri, ALDRI skulle stå på ski igjen. Jeg har holdt det løftet nå i 13 år, og det føles bra. Men nå var jeg politiauksjon på fredag sammen med venninna mi Jeanett Bjerring, og da spurte de om noen ønsket gratis slalomski, og jeg ELSKER jo gratis saker og ting ( er stor fan av gjerrigknark.com), og jeg sa jo selvfølgelig ja. Så da satt jeg på utsiden av politistasjonen og røkte med mine splitter nye gratis slalomski, og der kommer en snerten ung dame fra lokal tv stasjonen, tv nord, og setter i gang med filming.
Jeg fikk spørsmålet “Hva synes du om at badeland skal stenge grunnet budsjettkutt?”. Nå var det jo 1 april, så dette var spøken de hadde for anledningen. Jeg presterer å svare “Det gjør ikke noe, jeg kan ikke svømme uansett”.
Samme dag får jeg melding fra en venn av meg at han har sett meg på tv, og om jeg tilfeldigvis har noen slalomski å selge. De står ganske synlig på trappa her jeg bor, i tilfelle noen langfingrede slalom-ski-tyver skulle finne på å gå forbi 😉
så bøs
100 ting man må gjøre før man dør..Del 8
Som sagt, har jeg begynt å blogge til fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør”, og er nå kommet til punkt
067: Plante et tre
Når jeg jobbet i barnehage, hadde de en fin tradisjon med å plante et tre for hvert barn som var blitt så stor at de skulle slutte i barnehagen og gå over til skole. Dette ble deres “eget” tre, og jeg syntes det var en fin liten seremoni.
Pappa plantet også trær utfor huset vårt for noen år tilbake. Nå vet jeg ikke om det heter å plante når du tar et tre fra en skog og egentlig bare flytter det til hagen din, men det var nå slik det skjedde. Jeg ble stående å se på disse trærne i sommer, og først da innså jeg at de var jo blitt enorme i forhold til da han plantet dem. Dette igjen medførte at jeg hørte min biologiske klokke tikke, jeg var overbevist om at jeg var blitt utrolig gammel, og følte at jeg var kommet i overgangsalderen, og omringet av svære trær.
068: Sanke sauer
Nå er vel jeg den typen menneske som burde løpe en annen vei når jeg ser sauer. Jeg tror ikke sauer liker meg noe særlig, men jeg forsøkte hvertfall å få bestefars sauer til å like meg. jeg bærte noe høy fra låven og ned til sauene, og så at de ble henrykt. Det førte til at jeg hentet mere høy og lesset inn til sauene. Atter en gang ble sauene henrykt. Og jeg hentet høy. Igjen. Etter noen runder så jeg meg fornøyd og gikk. Neste gang jeg skulle forsøke samme triks, var døra inn til sauene låst.
Jeg sprang til bestefar og fortalte at sauene hadde låst seg inne, og han måtte komme å låse opp. Det viste seg at sauene slett ikke hadde låst seg selv inne, men at bestefar hadde gjort dette for å unngå at jeg skulle sprengfore de stakkars dyra for egen vinning.
069: Gå på skattejakt
Til jul ønsket jeg meg to ting, metalldetektor og rattkule til bilen. Jeg fikk rattkule hos min søster, men ikke metalldetektor. Jeg har sett på nett at de selger sandaler med innnebygget metalldetektor. Hva jeg ikke hadde gjort for å fått klørne i noen sånne!
Jeg bruker ha noen skattejakter hver uke. Fordi jeg er så glemsk, kan en legetime jeg allerede er for sent ute til fort, bli en utrolig spennende og ikke minst stressende jakt på bilnøkler, kortmappe, eller hund.
Å leite i skuffer og skap blir mange gang en utrolig positiv opplevelse, siden jeg har lagt unna ting jeg må “huske på”, og en gang i vinter fant jeg tilsammen 3000 kroner i leiligheten på forskjellige plasser. Helt utrolig!
070: Haike
Jeg haiket mye før! En gang gikk jeg og en kompis etter en litt øde vei. Vi hadde gått godt over halvveis til vår destinasjon, da en bil med noen ungdommer stoppet å spurte om ikke vi ville ha skyss. Jaja, vi hoppet inn i den lille bilen, og jeg tror sjåføren måtte snu først for å hente fart opp den lille bakken vi ble hentet på. Så da sitter vi i denne trange lille bilen mens sjåføren durer avgårde, og mister kontrollen på den lille bilen etter grusveien å rett og slett “bomper” ned i en grøft. Jeg sier bompe, for den tipper ikke, den bare gynger litt til en side og ned på hjulene igjen. Noe komisk og rart. Jeg og kameraten min går ut av bilen, og takker for haiken, og er nå enda lengre unna vår destinasjon enn når vi satt oss i bilen. Så haiking er bare tull, synes nå jeg.
20 punkter igjen! Jeg vet ikke om jeg må begynne å hale ut tiden litt nå, eller om jeg skal bare peise på! Men nå er det hvertfall en røyk og kanskje en kopp kaffe på timeplanen. Har virkelig fått sansen for kaffe! Jaja, bedre det enn å ha fått sansen for heroin fex, det er jo kjempedyrt!
Fortsettelse følger..100 ting du må gjøre før du dør del 9…
100 ting man må gjøre før man dør..Del 7
Jeg tror ikke jeg har levd et mer utagerende eller spennende liv enn andre. Jeg tror bare jeg er veldig flink å gripe tak i de små tingene. De små hendelsene og episodene, som er så viktige å ta med seg videre i livet.
Som sagt, har jeg begynt å blogge til fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør”, og er nå kommet til punkt
061: Stå opp før de andre
Jeg har alltid vært et D-menneske. Eventuelt et menneske uten døgnrytme og tidsperspektiv. Har jeg det gøy, kan jeg glemme av at jeg må sove, og er jeg ordentlig trøtt kan jeg sove i dagesvis.
Når jeg står opp ekstremt tidlig, har jeg en tendens til å være noe plagsom. Jeg våknet tidlig å ville at vennen min Bjørn Magnus Wilhelmsen skulle stå opp å gi meg kaffe. Jeg mener å huske at han hadde drukket dagen før, og mest sannsynlig ikke kom til å våkne av at jeg ringte.Så da begynte terroren. Jeg ringte og lot det ringe 2-3 ganger før jeg la på å ringte på nytt. Slik holdt jeg på lenge, før jeg begynte med sms…
“Bjørn?”
“Bjørn du sover vel ikke?”
“Bjørn skal ikke du stå opp nå Bjørn?”
“Bjørn jeg tror ikke du burde sove mer nå!”
“Bjørn?”
“Bjørn skal ikke vi drikke kaffe?”
“Bjørn du sover vel ikke NÅ Bjørn?”
“Bjørn, stå opp!”
“Bjørn nå synes jeg du skal stå opp altså”
“BJØRN?”
Etter noen timer ringer Bjørn og spør om jeg kjeder meg. Han hadde våknet til sikkert 20 sms, og 50 ubesvarte anrop, alle fra meg. Jeg svarte helt rolig og nonchalant “Jeg bare lurte på om ikke vi skulle drikke kaffe snart”.
062: Blokke ut tid
Døgnet har aldri nok timer, og hadde det fått flere, ville det heller ikke vært nok. Å planlegge og prioritere hva man skal bruke døgnets timer på, er en kunst. En kunst jeg desverre ikke forstår meg på. Jeg sier sjelden nei når folk vil ha meg med på noe.
Dette medfører gjerne en nogenlunde fortvilet Christin i det jeg innser at jeg har sagt ja til fire forskjellige personer, men samme klokkeslett. Å istedet for å forsøke forskyve noen, prøver jeg gjøre alt på rekordtid, og sier “Jeg er på tuuuuur!” når noen ringer for å etterlyse meg. Noen menneser lærer aldri, og jeg er en av de.
063: Slukke tørsten
Mitt første møte med strawberry daquiris fant sted i Tromsø by, en fuktig lørdagskveld. Denne drinken burde jo vært forbudt å servere, da det er rett og slett voksen-slush av farligste sort. Jeg forfulgte en brud, hoppet bortover gågata med helt fantastiske svev og hendene over hodet, og mange av Tromsøs innbyggere fikk ufrivillig tildelt uante mengder løkringer jeg hadde klart å plukke opp fra en Burger King sjappe. Mange biler fikk også bot under vindusviskerne i form av løkringer.
Jeg har noe dårlig oppmerksomhet, og har mange ganger problemer med å oppfatte hva folk sier om jeg ikke følger med. Jeg sto i kø til en uteplass, lettere bedugget og ekstremt godt humør, som vanlig. Når jeg kommer til døra, stopper dørvakten meg og sier noe jeg trodde var en fornærmelse. “KALLER DU MEG FEIT??!” brøler jeg av all min kraft og er på tur å innta ninja-modus, i det dørvakten blir stor i øya, synker litt sammen og noe spakt sier “jeg sa det var fullt, FULLT! Ikke feit!”. Stakkars mannen.
Når jeg akkurat hadde fått sertifikatet hadde jeg en periode på noen år da jeg ikke rørte alkohol. Men jeg kjørte bil ustanselig. Jeg var overalt, jeg kjørte til både oslo, sverige, og noenganger kjørte jeg en 10 mil omvei for å fylle bensin, bare for kjøreturen sin del. Men jeg var også sterkt avhengig av coca-cola, og jeg drakk opptil flere liter om dagen mens jeg kjørte. Min mor var alltid bekymret, og spurte titt og ofte om ikke jeg kom hjem, men jeg var altid så travelt opptatt med å kjøre bil. I ettertid forstår jeg hennes frustrasjon, men der og da, var det utrolig viktig at jeg fikk kjøre bil hele tiden. Jeg stoppet aldri bilen så og si, og den ene gangen jeg trodde jeg var ferdig å kjøre bil, sto bilen egentlig å bakket, mens jeg klarte låse dørene.
Heldigvis løste min far problemet med en bøtte varmt vann og litt ståltråd. Helt utrolig.
Men så var det min kjære mor da. Til slutt ringte hun meg og sier at jeg må slutte å kjøre bil litt, fordi hun har kjøpt mange flasker cola som er iskalde, og jeg må bare komme å drikke. Jeg blir skeptisk “Det er vel ikke cola light?” forsikrer jeg meg om for å ikke slutte kjøre bil unødvendig. Men brus fikk jeg, og når jeg hadde drukket opp to store flasker, kastet jeg meg bak rattet igjen. Jeg er jo håpløs egentlig!
064: Starte en bedrift
Dette har jeg aldri gjort, men jeg skrev en gang i tiden en litt gøyal arbeidssøknad til en venninne av meg..
Christin Mattilakken Røde
Drammensveien 69
9090 rihæb
Jeanette Bjerring
Home air 555
9545 svinefjordvik 13.04.10
SØKNAD PÅ STILLING SOM KICKASSMINISTER ELLER WHATEVER!
Jeg viser til søknaden på din nettbyside, og tillater meg herved å søke på denne.
Jeg er ei premiesimle på 24 fra verdens navle, altså Langfjord, som liker å bedrive dagene med
å stelle med hamsterfarmen min, og i tillegg utforske meg selv både seksuelt og lokalbedøvd.
Jeg aner ikke hva stillingen dreier seg om, jeg vet bare at jeg er den rette for jobben.
Jeg er ferdig med alt som heter arbeid fra tidligere arbeidsgivere, da jeg har enten rømt fra dem ifra andre land slik som mexico og colombia,men det var i henhold til min narkotikakartell liga leder stilling.
Jeg har også hatt jobb som leiemorder, men det å holde hender med kaldblodige drapsmenn var ikke helt meg, så jeg la arbeidsgiveren min i fryseren i en forlatt campinghytte langt nord for kirkenes.
Jeg har jobbet som hjernekirurg, men dette var før sykehusets ledelse fant ut at jeg faktisk ikke har noen medisinsk utdanning, og den egentlige grunnen til at jeg befant meg i operasjonssalen var fordi jeg lette etter et toalett. Det sier seg nesten selv at de ikke ønsket at dette skulle stå på CV’n min,men all erfaring er bra erfaring.
Jeg har også jobbet som mannlig stripper, noe som fungerte helt fint til den dagen en kunde som hadde betalt for en privat dans, plutselig ville ha lyset på under dansen, og så at den store manndommen min som strøyk han opp etter kjinnet faktisk var en Gilde røkt kjøttpølse som jeg ikke hadde klart på til middag dagen før.
Jeg er kanskje ikke den mest ærlige du finner, å om du går igjennom ei rekke på 450 stykker, så er jeg kanskje ikke blandt de 300 første ærlige heller, men når jeg er ærlig, ja da er jeg ærlig. Det har kostet meg to ekteskap, en jobb, fire bengalske hannkatter og retten til å hente ut reseptbelagt medisin. Men Jeg kan lyve så godt at du vil bli overbevist om at ærlighet egentlig aldri har vært noe særlig å bry seg om egentlig.
Humor har jeg heller aldri vært spesielt opptatt av, da jeg mener enhver latter eller antydning til smil kan lage en rynke på mitt ungdommelie ansikt,og jeg mener humor egentlig bare er oppfunnet for å irritere folk som prøver lese gode noveller på biblioteket i ro og mak. Blodig alvor er hjertets morsmål.
Når det kommer til ryddighet,så er det et fremmedord i mitt vokabular. Det tok meg tre dager å finne denne dataen, og det var bare for å leite på skrivebordet mitt, og for å finne de rette ordene til denne søknaden brukte jeg fire av mine beste år. Jeg mener rot gjenspeiler et rotete hode, og et rotete hode gjenspeiler en arbeidsom hjerne. En arbeidsom hjerne gjenspeiler en filosof i aktivitet, og en filosof i aktivitet gjenspeiler en dritings maur på ei strand i costa rica.
Jeg kan arbeide verken i team eller selvstendig, da jeg hater andre mennesker, inkludert meg selv, og mener at den eneste meningen som er rett er min egen,bortsett fra de gangene jeg er uenig meg med selv.
Den eneste utdanningen jeg har, er læren om urgammel giftig sopp som ikke vekser mer på jorda, med andre ord, totalt unyttig, og den eneste erfaringen jeg har kommer fra å stappe frukt oppi rompa. Men jeg har et nki studie i å legge opp gardiner.
Sosialkontoret har reddet meg mange ganger, men det har gata og ukritiske horekunder også. Penger er det nok av,det gjelds bare å vite hvordan man klarer arbeide minst mulig for mest mulig. Slik som politikerne.
Jeg har mange barn, men jeg tror jeg har klart å lure de fleste av dem så langt vekk fra meg at tore på spore må få utvidet sendetid på nrk for å klare å bringe alle tilbake til meg. Og siden nrk er en haug me orangutanger som liker å stikke fingern i rompa først å så i nesa, så er ikke det så sannsynlig.
Jeg er som sagt 24 år,den perfekte middelverdien på alderen du søker etter.
Nå tenker du sikkert, “hvorfor idet hele tatt søke når du er så lite kvalifisert til stillingen som overhodet mulig”, ja da skal jeg fortelle deg, uansett hva arbeidet måtte inneføre, så tror jeg at med meg ved din side, vil du konstant være overbevist om at det finnes ikke et menneske i denne verdenen som ville klart å gjøre jobben bedre enn deg selv, å du vil aldri tvile på dine kunnskaper eller talenter igjen. Du vil se at din egen innsats er det som egentlig har en betydning, og du vil ikke lengre kreve noe fra andre mennesker, annet enn at de ikke driter i buksa mens de sitter å eter, eller faker en orgasme på judotrening. Det jeg prøver å si, er at ansetter du meg,gjør du 20 andre lasaroner overflødig i det du ser at du kun trenger deg selv, og en stor kronidiot ved din side. Jeg tror vi hadde blitt et radarpar!
Jeg kan treffes hele tiden på telefon, med mindre jeg er opptatt me å wap’e youporn og onanere me et kneipbrød. Ser fram til å høre fra deg!
mvh
Mattiiiiiiii
PS: kan jeg få forskudd?
065: Skrive sin egen nekrolog
Jeg leste en gang en litt morsom vits.
Hva står det på gravstøtta til hypokonderen? “Jeg sa jo at jeg var syk!”
Christin Mattilakken Røde, 98 år, Langfjord, døde og kom forhåpentligvis til himmelen den 17 mai 2083, og hun etterlater seg 5 barn, 2 ildere og en symaskin betalt på kreditt.
Hun ble født i en sykebil på Sennalandet av sin mor, som sto for jobbingen under hele fødselen, men som ikke har noe med Christins død å gjøre.
Christin gikk ut av symaskinskolen med æresdiplom i 2030, og giftet seg med han som brøytet innkjørselen hennes, i langfjord kirke den 04.08 2040.
Christin var medlem av pennyklubben, og avbestilte aldri en eneste bok. Hun sto for 48 bråtebranner, og ble aldri dømt for noen av dem.
Hun var full av liv helt til hun ble død, og hennes største ønske var å bli begravd sammen med sin garasjeportåpner og siste nummer av Hjemmet.
Begravelsen vil finne sted i oppkjørselen hennes i Langfjord, og etterpå vil det bli servert boller og brus.
066: Være med på en fødsel
Jeg tåler ikke å se slike ting. Når jeg var liten begynte katta mi å føde. Jeg ringte etter veterinærer og sykebiler og hylte i telefonen at katta holdt på å føde, før jeg slengte på røret. Jeg sprang med saks rundt i huset i tilfelle jeg måtte hjelpe til, løftet katta opp i senga mi så den skulle ligge godt når den fødte. Dette ble ikke spesielt godt mottat av min mor. Katta og kattunger overlevde, og jeg satt igjen, stor i øynene med saksa tett inntil brystet.
Jeg ble med en gravid venninne på ultralyd. Helt utrolig merkelig. Ikke at hun var gravid, men å få se dette utydelige, noe forvirrende rabaldret på en skjerm, med fanatisk dunking som visstnok er hjertelyd. Det hele blir veldig surrealistisk og space-aktig.
Jeg ble utrolig dårlig å holdt på å svime av. Jeg gjør ikke min jobb som kvinne så veldig godt.
Jeg var heldigvis med på min egen fødsel, som jeg beskriver så godt jeg kan i punkt 001. Dette har blitt gjenfortalt til meg av andre, siden jeg ikke husker noe selv, og det er jo kjent at en fjær kan bli til fem høns. Så ta hele fødselen min med en klype salt, hvem vet, kanskje jeg ble sendt til jorden i en kapsel fra planeten zubba zubba bop bop, og er på jorden for å sanke inn sensitiv informasjon om planteplankton.
Nå er det en liten pause igjen, før jeg fortsetter på
100 ting å gjøre før du dør…del 8
😀
Matti
Evo
100 ting man må gjøre før man dør..Del 6
Som sagt, har jeg begynt å blogge til fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør”, og er nå kommet til punkt
057: Se nordlyset
Nordlyset er et fantastisk og fortryllende syn. Samene trodde visstnok at om man viftet med noe hvitt kom nordlyset og tok deg. Det trodde jeg selvfølgelig blindt på som barn, og det medførte at jeg sto å hylte som en gal på trappen og så opp mot nordlyset i det det så ut som det kom nærmere og nærmere.
Barndomshjemmet mitt ligger 50 meter fra hjemmet til søskenbarnet mitt som er 1 år yngre enn meg. Vi sprang over til hverandre rett som det var. Jeg er jo ekstremt mørkeredd og sprang gjerne mye fortere på kvelden enn på dagen når det var lyst. Min eldre bror var litt av en skøyer og fortalte meg og søskenbarnet mitt en horribel historie om at Djevelen selv bodde oppi skogen, og han var utstyrt med motorsag, og det var ingenting han elsket mer enn å komme ned fra skogen og drepe barn. Heldigvis er tydeligvis Djevelen utstyrt med en slags sikkerhetsbuffer. Broren min sa at om man ikke var ute mer enn 3 sekunder, ville ikke Djevelen med motorsaga nå å komme ned fra skogen for å drepe deg. Dette medførte jo at jeg og søskenbarnet mitt løp som gale mens vi telte lavt inni oss, og tårene trillet, og nervøse blikk ble kastet opp mot skogen idet vi klarte klore tak i håndtaket på ytterdøra.
Jeg synes kanskje ikke det er så forferdelig rart at jeg sover med lyset på, og er livredd mørket?
058: Se “les demoiselles d’avignon”
Det er et bilde av Picasso som selvfølgelig er kjempestygt. Fy faen, tilogmed JEG tegner finere på post it lapper når jeg prater i telefonen med nav! med blyanten i ræva å øya igjen. Nåvel, å overdrive er en kunst det og. Å male er gøy, men jeg kan ikke male noe som skal se ut som noe. En gang prøvde jeg male hvordan jeg hadde det. Bildet ble svart, selv om det va en av de fargene jeg ikke brukte.
Når jeg var liten lekte jeg og broren min “avis” på mitt rom. Det innebærte egentlig bare et slags trykkeri ved hjelp av maling og ark. Jeg ble derimot så ivrig at jeg malte gardinene i tillegg, til min fars store fortvilelse.
Når jeg fikk min første bil, en mercedes 190, kjøpte jeg to bokser lakk, og la meg i bilen med malingsrulle og pensler med alt av vinduer og dører lukket, og malte i timesvis. Her fikk alt gjennomgå. dørtrekk(!), dashbord,dører, tak etc etc. Når jeg åpnet døren, ramlet jeg ut, og følte meg noe diffus og svimmel. Jeg krøp bakkelangs tilbake til huset.
På videregående hadde en klassevenninne en gammel ford med stålfelger. Disse lakket jeg ivrig med en boks kromspray. Uten vaske først eller noe, så etterhvert som grus og sand ramlet av, ramlet også de nye fete kromstålfelgene av. Hengerfeste på min bil og buksa mi fikk også smake kromspray. Tekstil og kromspray er ingen bra kombo.
Jeg og en venn av meg som heter Magne, tok en gang og pimpet opp en mazda han hadde ved hjelp av en pakke elektrotape i ass. farger. Vi lagde viper-striper skrev “pussy wagon” i bakruta og andre fete detaljer. Det sier seg selv at dette var den råeste bilen i bygda så lenge det varte.
059: Konvertere
Når jeg var liten var jeg utrolig redd for å dø mens jeg sov. Jeg turte ikke ligge på rygg med hendene foldet på magen, i tilfelle Gud skulle ta feil av meg og en som var død, og da hente meg opp til himmelen.
Det ble mange våkenetter på meg og min mor!
Jeg ble aldri konfirmert, jeg sa til presten at i respekt for de troende ville jeg ikke lyve i kirken for pengenes del, ettersom jeg ikke selv trodde på Gud.
I ettertid har jeg følt meg litt dum da jeg stadigvekk tyr til å rope etter hjelp fra gud hver gang jeg er veldig mørkeredd eller spøkelsesredd.
Jeg har flere ganger bedt meg selv huske på å lære meg fadervår, men jeg glemmer det med en gang spøkelsestrusselen blir borte. Jeg skulle i tillegg hatt tak i nummeret til ghostbusters og en god exorsist i mange tilfeller.
Jeg tror at så mye rart som det er oppi hodet mitt, ville en religion i tillegg fått meg til å vippe av pinnen tenker jeg. Er nok best å ha troen på seg selv alt i alt!
060: Ta toget
Når jeg skulle hente en bil sørpå, tok jeg toget fra Gardermoen. Det jeg ikke visste, var at jeg var utrolig trøtt. Det kom som lyn fra klar himmel at jeg sovnet, for jeg er som regel redd for å sove foran fremmede. Jeg våknet av at en togmann spurte meg om jeg hadde tenkt meg langt avgårde, for her var siste stopp. Jeg ville ikke virke helt sesam stasjon, så jeg hoppet av etter en lang glose bannskap, stirret raskt på en togtabell som like så godt kunne vært en ukrainsk bruksanvisning til et røntgenapparat for bruk på gamle mokkasiner med smuglegods, hoppet i en drosje og endte opp med å betale 600 kroner ekstra for å komme til min destinasjon. Jeg tror aldri søvn har kostet meg så mye før. Man får jo et enkeltrom med frokost i en eller annen luguber bakgate i disse dager for den prisen.
Jeg kunne godt tenkt meg å ta toget en gang, og da mener jeg stjele det og ha det på plenen hjemme. Kanskje selge pølser eller stein fra en av vognene.
Nå er det natt for mattilakken 🙂
fortsetter i morgen med
100 ting man må gjøre før man dør..Del 7
fjordingen
Bil Babe
her smiler jeg med hele kroppen til kamera på den gamle bilen min.