Jeg tenker mye. Derfor lurer jeg på mye. Hvorfor kan ikke små barn spise honning? Hva er en tesla coil? Hvem tok steget for å spiste den første ananasen? Hvorfor klør extension fester noe så sykt? Hva skal jeg ha på meg på sensation? Og burde jeg evt bruke en uke på å slanke meg i forkant? Hvorfor har jeg ikke begynt på selvangivelsen? Og hvorfor kommer alle store regninger på en gang? Får jeg kreft i hodet av å sitte i nærheten av mobilt bredbånd brikken?

Når jeg var liten sa mamma alltid til meg at jeg ikke måtte begynne å røyke fordi man ble svart i  lungene. Hun advarte meg også mot kaffe, og påsto at man ble svart i magen. Men sa hun det til min bror og søster? For jeg er den eneste av oss tre som røyker, jeg drikker jo også kaffe, men hvorfor begynte ikke de to andre å røyke? Var jeg mer genetisk anlagt til å begynne å røyke? Hvorfor fungerte ikke mammas advarsler på meg? Søsteren min snuser. Nå bruker jeg avogtil å tenke “hvordan i all verden begynner man å snuse?” men prinsippet er vel det samme som å begynne å røyke. Vil jeg få et kortere liv enn mine søsken pga mine vaner, eller vil alle timene jeg bruker på å le veie opp for hver sigarett jeg tar?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå



Jeg husker den første røyken min. Jeg rullet en røyk for en venninne, og etterpå tvang hun meg å røyke den. Jeg ble helt grønn i trynet å ble sykt dårlig. Det var veldig rart å tenke på at noen ville ha det slik mange ganger for dagen i masse år.
Men jeg fant en pakke Pall Mall sigaretter i kjøkkenskapet hjemme, og hver dag tok jeg en sigarett, og syklet langt avgårde, gjemt inni en skog bak noen trær og steiner, og der satt jeg og røkte. Smaken i seg selv var ikke spesielt god, men det var noe med spenningen over at dette ikke var lov, jeg hadde tatt noe som ikke var mitt, og nå satt jeg og gjorde noe fryktelig hemmelig. Når Pall Mall pakken var tom, fortsatte jeg.
Kommer jeg til å dø av røyking? Kommer søsteren min til å dø av snusing? Er det mulig?

Det er nå 13 år siden jeg satt i den skogen å røkte på hemmelig vis, og det får meg til å heve det ene øyenbrynet mitt litt. Ikke mye, bare litt. Jeg har ikke en eneste gang forsøkt å slutte, og nå når jeg tenker over det, kommer jeg sikkert til helvete for å ha rekrutert andre mennesker inn i røykernes verden, og for å ha oppfordret folk som prøvde slutte å røyke, til heller å røyke mer.

Jeg er jo egentlig slem jo!

Som sagt har jeg begynt å blogge til Fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør” og er kommet til punkt

088: Fiske på Kola

Nå lo jeg litt, for jeg vet at kokain blir kalt for kola, eller cola?
Jeg er forferdelig glad i å fiske, men har aldri forsøkt å toppe det hele med kokain. Hvis det stemmer at man får en 15 minutter selvtillitsboost, så er det vel det ultimate fiskeri-dopet. Da spiller det ikke noen rolle hvor stor fisken er, for i din verden er det nok den råeste fisken i havet.
Kanskje det er der alle fiske-skrønene kommer fra? Der fisken bare blir større og større for hver gang noen forteller historien? Jeg begynner å se sammenhengen.

Men jeg hadde en periode da jeg fisket forferdelig mye. Det var utrolig mye oppdrettslaks å få på kroken, og jeg hadde akkurat lært å ta fisken av kroken på egenhånd uten å hyle og skjære grimaser mens armene så ut som de prøvde å få meg til å lette på egenhånd, og var derfor egnet til å fiske alene.
Jeg parkerte bilen noen meter fra der jeg sto og fisket, og hadde Bonnie Tyler på full guffe på anlegget klokka 4 på morgenen, alene. Fiskelykke, og i det tilfellet, uten kola.

089: Delta i apedans

Jeg har aldri vært noe til danser. Jeg har deltatt på to og et halvt swing-kurs. Da var jeg med min far, som veldig gjerne ønsket å lære å danse swing. Det var egentlig ganske morsomt, men jeg har bare turt å danse det i to tilfeller i ettertid.
Jeg begynte også på magedans, og da holdt jeg på å le meg ihjel av meg selv.

Veninna mi, Marie Bakke Johansen, har oppkalt en dans etter meg som hun visstnok brukte å “dra frem” på utesteder. Den berømte Christin dansen. Utgangsposisjon er å stå med beina i hoftebreddes avstand, ta et skritt bak med det ene beinet, legg til en heroinknekk i rygg, knær og nakke, løft knyttnever opp i hodehøyde, pek så ut begge pekefingre, og beveg armer opp og ned annenhver sin tur, snu deg og repeter. Dette skal utføres noe sakte, uavhengig av rytme ol. Fungerer som bare det!

Dagens gullkorn:
Husk: En ridder i skinnende rustning
kan fort vise seg å være en idiot i aluminiumsfolie

Dette har vært en bra dag 🙂 faktisk så bra at jeg vurderer å begynne å strikke for å roe mine egne gemytter. gemytter er et morsomt ord, litt usikker på dets betydning, men på en “uti vår hage” sketsj ba de folket roe gemyttene.  Jeg antar at det er vill peiving fordi man blir overopphisset over et tema mens man roper.

Men nå har jeg roet gemyttene nok til å sette meg foran tastaturet for å blogge litt til før jeg gir meg for dagen.
Så her kommer fortsettelsen på “100 ting å gjøre før du dør”

086: Menge seg med gutta

Jeg har alltid vært en av gutta, en slags guttejente. Men i senere tid har jeg fått fantastiske jentevenner som jeg setter utrolig pris på. De er av samme kaliber som meg, men det tok lang tid å finne dem. Før klarte jeg aldri helt være meg selv blandt jenter fordi de er utrolig kompliserte vesen. Enten likte jeg ikke dem, eller så likte ikke de meg, grunnet min noe uvanlige adferd.
Gutter er morsomme. Det er aldri noe dobbeltspill, eller slikt vissvass. Man kan være seg selv fult og helt, og de sier aldri saker og ting du må lese mellom linjene for å forstå. Liker de ikke det du sier eller gjør, så sier de ifra med en gang. Det er fantastisk å ha guttevenner 🙂

Min far er utrolig morsom. På langturer med trailer gjaldt det å finne noe å slå ihjel tid med, og jeg hadde investert i en båndopptaker, og førte både kaptein-logg og det hele. Jeg intervjuet også min far ved flere anledninger, og en gang spurte jeg han om han hadde noen gode råd å komme med. 
Han sa til meg at om jeg noen gang befant meg i skogen og var på tur å bli angrepet av bjørn, var det et par ting som kunne hjelpe meg å overleve. Først kunne jeg smøre meg i honning å stille meg i en sirkel av blåbær og bjørnebær og annet godt som bjørner hater, og da ville den mest sannsynlig skygge unna.
Hjalp ikke dette, så burde jeg gå etter bjørnens barn om mulig. da gjaldt det å dytte disse bjørneungene å slå de med kjepp mens bjørnemoren så på, for da ville hun mest sannsynlig bli så redd at hun ville løpe avgårde.
Jeg er skeptisk, men det kan kanskje ligge noe i disse tipsene.

Jeg har alltid lurt på hvordan en som har tatt kjønnskifte ser ut nedentil, men jeg tør ikke søke på bilder på nett siden det har blitt sånn datalagringsgreie, og jeg kanskje til slutt blir etterforsket av kripos, siden jeg har en tendens til å søke på mye rart på nett.

087: Ringe en spåkone

Jeg bruker å legge tarot kort. Synes dette er en bra måte å få litt guiding og perspektiv på saker og ting.
Men det var en slik alternativ messe her i Alta, og jeg og veninna mi Trine Furnes Jensen var jo selvfølgelig der. Det var et lokale på hotellet som var fyllt opp av synske mennesker og andre evner. idet jeg satt mine ben innefor døra, følte jeg meg ikke så høy i hatten og tenkte med en gang på alle mine mørke hemmeligheter som nå kunne leses av alle disse menneskene, og følte at hver gang noen så på meg, var det med et dømmende blikk.

Jeg betalte en dame 400 kroner for å..ja hva var det egentlig hun skulle? Fortelle meg om mitt liv? Hun holdt meg i hånden å ba meg lukke øynene, og slappe av. Jeg fikk en ubeskrivelig merkelig følelse, og det hele ble litt surrealistisk. Hun åpner øynene og sier “Jeg ser gitarstrenger”. Jeg tenkte med en gang på gitaren jeg kjøpte på impuls som jeg med en gang solgte, og så tenkte jeg på alle timene jeg hadde tilbakelagt på guitar hero til playstation, og tenkte at det var nå merkelig at hun skulle ta det opp, det kunne jo ikke være rett?

Så sier hun med øynene lukket ” Jeg ser gitarstrenger som strammes og strammes helt til de ryker”. Da var det nesten jeg slapp hånda hennes, for jeg husket bestemt at jeg ALDRI hadde forsøkt å stemme gitaren min, og at jeg garantert hadde husket det om gitarstrengene røk av, for det hadde gitarselgermannen advart meg om når jeg kjøpte gitaren, fordi den kunne bli bøyd om man strammet for mye. Jeg fikk følelsen at hun var helt på villspor, for den eneste andre gangen jeg hadde hatt noe med gitarstrenger å gjøre, var når jeg var 15 år, og en venn av meg fra Hasvik var i Alta i anledning UKM, og vi sto å herjet med noen gitarstrenger til gitaren hans.

Men det dreide seg ikke om verken gitaren jeg hadde kjøpt på impuls, guitar hero avhengigheten min eller noe annet som kunne dreie seg om selve instrumentet.
Denne synske damen fortalte meg i detalj hvordan livet mitt hadde vært, hendelser og situasjoner. Gitarstrengene var en metafor, og jeg satt igjen målløs. Det var helt sjukt og jeg var tilnærmet sjokkskadet.

Det var noe helt annet enn dyre spålinjer man kan ringe, eller spåkopper man lager selv for å spå seg en fremtid som gal gartner i brasil med hobbyer som voodo og linedance.

Kanskje jeg selv kan begynne spå? Istede for å spå i kaffegrugg kan jeg spå i søppel. Jeg tar en titt i min egen søppelpose og kommer fram til dette ved hjelp av mine synske evner:

Christin… Du er fantastisk dårlig å kildesortere. Du røyker utrolig mye, og har et enormt forbruk av sjokolade. Du hater å bruke kjøkkenklut, og bruker istedet metervis med papir som tar mye plass når hiver det i søpla. Du har ingen kunnskaper når det kommer til å brette melkekartonger, og du kaster mat fordi du har en “følelse” av at skinkepaken ikke kan være åpnet mer enn to dager før den er dårlig.
Du liker både egg og wok, og klarer aldri på et helt brød. Du er lat fordi du fyller søpla opp til posen er sprekkferdig før du går ut med den, i den tro at det er mindre innsatskrevende, selv om du vet du må laste over i en nypose og gå med to poser i stedet for en uansett.
Derfor vil jeg påstå at du er en stor optimist som aldri lærer av dine feil, og at du bruker mye penger unødvendig på mat, og at du rett og slett ikke har peiling på alt skrotet du putter i deg. Dessuten drikker du for mye brus, og vil mest sannsynlig ende opp som en feit 60 åring alene med en flammelakkert rullator, ha diabetes type 2, og kolestrolfattig kost. Du vil nærmest ramle i koma av innsatsen for å gå til postkassa og tilbake, og synge falskt med til hver eneste sang på beat for beat på nrk.

Hva mener du man bør gjøre før man dør?

Jeg hater å våkne sent. Jeg føler at jeg mister hele dagen, banner mens jeg ser for meg alt jeg kunne fått unnagjort, selv om jeg strengt tatt aldri gjør disse tingene når jeg våkner tidlig.

Så nå sitter jeg med kaffekoppen i hånda å er litt sur på meg selv. Og når jeg ser kaffen tenker jeg på alt det gode man kan ha til. Sjokolade, kjeks, belgisk vaffel, kaker, og tar meg selv i å le litt når jeg tenker på en diskusjon jeg hadde med min eks. Han synes jeg er rar, selv om han alltid understreker at det er på en positiv måte.
Vi så en film som het Land Of The Lost, med Will Ferrel, min yndlingsskuespiller, og i en av scenene kryper de gjennom ørkenen. Da utbryter jeg “åh, den sanden så ut som kjeks jo!”. Han sier at jeg synes jo alt jeg ser ligner på mat, og da kommer klassikeren “hva faen, synes du jeg er feit eller?!”
Jeg har jo selvfølgelig drap i blikket, men begynner å gapskratte da han sier “Nei det er ikke det jeg sier, men du sier at tv- bordet mitt ser ut som en kjeks, og taklampa mi ser ut som en mentos! Og nå sier du at sanden i filmen ligner på kjeks! Du synes jo alt ligner på mat!”
Joda jeg er glad i søtsaker, og har kanskje litt god fantasi når søtsuget nærmer seg.

Men tilbake til nåtiden 🙂 Jeg blogger som sagt til Fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør” og er nå kommet til punkt:

083: Gå inn i Kheopspyramiden

Hvordan skal jeg angripe dette? Jeg har aldri vært i nærheten av en pyramide, og strengt tatt har jeg ikke vært i nærheten av en trekant heller. Men jeg er racer på å lage mine egne fantastiske byggverk som mange ikke tør nærme seg, ikke engang når det dreier seg om mat.
Jeg har en vaffel spesial som kunne bragt fram like mange stirrende blikk som enhver pyramide, for de som har sett den reagerer med både forundrelse, avsky og nysjerrighet.
Min vaffel spesial lages slik: så mange vafler du tror du klarer på + noen til for å skape overvekt i magen, som deretter presser ned maten som er der, og lager plass til ennå mer mat. Vaflene smøres så med enten sjokoladesaus eller nugatti, legg på noen kuler is, gjerne litt banan og krem, hell over lønnesirup eller karamellsaus, legg på en ny vaffel, og bygg videre til du skremmer vettet av fastlegen din med alle karbohydratene. Spises med biffkniv og gaffel, og gjerne en kopp kaffe til. Kaffe er fantastisk når du spiser noe forferdelig søtt, fordi det virker som munnen nullstilles etter hver slurk, slik at du kan fortsette å nyte det søte hjerteinfarktet på fatet ditt. 
Kanskje min vaffel spesial på en måte er den moderne tids pyramide. Et fantastisk byggverk av mat som har tatt lang tid å bygge, krevd mye energi og fantasi, og inni skjuler det seg fantastiske skatter av den totale herligheten som ligger der, midt i kjøkkenørkenen, gyllenbrun og mystisk. men når du går inn i den, eller spiser den, utløses forbannelsen som ligger over slike godsaker, nemlig et mulig framtidig hjerteinfarkt, for høyt kolestrol og jæda jæda jæda. Du tar sjansen, uansett hva Kari Jaqueson sier.

084: Bygge en båt

Jeg kan jo ikke svømme med mindre jeg kjenner hav/ svømmebasseng bunnen med føttene. Gjør jeg ikke det, mister jeg alt jeg har lært av både crawl, brystsvømming og det hele. Da går jeg ned som en stein. Så oddsen for at jeg noengang skulle klart å bygge en båt som flyter er ikke sannsynlig.
Men jeg har en uvane med å brette papirbåter av alle kvitteringene jeg får tak i. Når jeg jobbet i butikk og det var fryktelig stille og det ikke var flere oppgaver og ta seg til der og da, begynte jeg med en slags indre konkurranse. Hvor små klarte jeg å brette disse båtene? Så da sitter jeg der og myser ned mot hendene med tunga på skrå ut av munnen og bretter så smått så smått. Dette ble jo til slutt en tvangslidelse jeg ikke klarte legge fra meg. Jeg tenkte på å brette båter hele tiden, og mengang en kunde ikke ville ha kvitteringen, brettet jeg en båt av den så snart jeg var alene. Til slutt klarte jeg ikke kaste de fineste båtene heller, jeg fargela de med markørtusj og tok vare på dem. Det sier seg selv at dette var på tur å bli et stort problem for meg, for om du har jobbet i butikk, vet du akkurat hvor mye kvitteringer dette dreier seg om. Og jeg må si at jeg tror ikke jeg var spesielt dårlig å brette, for det gikk ikke i veien for annet arbeid eller kunder. Jeg har ennå tendenser til å brette om jeg har litt smått papir liggende, så dette er faktisk farlig. Det er et problem som burde bli tatt alvorlig. Båtbrettings tvansgslidelse.

085: Gå en erindringstur

Jeg ble sittende å tenke nå, har jeg egentlig gått spesielt mye tur? Jo jeg har vel det. Men har noen av de egentlig betydd noe, eller hatt noen form for innvirkning? Og da kom jeg på to turer.
Her i Alta har vi en slags ordning som kalles tre topper tror jeg. Du går opp tre topper, stempler et kort, og får en t-skjorte med den überfete logoen av noen fjell og teksten “Jeg var på alle toppene” eller noe i den duren. Jeg bestemte meg for å gå disse toppene, og det endte jo opp med at jeg gikk opp og ned flere ganger daglig i flere uker. Jeg satt på toppen sammen med hunden min og likte stillheten og utsikten og brukte freden og roen til å tenke over tingenes tilstand. På dette tidspunktet skrantet også forholdet jeg var i, og det ble slutt den  sommeren.
Alle jeg kjente skulle drikke St hansaften, noe jeg ikke var i humør til. Jeg bestemte meg for å gå opp en av disse toppene akkurat den kvelden for å sitte der å fundere litt. En jeg var blitt kjent med nokså nylig da, bestemte seg for å droppe festen for å bli med meg å gå. Det var utrolig fint, helt stille og rolig, bare to venner på en topp som satt å pratet om alt mellom himmel og jord.

En annen gang måtte jeg gå i 4 timer for å komme meg hjem fra et nach jeg hadde vært på. Venninna mi pratet i telefonen med han som skulle hente oss, men når han ikke forsto veiforklaringen hun gav ham, ble hun så sint at hun slang på røret og det endte opp med at vi måtte gå. Jeg husker at jeg stoppet opp å så på en snegle som krøyp over den våte asfalten. Jeg løftet den opp og satt den på den andre siden. Nå er jeg usikker på om jeg egentlig gjorde den en tjeneste, eller gjorde veikryssingen til et helvete.

Nå må jeg ordne meg mer kaffe og en røyk før jeg fortsetter 🙂

I mens kan dere jo se om dere drar kjensel på personen på bildet fra Alteidet 🙂 svarer du rett vinner du to søppelsekker med tomgods.



Jeg og søsteren min Silje Røde begynte diskutere denne blogginga mi. Jeg er veldig fersk i dette faget og har vært rask å spørre mine nærmeste om hva de synes, ros og ris o.l

Bildet over er søstra mi på jobb som sheriff i Kvænangen.

Søstra mi syntes dette opplegget var bra, og syntes det var koselig å kunne mimre til glemte barndomshendelser. Vi diskuterte hva bloggen kunne handle om når jeg var ferdig med boka jeg blogger til, og det hersker ingen tvil om at vi to er av samme kjøtt og blod, for å si det på den måten.
Først og fremst fikk jeg beskjed om å legge ut oppskrift på bananbrød, dette måtte jeg egenhendig stjele fra en annen blogg, for det mente søstreren min var bloggeradferd nr.1 Så her kommer oppskrift på bananbrød da!



Ingredienser:
125 g mykt smør
175 g sukker
2 store egg
3 bananer
100 g valnøttkjerner
200g sement
250 g hvetemel,
blandet med ½ ts salt,
½ ts natron,
1 ts bakepulver og
1 ts kanel

Fremgangsmåte:
Pisk smør og sukker sammen. Tilsett et egg om gangen, og bland inn skrelte ikke for finmosede bananer. Dryss inn sement. Grovhakk nøttekjerner og bland dem inn sammen med melblandingen. Deigen has i en smurt formkakeform (1 liter) og settes inn i 175 grader varm ovn. Steketiden er ca. 1 time. Prøv med en pinne.

Bildet og alt har jeg stjelt selv, og har tilogmed lagt inn en egen ingrediens for å gjøre brødet til mitt eget. Klarer du å finne den?

Så foreslo hun at jeg skulle begynne med eksperimenter. Egentlig besto disse eksperimentene av ting hun lurte på selv, men som jeg faktisk har prøvd ut for lenge siden på egenhånd, grunnet mangel på impulskontroll.

Eksperiment Egg
Varme et egg i mikro.
Om du varmer opp et egg i mikroen vil det etter kort tid eksplodere og du må vaske mikroen noe så inni helvete.

Eksperiment melkekos
Koke melk i vannkoker med “frittstående” varmeelement
Melken brenner seg fast overalt
Kjøp ny vannkoker

Nettopp akkurat nå har jeg lært å legge bilde sammen med innlegget og er kjempefornøyd!
Bak pannen ligger sannelig hjernen på lur. I morgen vil fortsettelsen på “100 ting å gjøre før du dør” bli lagt ut, men dette var et litt morsomt innbrekk, avbrekk.
God lesning 🙂

chillin blogger

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mattilakken, the strong blogger

Som sagt, har jeg begynt å blogge til fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør”, og er nå kommet til punkt

080 Vende verden ryggen

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ja dette har jeg sannelig gjort mange ganger! Noen ganger mindre planlagt enn andre.  Jeg har flere ganger kuttet ut både telefon og internett og rett og slett gått inn i “stealth-mode”. Usynlig for omverdenen. Noe frustrerende for familie og venner som kan gå månedsvis uten å høre fra meg.
Dette minner meg på at jeg har et par julegaver på soverommet til noen i nær familie som mest sannsynlig ikke har hørt fra meg siden oktober.
Men poenget er at jeg er som en boomerang, Jeg kommer mest sannsynlig tilbake, like fort som jeg forsvant.

Jeg har mange ganger drømt om å si opp alle kontoer, avslutte alle abonnement, kjøpe meg en annen identitet og rømme til et land å starte på nytt. Men da vil jeg være noe helt annet. Foreksempel en kjempeskummel pølsemaker i Italia som driver pengeinnkrevning på bakrommet, en sinnsyk professor i USA som kjøper alien kroppsdeler fra korrupte folk fra Area 51, for å lagge space-lapskaus. Kanskje jeg kunne blitt kostholdsekspert i afrika? Eller ha et fantastisk lite gartneri i Sibir kombinert med pølsebod og dagspa?
Jeg kunne kanskje blitt skuespiller for så å lide av en alvorlig identitetsforstyrrelse som fikk meg buret inne på et galehjem der jeg til slutt utførte lobotomi på meg selv og foret biter av hjernen min til rotter i den tro at denne typen hjerneoverføring kunne få rottene til å forstå at de måtte låse opp døren til cellen min og slippe meg ut, men når hjernesnacksen ble tatt ut av hodet mitt endte jeg opp som en siklende tulling som gjorde at gulvet ble så glatt at jeg skle på det og knakk nakken. Kanskje jeg bare skal være fornøyd med den jeg er, det kunne tross alt vært mye verre.

081: Se verden før den forsvinner

Min råkule pappa kjører langtransport, og da har man fått se store deler av verden. Jeg har vært med på fantastiske turer til tyskland, danmark, england og sverige fex. Jeg har kjørt hele Norge, hele Sverige, og det er ingenting som er mer spennende enn å se nye steder.
Jeg kunne tenkt meg å reise til USA for å se utvalget i matvarebutikker. Det er egentlig bare det som interesserer meg med USA. Jeg vil til Italia for å se en ordentlig mafia, og jeg vil til…hmm..hvor det nå enn er eskimoene holder til. Helsinki. Jeg er ganske dårlig geografisk anlagt, og har trodd at Praha var hovedstaden i Egypt. Men så har jeg jo også trodd at elgen var hann-reinsdyret. Jeg trodde alle reinsdyrene var hunkjønn med andre ord. Nå vet jeg jo bedre.
Før snakket jeg mye om å reise tilbake i tid. Når jeg var liten samlet jeg skruer og muttere etter veikanten for å få nok deler til å bygge en tidsmaskin. Planen på den tiden var å reise tilbake i tid for å hente meg en dinosaur jeg skulle kalle Leif Bjarne. Man kan jo undres om ikke kreativitetsnivået i mitt hode var en smule høyt. Det ble desverre ikke noen tidsmaskin eller dinosaur, men jeg har hatt gullfisk. Det var en skuffende opplevelse.

082: Finne et dikt

Det står vel i den store “hvordan være jente” boka at når man er forelsket gjelder det å finne mest mulig klisjete dikt og rim man kan gravere inn i husvegger med kniv for å bevise sin kjærlighet ovenfor partneren. Jeg skal innrømme at jeg har sanket inn min kvote med dikt, men ikke risset de inn med kniv eller lignende. Det fineste diktet jeg noengang har lest, er det diktet om fotsporene i sanden. Det syntes jeg var veldig fint, men det er egentlig hemmelig at jeg synes noen dikt er fine, for det strider med imaget mitt. 
Kanskje jeg må lage mitt eget dikt for anledningen?

“Blålys”
Åh du blinkende bredbåndsbrikke
Det blå lyset får meg til å klikke
Du tror det er så lett
Å slippe unna fordi du gir meg internett

Men den gang ei!
For blir jeg ordentlig lei
Ja da knuser jeg deg

Jeg ser at hormonene mine ennå regjerer ganske kraftig her. Får prøve på nytt!

“Überstygg brunette finner mening”

En langstrakt slette
En überstygg brunette

Hun kaster kongler på trær
Men hun har grå stær
Så egentlig kaster hun stein på en manns tær

Hun tar fram en mobil
men hun er senil
så egentlig holder hun en lekebil

Hun prøver å ringe kontoret
som egentlig består av en gameboy og stuebordet

Det svarer ikke, hva?
Alt i alt blir hun ganske glad
for å være ute føltes riktig bra

Hun selger hus og hjem
ja tilogmed sin undulat som er slem

Nå kan hun bo i en skog
å livnære seg på å dytte brøyteplog

en überstygg brunette
ligger fornøyd å banner på en slette.

hmm.. Jeg ser et slags premenstruelt mønster.

“Til Pms”

Kjære pms
Du er virkelig ikke noe tess
Jeg føler meg ikke i mitt ess
Jeg blir sur og rar
Bedre å være føre var
Snart alle mine venner drar!

Jeg er så sur og slem
Jeg burde ikke forlate mitt hjem!
Freser høyt og skriker brått
det er like før en eller annen blir slått

Jeg drikker saft og spiser snop
mens alle rundt meg vil gi meg dop
De sier
“det er bedre om hun er i koma”
“Enten det eller midt i Roma!”

“Jeg mener ikke være ufin,
jeg vil rett og slett ikke ha morfin!”

For pms må da alle ha,
selv om ikke alle takler det like bra
Om en uke eller to
Er jeg atter snill og god

Så ikke lås meg inne
Jeg skal prøve kontrollere sinnet

🙂 🙂

Som sagt, har jeg begynt å blogge til fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør”, og er nå kommet til punkt

076: Søke ensomheten

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg har med vilje latt være å blogge den siste uken grunnet min månedlige periode, også kalt “helvetesuken”. Jeg er et skummelt tilfelle av de som reagerer på de hormonelle endringene i kroppen. Jeg gråter, ler og brøler i samme setning. Dette medfører noe variert materiale som ikke alltid egner seg for offentligheten. Ja jeg skremmer meg selv enkelte ganger. Jeg har tatt meg selv i å brøle “HOLD FOR FAEN KJEFT!!” til en reklame for smertestillende på tv, ledd av tomme rullestoler, ja det meste.

Da synes jeg det er fint å være for meg selv så jeg fortsatt har venner når uka er over.

Men jeg trives i mitt eget selskap. Jeg ler høyt av mine egne vitser, tanker og ideer, og kan pusle i timesvis med mitt eget. Å kunne trekke seg tilbake å bare være for seg selv er en luksus ikke alle har.
De fleste lange bilturer foretrekker jeg å gjøre alene. Det er fantastisk å kjøre bil å reflektere over tingenes tilstand.
Når jeg fikk en av mine første menstruasjoner trakk jeg meg tilbake fra alt i ca en uke. All tiden jeg da hadde for hånden brukte jeg til å studere kvinneanatomi og hvordan alt fungerer, og tegnet store skisser. Men dette var med et mål for øyet, nemlig å finne hvilken del av kroppen som måtte forsvinne for å stoppe alle fremtidige menstruasjoner. Nå har jeg nå lært å leve med dette blødningshelvetet, selv om jeg titt og ofte leter etter smutthull. Jeg begynte på p- plaster og utsatte menstruasjonen i månedsvis, noe som igjen medførte at jeg på et punkt anså meg selv som steine-hakke-gal. Jeg tror jeg vet hvor filmen Exorcisten fikk sin inspirasjon fra. Jeg var så redd på et tidspunkt at jeg fikk satt inn kopperspiral for å komme unna alle hormonprevansjonene.
Så nå er jeg bare sinnsyk en gang i måneden, og da holder jeg meg unna folk, for deres og mitt eget beste.

077: Blind date

Min første ordentlige kjærest møtte jeg gjennom en venninne av meg. Vi bodde ikke på samme plass, så det ble telefon date etter telefon date. Vi ble sammen uten å ha møtt hverandre. Vi fikk venninnen vår til å vise hverandre bilder av oss. Jeg syntes han var kjekk, men han hadde visst en litt annen formening om meg. “Hun er ikke det styggeste jeg har sett..” var hans kommentar.
Jeg har sett litt på “dating i mørket” på nrk, og synes mange ganger folk er helt latterlige. Uten å ha sett hverandre føler de mange ganger at de har møtt en helt fantastisk sjel, men straks de får se vedkommende rømmer de med kofferten på slep og vil ikke møtes.

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av utseendet. Jeg lider av “den stygge andungen symptomet”. Man ser ikke spesielt bra ut, eller har ikke selvtilliten til en som ser bra ut, og utvikler derfor en spennende personlighet for å kunne appellere til sine medmennesker.

Utseendet til det motsatte kjønn er sjeldent og/ eller aldri det jeg går etter når jeg skal date noen. Nå har det ikke vært en spesielt vanlig tradisjon å gå på blind dates for meg eller venner av meg, men jeg tror ikke det er det dummeste man kan finne på.
Jeg har møtt mange utrolig mange mennesker som ser sykt bra ut, men bare blir styggere og styggere jo mer de prater, og deres personlighet kommer fram.
Og samme andre vei, så har jeg møtt mange mennesker som ikke er av den sorten man kanskje ser etter to ganger når de går forbi, men som blir finere og finere jo mer man er sammen med de.

Jeg og en venn av meg som var ute på byen ville sitte, men det var forferdelig fullt overalt. Men ved et bord der det satt to stykker var det to stoler ledig. Vi fikk sitte, og samtalen kom igang. Det visste seg at herremannen over bordet var fra Tyrkia og var gift med den norske, nokså søte voksne damen ved siden av.
Jeg fikk høre historien om hvordan de møttes, og det hele var nokså søtt og litt grønt-kort aktig, men allikevel, hun virket helt oppslukt. De spurte om jeg og vennen min var sammen, og da begynte vi å lyge.
Joda, vi hadde møttes i den samme baren vi satt i der og da for noen år tilbake og ble forelsket ved første blikk. Vi levde oss inn i historien og holdt rundt hverandre og gestikulerte mens vi pratet. Han fortalte at han hadde stått i baren og sett på meg mens han holdt hånden opp foran munnen sin i en “V” form og bevegde tunga opp og ned imellom fingrene, og da var jeg solgt.
Vi bablet i vei om at vi skulle gifte oss i syden eller på bondegård, og det hele ble veldig surrealistisk og fjernt, men de trodde visst hvert ord vi sa. Morsomt å lure folk på fest.

Jeg har også lurt en jente på en fest til å tro at jeg var adoptert. Hun hadde i forkant bemerket hvor lik jeg og søsteren min  var. Det syntes jo jeg var rart siden vi ikke var i slekt. Jeg sa jeg var adoptert fra coloumbia, og da sier hun ” Men du er jo så lys!” og da sa jeg gravalvorlig at jeg var albino coloumbianer, og kunne ikke være i sollys. Hun var stor i øynene og spurte om mitt liv som adoptert samtidig som venninna mi holder på å le seg fordervet av denne jenta som gikk på løgnen min.

078: Leve av naturen

I fjor sommer hadde jeg en kjæreste som var utrolig glad i å fiske. Han elsket å være med til fjorden jeg er fra, og der brukte han timesvis på å ro ut å sette garn hver dag. Han brukte flere dager på å studere flo og fjære og plukket på det garnet dag og natt.
Han fikk jo mye fisk i dette garnet, og det førte til at jeg lagde fiskesuppe av laks, stekt laks, ovnsbakt laks etc gjerne på en og samme dag.
Det viklet seg inn en del krabber i dette garnet, og disse slo han til mos med årene i båten, for det var visst umulig å få de løs på et mer humant vis. Jeg syntes jo utrolig synd i disse krabbene og skulle vise hvordan man tok livet av de på et ordentlig vis. Krabben lå på rygg med garn overalt rundt seg og jeg knivstakk den. Da den i refleks trekte alle beina inn mot kroppen, fikk jeg panikk, og knivstakk den på samme plass en 18-20 ganger mens jeg hylte utrolig høyt og nærmest sprellet i den lille båten. Jeg sitter å kliper i kniven og puster høyt med store øyne og ser ned på krabba mens kjæresten min sier med en noe sarkastisk tone
” Ja det så jo mye mer humant ut..”

079: Slippe katten fri

Jeg og dyr er jo verdens merkeligste kombinasjon. Jeg skulle lage et utebur til min søsters kanin, noe som endte opp med at han stakk av never to be seen again. Hun ble forferdelig lei seg, men jeg fortalte henne en fantastisk historie om at jeg hadde sett kaninen hennes Totto løpe fornøyd i skogen sammen med en hare og noen svarte kanin/hare unger, så jeg regnet med at han hadde det kjempebra. Hun slo seg til ro med dette, men har fortalt i voksen alder at jo eldre hun ble, jo mer forsto hun at dette mest sannsynlig ikke stemte helt.

Søstra mi kjøpte seg også en hamster, som jeg tok over. Lite visste jeg at den var gravid, og krestet ut 6 hamsterbarn, og spiste den ene. Mamma ble sprø av alle hamstrene etterhvert og kastet hele buret ut. Jeg gikk ut og så ikke noen hamstre, så jeg tror de lever i skogen og har fått nye hamsterbarn med andre villhamstre.
Han jeg var sammen med når jeg skaffet meg hunden min Evo, ble litt lei seg da katten vi hadde på forhånd stakk av etter første møte med den nye valpen i huset. i månedsvis satt han mat ut på trappen til katta som nektet å komme tilbake. Men jeg forsto det sånn at katta hadde flyttet inn hos en eldre dame i nabolaget. I et bokollektiv kanskje.

Men nå er det tid for dagens gjøremål, og må fortsette på neste punkt, som kanskje blir noe omfattende, i neste runde.

Blir veldig glad for kommentarer, har fått mange fine hittil 🙂

piiiiss outside 🙂

en av mange grunner til at jeg ikke drikker så ofte er at jeg tydeligvis blir ukritisk til hvem eller i dette tilfellet HVA jeg kliner med.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse