Om det er min sosiale angst, eller min overanalyserende hjerne som jobber på spreng når jeg er på handletur vites ikke,men jeg synes det er helt utrolig jævlig å kjøpe dopapir og kaviar. Disse to stakkarslige, nokså hverdagslige varene får meg rett og slett til å freake ut sånn smått.

Jeg synes rett og slett det er flaut og stå foran hyllene med toalettpapir, og når jeg tar en pakke, tar jeg aldri mer enn en 6-pakning med papir, og passer på at det ikke er av det billigste eller dyreste. Ingenting som kan tyde på uvanlig toalettaktivitet. Jeg prøver å legge det diskret i handlevogna, slik at det ikke vekker reaksjoner hos andre, og jeg HATER å måtte bære det synlig når jeg har betalt i kassa. Det føles ikke rett å putte kun en pakke toalettpapir i en handlepose, men det føles ikke rett heller å gå å bære på det under armen.

Jeg vet at alle driter, og at de fleste velger nok 3-lags lambi framfor gamle aviser, og jeg vet at de fleste mest sannsynlig skaffer seg lambi’en sin på en dagligvarebutikk, da jeg har mine tvil om at det finnes noen form for toalettpapir-svartebørsmarked.

Men hadde det ikke vært herlig da? Å kunne smyge seg inn i en mørk bakgate å få favoritt-tørken din kjempebillig fra en skummel mann med altfor mye papir under jakka?

Jeg liker brødskive med egg og kaviar.

Men jeg synes kaviar er nokså flaut å kjøpe. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg har hørt noen kalle en kvinnes underliv for “kaviarkrysset”, noe jeg syntes var helt forferdelig. Jeg har også hørt noen kalle kaviar for “torskeabort”. Nå er ikke den siste noe som ville stoppet meg fra å kjøpe kaviar sånn generelt, men kaviar er noe jeg har vansker for å plukke opp å legge på handledisken i butikken.

Jeg tror de fleste fiskeprodukter i butikken skremmer meg litt, fordi jeg ikke vil assossieres med fisk. Jeg skal stoppe der, og gå å skylle ut hårfargen som nå holder på å etse seg gjennom kraniet og bleke de 45 hjernecellene som ligger på lur.

Dette var et par av mine merkelige shopping- fobier, og jeg har maange. Har du noe du får fnatt av å måtte kjøpe i butikken?

Og så bruker jeg 30 sekunder av tiden din på å fortelle atter en gang at jeg blir utrolig glad om du stemmer på meg i FHM’s forsidejakt. Det gjør du ved å gå inn på http://mobile.fhm.no/contests/23?contestant=984#contestant_984_item og stemme på Christin 🙂 hei å hå og god helg!:)

Ja her for noen uker siden åpnet jeg en mail der det sto at jeg var trukket ut til å være blandt de 50 man kan stemme på i fhms forsidejakt. De ti som får flest stemmer kommer på forsiden av fhm. Så man kan jo trygt si at jeg ble en smule gira av dette og holdt på å spøle rundt. Jeg trodde også at jeg kom til å bare få fire stemmer, og at alle var fra meg. Men med støtte fra de på facebook og kanskje de som leser bloggen min så blir det nok litt mer enn 4 stemmer totalt. Så tusen takk 🙂

Her er link om du ønsker å gå inn og se, og stemme 🙂

Så stem på  Christin fra Langfjord 😀

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

http://mobile.fhm.no/contests/23?contestant=984#contestant_984_item

I et normalt monogamt forhold, består gjerne helheten av to personer. En mann og en kvinne, to kvinner eller to menn. Alt ettersom hvilken legning man har. Men nå skal jeg ta for meg et normalt, heterofilt, monogamt forhold mellom en mann og en kvinne.
Alt starter med flørt, litt desperate sjekketriks, forsiktig knisete kroppskontakt, før det hele braker løs i infernalsk hånd-holding og åpenbar kjæreste-kontakt på offentlige plasser.
Så avanserer man kanskje fra å være glade i hverandre, til å elske hverandre, til å “jeg kaldkveler den jæveln som måtte prøve seg på deg når jeg er borte!”.
Kjærligheten har mange stadier, og alle er spennende på sin måte. Spenningen med å flytte sammen, spenningen ved å skalle hodet i veggen når du finner tomme melkepakker i kjøleskapet, ps3 ledninger og spill overalt, og spenningen han får ved å vite nøyaktig hvilke bind du må ha når du har mensen, og hvorfor det er så viktig at du har tamponger fra forskjellige merker, hva lactal egentlig er, og hvorfor du blir et monster av den ustabile hormontilførselen i mini-piller og p-piller.
Ja spenningen med å vite absolutt ALT om hverandre.
 Jeg har alltid sett for meg at i det kjæresten min går inn etter meg på toalettet når jeg har gjort nummer to, er magien over i forholdet. Da er det downhill etter det.
Men tilogmed jeg kan ta feil. Det viser seg at det er menneskelig med drittlukt. Alle mennesker driter, og det er sjelden vare med kvinner som driter regnbuer og fiser vanilje, lavendel og m&m. Jeg er ikke alene om vond dritlukt.
Nå skulle ikke dette innlegget handle om vond dritlukt, men det kan jo hende det finnes en som meg der ute som trenger å høre at kvinner og menn er ganske likestilte på luktefronten.

Å bo sammen gir en trygghet menneskjehjernen kan like. Forutsigbarheten og tryggheten gjør at mange kanskje ikke lenger trenger være spesielt forelsket i partneren, og nå kommer til stadiet der de begynner ta hverandre for gitt.

men så er det de som trives godt sammen, som ikke tar hverandre for gitt, som stadig oppdager nye sider ved hverandre og forelske seg i. Som kommer nærmere og nærmere hverandre, til man nesten smelter sammen til et enkelt individ, og går rundt som et slags siamesisk kjærestepar.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå er det klart at muligheten til et nytt stadie i forholdet åpner seg. Her vil mange vurdere valgene sine. “Vi har det jo så sabla bra som to, hvorfor ikke involvere en tredjepart?” her får nok mange seg en med flathanda over ansiktet, idet forslaget hørtes ut som en invitasjon til en trekant med en venn/venninne. Men jeg tenker nå på en tredjepart iform av en hund, eller kanskje tilogmed et barn.
Lykken ved å skape et barn sammen, man kan ødsle sin kjærlighet over, som også binder alle tre sammen for livet.

I verste fall kan også en tredjepart som plutselig kommer inn i livet være at en av partene utvikler schizofreni. Det å være så mye sammen med hverandre at hjernen tilslutt utvikler en personlighet ekstra. Nå vil den partneren med to personligheter være noe uberegnelig og vanskelig å forholde seg til i forhold til før, og forholdet blir brått noe ustabilt, og kanskje ikke like lykkelig som før. Men her igjen kan den motsatte parten i forholdet utvikle schizofreni som en forsvarsmekanisme, i frykt for å bli overmannet av den schizofrene partneren, og voila; man har to nye å forholde seg til, uten hjelp av hund eller barn. Dette kan ha vært med på å styrke forholdet enda mer, og gir nå mange spennende variasjoner fremover. Dobbelt så moro!
Schizofreni gir deg en ny vri!

Jeg liker friheten med blogging. Det er ikke i det hele tatt som å skrive på skolen, der du måtte følge oppsettet til en novelle, leserinnlegg, formelle brev, kåseri og så videre. På en blogg trenger faktisk ikke overskriften og selve innlegget å ha noen som helst sammenheng. Jeg kan sette et ord jeg synes er morsomt å si som tittel for dagens innlegg. Nemlig “friksjonskoeffisent”. Jeg vet hva ordet betyr, men den eneste grunnen til at jeg liker det, er fordi det er morsomt å si det. Akkurat som aubergine er et morsomt ord. “Løpsk lastebildekk” kan være vanskelig å si om du er meget oppspilt og prater fort.

Jeg har begynt å trene nå. Styrke. På det lokale treningsstudioet, som egentlig er et bomberom på ungdomsskolen fyllt opp med treningsapparater, speil og plastblomster. Jeg synes det er kjempebra, man får et nøkkelkort å kan trene når som helst. Og med en treningsnarkoman som kjæreste så har jeg personlig trener også. Så nå følger jeg hans opplegg, men med forbehold om at jeg må roe ned treningen om jeg blir for muskuløs.

Og da måtte jeg le. Har du lest bloggen min fra april til nå, ville du nok ha sett mine tendenser når det kommer til trening. Jeg starter iherdig opp med en treningsform, det være seg capoeira, zumba, pilates, styrke, eller hva det måtte være, og innen en måned er jeg tilbake på sofaen igjen og gjør det jeg kan best. Røyker og drikker brus, med hånda langt ned i buksa “bundy-style”.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne gangen håper jeg kjæresten min er en smule mer viljesterk enn meg, og bokstavelig talt sliter meg etter leddene inn i bilen og ned trappa på “Spensti”, og kaster manualene i trynet på meg så jeg faktisk gjør noe.

Men nå kjære leser, frister den muskuløse armkroken til kjæresten min nokså mye, og jeg skal ligge kose meg der til trøttheten overmanner meg, tvinger meg i seng, langt inn i drømmeland, og sender meg uthvilt inn i en ny uke med arbeid og trening, og forhåpentligvis, et nytt blogginnlegg snarest.

Håper du har hatt en flott helg, og at uka som kommer gir deg mye gratis porno og gratisprøver på såpe.

Et bilde av hvor koselig trening ikke kan være.

Følg med på spennende innlegg om hvordan du totaltfucker til 1-2-3 cupcakes, ender opp på legevakta etter forspill med typen, og andre a4 situasjoner til a4 mennesker.

Ble du nysjerrig på hva friksjonskoeffisent er?

http://no.wikipedia.org/wiki/Friksjon

Det er litt morsomt å logge inn på mailen min å få kommentarer fra bloggen om at det er lenge siden jeg har oppdatert. Ja jeg vet jeg har vært sløv, men jeg har rett og slett vært i en annen verden.

Kanskje tilogmed i et paralellt univers, der jeg har vandret rundt i min egen lille elskovsboble. 

Ja for hva skjer? Jo, jeg har jo funnet meg en kjæreste, endelig, og det går jo så det suser. Vi er like vi to, så vi er venner på samme tid, noe som betyr mye moro, og mye sex. 

Jeg har hatt så mye sex i det siste, at jeg har hatt problemer med å ikke gå hjulbeint, musklene er så slitne at enkelte måter å bevege beinet på er umulig. Jeg har vondt i armer og ben, og ryggen er helt ødelagt. Jeg er sliten, og klarer såvidt å fungere normalt i hverdagen, men det er da en liten pris å betale for fullkommen sesx.

Dette er kanskje litt vel ærlig, og ret frem, men nå er ikke jeg kjent for å være så veldig diskret. Min stakkars kjæreste har også vært nervøs for hva jeg kom til å finne på å si med tanke på bloggen min, men da måtte jeg forklare han dette..

For meg er det helt naturlig å prate om sex, har jeg sex, så snakker jeg om det på lik linje som jeg snakker om bilen min, problemene jeg har, og ting jeg opplever. Jeg MÅ faktisk fortelle om det. 

Venninne mine vet at dette er utrolig viktig for meg, og jeg utrrykker gjerne min glede og mine følelser nettopp gjennom sex. Jeg hørte en gang i tiden at har du dårlig sex, teller det 70% av forholdet, og er det bra teller det 10%. Det kan kanskje stemme, men for meg er det litt 70%/70%. 

Det er jo heller ingen nedtur at gutten er 5 år yngre enn meg, noe som jeg mener gjør han litt villere enn vanlig, Har du en annen oppfatning av alder/lyst?

Alt jeg vet er at fortsetter det slik er jeg nok nødt til å legge om bloggen min til en sex-spalte, istedet for randome tanker som angår meg.

Jeg skal forresten begynne blogge for onlinemagasinet ( omag.no) og dette gleder jeg meg veldig til.

Jeg er litt avhengig av å blogge etter en rød tråd elelr hva man skal si, så jeg ikke føler at det blir litt tanketømming, så jeg sliter litt der. Blogget som sagt til boka 100 ting å gjøre før du dør, og en meget kort periode blogget jeg om kunsten å tenke positivt.

Jeg har vurdert å lage en slags “dagens sang” og blogge rundt tanker jeg får rundt sangen jeg hører der og da, fordi musikk får meg alltid i forskjellig humør, alt ettter hvilke minner og tanker som dukker opp.

Håper du fortsatt ramler innom i ny og ne, hvem vet, kanskje jeg har skrevet noe som underholder deg noen minutter 🙂

Denne låta er så utrolig herlig!

jeg har hatt den på repeat de siste to dagene, og jeg simpelten elsker den. “Det hakke nåkka nåkka nåkka nåkka å siii!”

Jeg liker den så godt at jeg har den som ringetone, som dørklokkelyd, og når jeg ikke tar telefonen, sier mobilsvarern min “Æ hakke nåkka nåkka nåkka å si!”

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg og søsteren min Silje, startet ut på tur forrige mandag, for da skulle vi “tette høla” i hjertet mitt. På Jømna ventet en nydelig tispe av rasen “Boxweiler”, altså boxer og rotweiler, og i Oppdal skulle jeg hente meg en crossfirhjuling.

Og siden vi tross alt skulle så langt, så kunne vi likegodt kjøre litt lengre! Vi bestemte oss for å ta turen helt ned til Gøteborg og svippe innom Liseberg. Men pappan vårs, bekymret som han er, syntes Gøteborg var altfor langt unna, og han fortalte at Liseberg var en nokså skummel plass, der det skjedde mange ulykker. Så halvveis bestemte vi oss for å svinge til Stockholm i stedet for, og bare dra innom Grôna Lund. Men når vi hadde kommet oss til stocholm og tatt inn på hotell, fant vi ut at, vi blir sikkert like surrete i hodet av noen øl, som vi gjør av et par karuseller.

Så da la vi hele fornøyelsesparken på hylla, og shoppet heller som gale, og rundet av kvelden med noen herlige Corona, mens vi herjet og hojet på en liten pub som vi fant ut var 5 hakk råere enn alle uteplassene i Stochkolm tilsammen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tok vanvittig med bilder hele turen, men disse må jeg legge ut i et eget innlegg, fordi de er så mange, og så vimsete som jeg er, frykter jeg at jeg kanskje roter det til om jeg begynner nå.

Været hele veien var utrolig flott, med varme og solskinn, noe som fort ble uutholdelig i peugeoten til pappa, som forøvrig ikke har aircondition. Når det var 30 varmegrader ute, kjente vi det godt for å si det sånn.

Etter en pit stop på hotell i Stockholm, stresset vi videre, for da skulle vi til Fredrikstad og hente en tilhenger som jeg skulle ha firhjulingen oppi. I Fredrikstad møtte vi på Jim Fredrik og Jonas, men jeg tror kanskje Jonas var litt sjenert, så han gjemte seg i buskene mens vi sto å herjet med Jim Fredrik, som ikke ville ta oss med på mcdonalds fordi han ikke likte kjøre i byen.

Så da ble vi dritsur og dro derifra. Jeg hadde jo aldri kjørt med henger før, så jeg begynte planlegge kjøringen min mer nøye. Selvfølgelig kjørte jeg svinmasse feil, men nå var det mer strategisk feilkjøring. Jeg kunne med andre ord snu, uten å måtte rygge.

På tur til Jømna lærte jeg meg å rygge med henger, da jeg kuket meg inn på en eiendom som så ut til å ende i et sort hull i universet, så da var det bare for meg å lære meg å rygge på flekken. Det tok ca 5 minutter, så satt jeg inne med viten nok til å starte min egen kjøreskole.

Vi kom fram til den hyggelige damen med de ELLEVE valpene, hest, katt, og fjøs, og her ble vi tilbudt soveplass i tillegg til valpen. Jeg blir gjerne utålmodig når jeg kjører bil, så det ble ikke noe hviling på oss, jeg la valpen på fanget og suste avgårdet. Så lurte gps’n meg inn på en traktorvei over et par fjell, der jeg ikke kan tenke meg at noe annet levende menneske har ferdes på omlag 20 år. Skilt om butikk var merket “kolonial”, og veien minte mest om dassen til mesta etter julebord.  Men siden jeg tross alt hadde karret meg opp på dette monsterelendige opplegget av en fjellvei, kunne jeg likegodt karre meg ned igjen også. På denne turen som jeg ikke er sikker på hvor lang tid den tok, dels grunnet min twilight zone opplevelse, og dels grunnet tretthet, nådde jeg å oppleve alle fire årstidene, og det meste av forskjellige værforhold og veiforhold. For å si det sånn, så turte jeg ikke stoppe i frykt for å aldri slippe der i fra.

Vi slapp unna med livet i behold, og kom oss til Oppdal. Der ventet vi på han som skulle overrekke meg en firhjuling av crosseste sort, så vi rullet i gresset med nyvalpen, og fikk hvilt oss litt. Han med firhjulingen kom, og det virket som faren til denne unge karen var mer ivrig i forhold til kjøring, crossing, lyd og diverse enn selve eieren. Faren startet den og spølte litt på grusen, mens jeg sto spent som en apeunge tilbake, og ville bare skynte meg hjem å kjøre firhjuling.

De hjalp oss å knyte den fast på hengern, og så kjørte vi videre. Inni sverige igjen, løsnet firhjulingen fra båndene, og jeg og Silje ble stående som to idioter å prøve å knyte den fast igjen. Da tenkte jeg at “herregud, to kvinnfolk på tur, det kan utnyttes”. Så vi vinket på et par karer, og en av dem kom bort. Vi fortalte fortvilt at vi hadde ikke sjangs og få festet firhjulingen for egen hånd, ettersom vi hadde mest lyst å bare knyte en stor sløyfe rundt den. Denne snille mannen hjalp oss, og vi suste avgårdet igjen med godt mot.

stroppebandene løsnet forsåvidt ennå en gang, men når vi knøyt dem fast selv, holdt det hele veien hjem. Så selvgjort er velgjort :p

Vi var hjemme fredag, og da var det litt testing av firhjulingen og mye kosing og dulling med valpen, som forøvrig skal hete Lexie, før jeg sov hele helga, og var ikke helt back on track før i går. Man blir jo helt slagen av å kjøre 450 mil, nesten uten søvn, bare fordi jeg er utålmodig å ville hjem.

Nå skal det jo også sies at jeg var litt utålmodig fordi det ventet en kar på meg i Alta, som jeg har falt litt for, for å si det mildt. Å da blilr man gjerne litt ivrig etter å komme seg hjem 😉

Så nå skal jeg gå å vekke han med et kjyss å rive han med meg på butikken i burfjord å kjøpe masse kaker å iskaffe, og så kjøre litt firhjuling. Håper du har en flott sommer!

Jeg har ikke blogget mye i det siste, grunnen til det er vel at min verden ble snudd kjapt på hode, for så å stupe kråke tilbake til utgangsposisjon.

Først var det vel den evige stavmikserhistorien om en ekskjæreste som man prøver få et forhold til å fungere med. Men noen ganger fungerer ting bare ikke, uansett hvor mye man prøver, så da var vi helt ferdige med hverandre. Dette var jo selvfølgelig ikke noe særlig for noen av oss.

Så ble bilen min rygget i fronten og så jo totalt herja ut. Dette var litt trist. Så skjedde det mest jævlige jeg noensinne har vært med på.

Jeg var hjemme hos familien min, som jeg ofte er, og sto ute å plukket opp restene etter hovedlykta på bilen, mens bikja sprang rundt meg og lekte, som vanlig. Min far og hans hund, kom ut og så hva vi holdte på med, noe som heller ikke er uvanlig. Plutselig, ut av det blå, renner min og min fars hund i hverandre, og dette er ikke som andre ganger da det er et advarende bjeff så er det over, nå er det ramme alvor. Min hund holder rett og slett på å slite ansiktet av min fars hund, og både jeg og min far blir skrekkslagen. Hva faen skal vi gjøre, begge elsker sin hund, begge ser at hundene nå er midt inne i noe som ikke kommer til å avsluttes før den ene mest sannsynlig ikke reiser seg igjen, og man føler seg hjelpesløs.

I panikk brøler jeg at min far må slå hunden min for at han skal slippe, og jeg ser at han er helt livredd og lei seg, og ting går veldig fort, helt til jeg stikker henda inn i munnen på min hund og river opp, for å få løs kjinnet til min fars hund.

Vi hiver hundene i hver vårs bil for å kjøre til dyrelege klokka 1 på natta, og jeg vet at jeg ikke får ta med min hund hjem. Den en timers lange kjøreturen gråter jeg ustanselig, og klarer nesten ikke se hvor jeg kjører.

Hver gang jeg ser på Evo som sitter i passasjersetet, opphisset og rufsete, men nysjerrig på hvor vi skal, holder jeg på å kveles av min egen gråt, mens jeg tenker på de 2 årene jeg har hatt han.

Fra jeg hentet han i Wilhelmina i Sverige, da han hylte hele den lange kjøreturen hjem om jeg ikke hadde han på fanget, de morsomme lydene han lagde når han ble oppspilt, eller når han sang med hver gang jeg sang høyt. Da han ville holde meg i hånden når vi kjørte bil, og når vi lå i sengen for å sove, og jeg lå holdt rundt han. Alle de tunge stundene mine alene, når Evo lå trofast med hodet på låret mitt for å trøste, og alle gangene vi skulle gå tur i bånd, da han stolt leide båndet sitt selv, og trippet fornøyd bortover.

Men nå var det over, jeg skulle ikke få holde rundt Evo mer, slik jeg hadde gjort bare noen få timer før. Han skulle ikke kose med meg eller irritere meg, og han skulle ikke spise mer av interiøret i bilen min.

Inne hos dyrlegen fikk han sprøyta, mens jeg tenkte på at jeg kunne flyttet til en øde øy, bare for å få beholde han, bare leve alene der ingenting kunne gjøre at ting måtte ende slik.

Jeg tviholdt rundt Evoen min mens han sovnet i fanget mitt, og jeg gråt som jeg aldri har gjort før.



Så for å runde det av, vil jeg bare si, sov godt min søte, fantastiske lille kamerat. Du var der når jeg trengte en venn, og du var der når jeg trengte kos, og du var den mest fantastiske hunden jeg har vært i nærheten av. Takk for årene vi hadde sammen, og jeg vil alltid elske deg lille venn. Jeg savner deg.

Jeg har måttet late som om Evo bare er borte hos noen andre, for å ikke begynne gråte konstant. Jeg klarer ikke egentlig tanken på at min lille kompis skal være borte for godt. Og min far mener at jeg må ha en ny hund, for ikke å unngå hunder resten av livet mitt. Så da fant vi en ny hund. En blanding av boxer og rotweiler, som jeg og søstra mi skal hente sørpå nå til uka. Og samtidig plukker vi opp en cross firhjuling, så jeg skal ha noe å leke med.

Jeg avslutter her for denne gang.

En nokså regnfull, kald, varm, våt og tørr juli morgen, sitter jeg hjemme i Langfjord å bannes over hva som kunne vært og hvor det som har vært har blitt av, og om det var verdt det. Når ser du sikkert ut som et spørsmålstegn, men av alle tegnene på tastaturet, synes jeg faktisk at det er et av de mest praktiske og fineste å se på.

Jeg har i det siste hatt så mye uflaks at jeg vil prøve å snu det om til ren og skjær lykke og skal nå bruke min ninja teknikk til å snu alt om her direkte på bloggen

HO

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

HAAA

HAYA

Først ble jeg huket inn av politiet fordi jeg prøvde å smugle to svensker inn i Norge. Jeg fikk beskjed om at dette ikke var det samme som trafficking, men fikk allikevel 200 kroner i bot for dårlig holdning. Så jeg må begynne å gå med rett rygg heretter.

Så mistet jeg bankkortet ned på gulvet, og da kjente jeg at legetimen nærmet seg med stormskritt.

Ikke bare landet bankkortet på gulvet, jeg måtte bøye meg ned å plukke det opp, å når jeg gjorde det, ble jeg bitt av en spekkhogger som gjemte seg under en av flisene på kjøkkenet.

Jeg ble fraktet i all hast til nærmeste meieri, der de melket meg tørr for eventuelle spekkhogger gifter som kan medføre massiv hjernesvikt på onsdager, og dårlig signal på riks tv.

Jeg har forøvrig også satset alle mine penger på et nytt firma jeg har startet opp, som ble lagt ned like fort. Det var et firma som produserte ostehøvler for venstrehendte. Nå er det jo slik at ingen tydeligvis tør å stå frem som venstrehendte mer, og det må da være derfor firmaet gikk konk.

Men jeg gir aldri opp, tydeligvis. Nå er jeg på skattejakt rundt stuebordet, og kartet er merket med en X, og der skal skatten ligge. Jeg synes det er upraktisk at man må oppsøke en eks for å finne skatten.

så jeg orker ikke lete etter skatten mer. Jeg får håpe jeg får tilbake skatten av ligningskontoret i stedet for.

Dette ordtaket påstår at så lenge du har en fin rumpe, så vil alt være bra.

Men hva med oss andre, som kanskje ikke har fått utlevert en brazilian ass, eller lignende?

Jeg har lastet ned zumba, 30 days shred, en eller annen “but but,brazilian but” video fra det store cyberspace, og brent på plate, så jeg kan trene meg opp til den perfekte kropp og rumpe hjemme i min egen stue. Hva gjør man ikke for å få det bra i livet?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skulle egentlig si at det har vært litt lenge mellom hvert blogginnlegg om dagene, fordi jeg har hatt det så travelt. Men jeg må bli flinkere å legge igjen noen spor etter meg, for jeg finner ut at jeg har flere og flere faste lesere av bloggen, noe som gjorde meg enormt glad.

For nå spiller det ikke noen rolle lengre å komme høyt på blogglistene, eller trekke til seg mest mulig lesere. Det at jeg faktisk skriver slik at folk vender tilbake hit for å lese mer, er noe som har gjort meg så stolt, glad og takknemlig.

og så kom jeg på at i forrige uke, nådde jeg aldri oppdatere deg på hva som skjedde uka før der. Hvis det fortsetter slik, så er det ikke lenge før jeg oppdaterer deg på eldgammel historie, fordi jeg henger så etter med skrivinga.  Så jeg får lynraskt oppdatere deg på uka før forrige uke jeg skulle oppdatere i forrige uke…

Helga før forrige uke var jeg som sagt i hammerfest på bomp comp. Det var veldig gøy, og jeg skreiv litt om det i forrige innlegg.

Så følte jeg meg veldig singel, noe jeg ikke takler, så jeg skreiv melding til eksen min hver dag, og hver dag sa jeg at jeg skulle slutte å plage han med meldingene mine. Det er rart det der, når man blir enig om at ikke ting lengre funker mellom hverandre, så får man så lyst på eksen som man aldri har hatt. Eller kanskje det bare gjelder meg.

Nok om det, jeg hadde en stund i forveien av hele denne begivenhetsrike uken, sendt inn noen bilder til et firma som heter Modelfactory. Jeg ble kalt inn til testshoot den torsdagen, og bestemte meg for å ta fly fra Tromsø til oslo på onsdag, da dette viste seg å bli ca 4000 kr billigere enn å ta fly fra Alta. Men her kommer det store “aberet”..

4 mil fra tromsø, kommer blålysa på bak meg i det jeg holder på å kjøre forbi en bil.. Jeg hyler som en gal, da jeg er livredd politiet, jeg står på bremsa, blir helt skrekkslagen, mister kontrollen over pusten, armene og bena, og rister som en gal.

De ber meg kjøre til siden, ber meg pent om å sette meg inn i bilen deres, og jeg får da vite at de har gjennomsnittsmålt meg i ei 60 sone til rundt 83-84 km/t. De sa ingenting på at jeg kjørte forbi bilen foran i ca 115-120 i en 90 sone? Merkelig. Uansett, denne lille hendelsen ga meg to prikker ekstra på førerkortet, og en pen liten bot på 6500 kroner. Jeg snufset og gråt i politibilen, da politimannen i setet foran meg snur seg og sier “Du og jeg har da møtt hverandre før. I en 60-sone i Vadsø..! Du kjører jo ikke noe roligere!”

Da var det bare å tørke tårene, og mumle fram et nei, før jeg gikk tilbake i min bil. Man kan vel si at jeg kjørte noenlunde sakte resten av veien, mens jeg forbannet tenkte at det hadde alt i alt vært billigere å fly fra Alta likevel.

Jeg fikk vært en snartur hos Adelene, en herlig venninne av meg i Tromsø, før jeg stresset til flyplassen. Vel fremme i Oslo, dro jeg til Marie, atter en herlig veninne.

Jeg hadde på forhånd avtalt å dra til Marie, for hun skulle hjelpe meg med sminke og hår før jeg skulle på shooten. Hun er utdannet make up artist, og utsatte sine planer for å hjelpe meg, så TUSEN takk Marie, du er helt herlig 🙂

På et av mine tidligere innlegg, vurderte jeg jo å kjøpe clip on hair extensions. Det hadde jeg altså bestilt, og hadde med meg i bagen til Oslo, sammen med masse undertøy og sko til shooten.

Torsdagen kom, og Marie friserte, sminket, pudret og kostet, tuperte og stelte meg etter alle kunstens regler. Det eneste jeg hadde trengt å gjøre selv, var å barbere legger og…hmm…ja du fatter skissa, og smøre meg med selvbruning.

Jeg og Marie dro for å møte fotografen, og vi dro til en kjempefin strand med en brygge, og der skulle bildene tas. Jeg måtte da skifte til det medbrakte undertøyet i skogen, og klarte tryne skikkelig idet jeg prøvde å diskret skli på meg ei knallrosa blondetruse. Jeg kom skrattende ned fra skogen, og fortalte hva som hadde skjedd. Det neste undertøysettet skiftet jeg på brygga for å unngå å drepe meg sjøl alene i skogen, og jeg valgte å bruke en teknikk som jeg lærte av Mr.Bean som ung. Kle på seg truse, mens man har truse på. Dette gikk smertefritt, og jeg var nogenlunde imponert selv.

Når shooten var over, var det bare å skynte seg til flyplassen og komme seg hjem igjen. Det var faktisk bare såvidt jeg nådde flyet, fordi en person hadde begått selvmord med å hoppe på flytogbanen, så alle flytogene var innstilt. Nokså grusomt når sånt skjer.

Når jeg var kommet hjem, fikk jeg link til alle bildene fra shooten, og et skjema der jeg fikk se hvordan ting hadde gått. Jeg fikk tilbud om å bli Model factory Glamourmodell, og jeg ble jo kjempeglad, selvfølgelig. Jeg skreiv under kontrakten og sendte den inn.

Og så måtte jeg jo si til Marie noe som var litt koselig, og det var at jeg fikk full score på sminken, som hun hadde stått for 🙂 Så henne skal jeg bruke ved alle anledningene jeg får 🙂

For å ikke bryte noen av reglene fra fotografen, kan jeg ikke legge ut noen bilder fra shooten, før jeg har fått mine kopier, så med en gang jeg får de, så skal de legges ut her, og bare her 🙂 “eksklusivt” 😉

Jeg tror jeg sier det er bra med oppdatering for forrige forrigesuke! Så blir neste innlegg om noe helt annet 🙂

Takk for at du leste, kom gjerne igjen 🙂