mattilakken Happy Hyperactive Hobo? Fjording med for mye fritid og internett-tilkobling

02.08.2011 kl. 17:42

Jeg og søsteren min Silje, startet ut på tur forrige mandag, for da skulle vi “tette høla” i hjertet mitt. På Jømna ventet en nydelig tispe av rasen “Boxweiler”, altså boxer og rotweiler, og i Oppdal skulle jeg hente meg en crossfirhjuling.

Og siden vi tross alt skulle så langt, så kunne vi likegodt kjøre litt lengre! Vi bestemte oss for å ta turen helt ned til Gøteborg og svippe innom Liseberg. Men pappan vårs, bekymret som han er, syntes Gøteborg var altfor langt unna, og han fortalte at Liseberg var en nokså skummel plass, der det skjedde mange ulykker. Så halvveis bestemte vi oss for å svinge til Stockholm i stedet for, og bare dra innom Grôna Lund. Men når vi hadde kommet oss til stocholm og tatt inn på hotell, fant vi ut at, vi blir sikkert like surrete i hodet av noen øl, som vi gjør av et par karuseller.

Så da la vi hele fornøyelsesparken på hylla, og shoppet heller som gale, og rundet av kvelden med noen herlige Corona, mens vi herjet og hojet på en liten pub som vi fant ut var 5 hakk råere enn alle uteplassene i Stochkolm tilsammen.

Jeg tok vanvittig med bilder hele turen, men disse må jeg legge ut i et eget innlegg, fordi de er så mange, og så vimsete som jeg er, frykter jeg at jeg kanskje roter det til om jeg begynner nå.

Været hele veien var utrolig flott, med varme og solskinn, noe som fort ble uutholdelig i peugeoten til pappa, som forøvrig ikke har aircondition. Når det var 30 varmegrader ute, kjente vi det godt for å si det sånn.

Etter en pit stop på hotell i Stockholm, stresset vi videre, for da skulle vi til Fredrikstad og hente en tilhenger som jeg skulle ha firhjulingen oppi. I Fredrikstad møtte vi på Jim Fredrik og Jonas, men jeg tror kanskje Jonas var litt sjenert, så han gjemte seg i buskene mens vi sto å herjet med Jim Fredrik, som ikke ville ta oss med på mcdonalds fordi han ikke likte kjøre i byen.

Så da ble vi dritsur og dro derifra. Jeg hadde jo aldri kjørt med henger før, så jeg begynte planlegge kjøringen min mer nøye. Selvfølgelig kjørte jeg svinmasse feil, men nå var det mer strategisk feilkjøring. Jeg kunne med andre ord snu, uten å måtte rygge.

På tur til Jømna lærte jeg meg å rygge med henger, da jeg kuket meg inn på en eiendom som så ut til å ende i et sort hull i universet, så da var det bare for meg å lære meg å rygge på flekken. Det tok ca 5 minutter, så satt jeg inne med viten nok til å starte min egen kjøreskole.

Vi kom fram til den hyggelige damen med de ELLEVE valpene, hest, katt, og fjøs, og her ble vi tilbudt soveplass i tillegg til valpen. Jeg blir gjerne utålmodig når jeg kjører bil, så det ble ikke noe hviling på oss, jeg la valpen på fanget og suste avgårdet. Så lurte gps’n meg inn på en traktorvei over et par fjell, der jeg ikke kan tenke meg at noe annet levende menneske har ferdes på omlag 20 år. Skilt om butikk var merket “kolonial”, og veien minte mest om dassen til mesta etter julebord. Men siden jeg tross alt hadde karret meg opp på dette monsterelendige opplegget av en fjellvei, kunne jeg likegodt karre meg ned igjen også. På denne turen som jeg ikke er sikker på hvor lang tid den tok, dels grunnet min twilight zone opplevelse, og dels grunnet tretthet, nådde jeg å oppleve alle fire årstidene, og det meste av forskjellige værforhold og veiforhold. For å si det sånn, så turte jeg ikke stoppe i frykt for å aldri slippe der i fra.

Vi slapp unna med livet i behold, og kom oss til Oppdal. Der ventet vi på han som skulle overrekke meg en firhjuling av crosseste sort, så vi rullet i gresset med nyvalpen, og fikk hvilt oss litt. Han med firhjulingen kom, og det virket som faren til denne unge karen var mer ivrig i forhold til kjøring, crossing, lyd og diverse enn selve eieren. Faren startet den og spølte litt på grusen, mens jeg sto spent som en apeunge tilbake, og ville bare skynte meg hjem å kjøre firhjuling.

De hjalp oss å knyte den fast på hengern, og så kjørte vi videre. Inni sverige igjen, løsnet firhjulingen fra båndene, og jeg og Silje ble stående som to idioter å prøve å knyte den fast igjen. Da tenkte jeg at “herregud, to kvinnfolk på tur, det kan utnyttes”. Så vi vinket på et par karer, og en av dem kom bort. Vi fortalte fortvilt at vi hadde ikke sjangs og få festet firhjulingen for egen hånd, ettersom vi hadde mest lyst å bare knyte en stor sløyfe rundt den. Denne snille mannen hjalp oss, og vi suste avgårdet igjen med godt mot.

stroppebandene løsnet forsåvidt ennå en gang, men når vi knøyt dem fast selv, holdt det hele veien hjem. Så selvgjort er velgjort :p

Vi var hjemme fredag, og da var det litt testing av firhjulingen og mye kosing og dulling med valpen, som forøvrig skal hete Lexie, før jeg sov hele helga, og var ikke helt back on track før i går. Man blir jo helt slagen av å kjøre 450 mil, nesten uten søvn, bare fordi jeg er utålmodig å ville hjem.

Nå skal det jo også sies at jeg var litt utålmodig fordi det ventet en kar på meg i Alta, som jeg har falt litt for, for å si det mildt. Å da blilr man gjerne litt ivrig etter å komme seg hjem 😉

Så nå skal jeg gå å vekke han med et kjyss å rive han med meg på butikken i burfjord å kjøpe masse kaker å iskaffe, og så kjøre litt firhjuling. Håper du har en flott sommer!

Når verden vender ryggen til deg, og så snur seg 180 grader

24.07.2011 kl. 01:04

Jeg har ikke blogget mye i det siste, grunnen til det er vel at min verden ble snudd kjapt på hode, for så å stupe kråke tilbake til utgangsposisjon.

Først var det vel den evige stavmikserhistorien om en ekskjæreste som man prøver få et forhold til å fungere med. Men noen ganger fungerer ting bare ikke, uansett hvor mye man prøver, så da var vi helt ferdige med hverandre. Dette var jo selvfølgelig ikke noe særlig for noen av oss.

Så ble bilen min rygget i fronten og så jo totalt herja ut. Dette var litt trist. Så skjedde det mest jævlige jeg noensinne har vært med på.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg var hjemme hos familien min, som jeg ofte er, og sto ute å plukket opp restene etter hovedlykta på bilen, mens bikja sprang rundt meg og lekte, som vanlig. Min far og hans hund, kom ut og så hva vi holdte på med, noe som heller ikke er uvanlig. Plutselig, ut av det blå, renner min og min fars hund i hverandre, og dette er ikke som andre ganger da det er et advarende bjeff så er det over, nå er det ramme alvor. Min hund holder rett og slett på å slite ansiktet av min fars hund, og både jeg og min far blir skrekkslagen. Hva faen skal vi gjøre, begge elsker sin hund, begge ser at hundene nå er midt inne i noe som ikke kommer til å avsluttes før den ene mest sannsynlig ikke reiser seg igjen, og man føler seg hjelpesløs.

I panikk brøler jeg at min far må slå hunden min for at han skal slippe, og jeg ser at han er helt livredd og lei seg, og ting går veldig fort, helt til jeg stikker henda inn i munnen på min hund og river opp, for å få løs kjinnet til min fars hund.

Vi hiver hundene i hver vårs bil for å kjøre til dyrelege klokka 1 på natta, og jeg vet at jeg ikke får ta med min hund hjem. Den en timers lange kjøreturen gråter jeg ustanselig, og klarer nesten ikke se hvor jeg kjører.

Hver gang jeg ser på Evo som sitter i passasjersetet, opphisset og rufsete, men nysjerrig på hvor vi skal, holder jeg på å kveles av min egen gråt, mens jeg tenker på de 2 årene jeg har hatt han.

Fra jeg hentet han i Wilhelmina i Sverige, da han hylte hele den lange kjøreturen hjem om jeg ikke hadde han på fanget, de morsomme lydene han lagde når han ble oppspilt, eller når han sang med hver gang jeg sang høyt. Da han ville holde meg i hånden når vi kjørte bil, og når vi lå i sengen for å sove, og jeg lå holdt rundt han. Alle de tunge stundene mine alene, når Evo lå trofast med hodet på låret mitt for å trøste, og alle gangene vi skulle gå tur i bånd, da han stolt leide båndet sitt selv, og trippet fornøyd bortover.

Men nå var det over, jeg skulle ikke få holde rundt Evo mer, slik jeg hadde gjort bare noen få timer før. Han skulle ikke kose med meg eller irritere meg, og han skulle ikke spise mer av interiøret i bilen min.

Inne hos dyrlegen fikk han sprøyta, mens jeg tenkte på at jeg kunne flyttet til en øde øy, bare for å få beholde han, bare leve alene der ingenting kunne gjøre at ting måtte ende slik.

Jeg tviholdt rundt Evoen min mens han sovnet i fanget mitt, og jeg gråt som jeg aldri har gjort før.

Så for å runde det av, vil jeg bare si, sov godt min søte, fantastiske lille kamerat. Du var der når jeg trengte en venn, og du var der når jeg trengte kos, og du var den mest fantastiske hunden jeg har vært i nærheten av. Takk for årene vi hadde sammen, og jeg vil alltid elske deg lille venn. Jeg savner deg.

Jeg har måttet late som om Evo bare er borte hos noen andre, for å ikke begynne gråte konstant. Jeg klarer ikke egentlig tanken på at min lille kompis skal være borte for godt. Og min far mener at jeg må ha en ny hund, for ikke å unngå hunder resten av livet mitt. Så da fant vi en ny hund. En blanding av boxer og rotweiler, som jeg og søstra mi skal hente sørpå nå til uka. Og samtidig plukker vi opp en cross firhjuling, så jeg skal ha noe å leke med.

Jeg avslutter her for denne gang.

Gamle sko surrer mest

10.07.2011 kl. 08:51

En nokså regnfull, kald, varm, våt og tørr juli morgen, sitter jeg hjemme i Langfjord å bannes over hva som kunne vært og hvor det som har vært har blitt av, og om det var verdt det. Når ser du sikkert ut som et spørsmålstegn, men av alle tegnene på tastaturet, synes jeg faktisk at det er et av de mest praktiske og fineste å se på.

Jeg har i det siste hatt så mye uflaks at jeg vil prøve å snu det om til ren og skjær lykke og skal nå bruke min ninja teknikk til å snu alt om her direkte på bloggen

HAAA

HAYA

Først ble jeg huket inn av politiet fordi jeg prøvde å smugle to svensker inn i Norge. Jeg fikk beskjed om at dette ikke var det samme som trafficking, men fikk allikevel 200 kroner i bot for dårlig holdning. Så jeg må begynne å gå med rett rygg heretter.

Så mistet jeg bankkortet ned på gulvet, og da kjente jeg at legetimen nærmet seg med stormskritt.

Ikke bare landet bankkortet på gulvet, jeg måtte bøye meg ned å plukke det opp, å når jeg gjorde det, ble jeg bitt av en spekkhogger som gjemte seg under en av flisene på kjøkkenet.

Jeg ble fraktet i all hast til nærmeste meieri, der de melket meg tørr for eventuelle spekkhogger gifter som kan medføre massiv hjernesvikt på onsdager, og dårlig signal på riks tv.

Jeg har forøvrig også satset alle mine penger på et nytt firma jeg har startet opp, som ble lagt ned like fort. Det var et firma som produserte ostehøvler for venstrehendte. Nå er det jo slik at ingen tydeligvis tør å stå frem som venstrehendte mer, og det må da være derfor firmaet gikk konk.

Men jeg gir aldri opp, tydeligvis. Nå er jeg på skattejakt rundt stuebordet, og kartet er merket med en X, og der skal skatten ligge. Jeg synes det er upraktisk at man må oppsøke en eks for å finne skatten.

så jeg orker ikke lete etter skatten mer. Jeg får håpe jeg får tilbake skatten av ligningskontoret i stedet for.

Min første photoshoot

43 kommentarer

28.06.2011 kl. 16:58

Jeg har som sagt lovt bilder fra photoshooten i Oslo, og her kommer de, eksklusivt på bloggen min!:)

Kom gjerne med tilbakemeldinger, ris og ros 🙂

Her syntes jeg at jeg så litt rar ut i trynet, men herregud, jeg er jo litt rar. Både sånn generelt og i trynet.

Make Up av Marie Bakke Johansen
Foto av Erlend Hefner Stokkedal

Jeg tenkte å få ordnet meg flere av bildene fra shooten, men her ser dere hva jeg har til nå. Håper dere likte bildene!:) kjempekul fotograf, og en kjempeartig opplevelse.

43 kommentarer

Når enden er god, er allting godt.

27.06.2011 kl. 16:40

Dette ordtaket påstår at så lenge du har en fin rumpe, så vil alt være bra.

Men hva med oss andre, som kanskje ikke har fått utlevert en brazilian ass, eller lignende?

Jeg har lastet ned zumba, 30 days shred, en eller annen “but but,brazilian but” video fra det store cyberspace, og brent på plate, så jeg kan trene meg opp til den perfekte kropp og rumpe hjemme i min egen stue. Hva gjør man ikke for å få det bra i livet?

Jeg skulle egentlig si at det har vært litt lenge mellom hvert blogginnlegg om dagene, fordi jeg har hatt det så travelt. Men jeg må bli flinkere å legge igjen noen spor etter meg, for jeg finner ut at jeg har flere og flere faste lesere av bloggen, noe som gjorde meg enormt glad.

For nå spiller det ikke noen rolle lengre å komme høyt på blogglistene, eller trekke til seg mest mulig lesere. Det at jeg faktisk skriver slik at folk vender tilbake hit for å lese mer, er noe som har gjort meg så stolt, glad og takknemlig.

og så kom jeg på at i forrige uke, nådde jeg aldri oppdatere deg på hva som skjedde uka før der. Hvis det fortsetter slik, så er det ikke lenge før jeg oppdaterer deg på eldgammel historie, fordi jeg henger så etter med skrivinga. Så jeg får lynraskt oppdatere deg på uka før forrige uke jeg skulle oppdatere i forrige uke…

Helga før forrige uke var jeg som sagt i hammerfest på bomp comp. Det var veldig gøy, og jeg skreiv litt om det i forrige innlegg.

Så følte jeg meg veldig singel, noe jeg ikke takler, så jeg skreiv melding til eksen min hver dag, og hver dag sa jeg at jeg skulle slutte å plage han med meldingene mine. Det er rart det der, når man blir enig om at ikke ting lengre funker mellom hverandre, så får man så lyst på eksen som man aldri har hatt. Eller kanskje det bare gjelder meg.

Nok om det, jeg hadde en stund i forveien av hele denne begivenhetsrike uken, sendt inn noen bilder til et firma som heter Modelfactory. Jeg ble kalt inn til testshoot den torsdagen, og bestemte meg for å ta fly fra Tromsø til oslo på onsdag, da dette viste seg å bli ca 4000 kr billigere enn å ta fly fra Alta. Men her kommer det store “aberet”..

4 mil fra tromsø, kommer blålysa på bak meg i det jeg holder på å kjøre forbi en bil.. Jeg hyler som en gal, da jeg er livredd politiet, jeg står på bremsa, blir helt skrekkslagen, mister kontrollen over pusten, armene og bena, og rister som en gal.

De ber meg kjøre til siden, ber meg pent om å sette meg inn i bilen deres, og jeg får da vite at de har gjennomsnittsmålt meg i ei 60 sone til rundt 83-84 km/t. De sa ingenting på at jeg kjørte forbi bilen foran i ca 115-120 i en 90 sone? Merkelig. Uansett, denne lille hendelsen ga meg to prikker ekstra på førerkortet, og en pen liten bot på 6500 kroner. Jeg snufset og gråt i politibilen, da politimannen i setet foran meg snur seg og sier “Du og jeg har da møtt hverandre før. I en 60-sone i Vadsø..! Du kjører jo ikke noe roligere!”

Da var det bare å tørke tårene, og mumle fram et nei, før jeg gikk tilbake i min bil. Man kan vel si at jeg kjørte noenlunde sakte resten av veien, mens jeg forbannet tenkte at det hadde alt i alt vært billigere å fly fra Alta likevel.

Jeg fikk vært en snartur hos Adelene, en herlig venninne av meg i Tromsø, før jeg stresset til flyplassen. Vel fremme i Oslo, dro jeg til Marie, atter en herlig veninne.

Jeg hadde på forhånd avtalt å dra til Marie, for hun skulle hjelpe meg med sminke og hår før jeg skulle på shooten. Hun er utdannet make up artist, og utsatte sine planer for å hjelpe meg, så TUSEN takk Marie, du er helt herlig 🙂

På et av mine tidligere innlegg, vurderte jeg jo å kjøpe clip on hair extensions. Det hadde jeg altså bestilt, og hadde med meg i bagen til Oslo, sammen med masse undertøy og sko til shooten.

Torsdagen kom, og Marie friserte, sminket, pudret og kostet, tuperte og stelte meg etter alle kunstens regler. Det eneste jeg hadde trengt å gjøre selv, var å barbere legger og…hmm…ja du fatter skissa, og smøre meg med selvbruning.

Jeg og Marie dro for å møte fotografen, og vi dro til en kjempefin strand med en brygge, og der skulle bildene tas. Jeg måtte da skifte til det medbrakte undertøyet i skogen, og klarte tryne skikkelig idet jeg prøvde å diskret skli på meg ei knallrosa blondetruse. Jeg kom skrattende ned fra skogen, og fortalte hva som hadde skjedd. Det neste undertøysettet skiftet jeg på brygga for å unngå å drepe meg sjøl alene i skogen, og jeg valgte å bruke en teknikk som jeg lærte av Mr.Bean som ung. Kle på seg truse, mens man har truse på. Dette gikk smertefritt, og jeg var nogenlunde imponert selv.

Når shooten var over, var det bare å skynte seg til flyplassen og komme seg hjem igjen. Det var faktisk bare såvidt jeg nådde flyet, fordi en person hadde begått selvmord med å hoppe på flytogbanen, så alle flytogene var innstilt. Nokså grusomt når sånt skjer.

Når jeg var kommet hjem, fikk jeg link til alle bildene fra shooten, og et skjema der jeg fikk se hvordan ting hadde gått. Jeg fikk tilbud om å bli Model factory Glamourmodell, og jeg ble jo kjempeglad, selvfølgelig. Jeg skreiv under kontrakten og sendte den inn.

Og så måtte jeg jo si til Marie noe som var litt koselig, og det var at jeg fikk full score på sminken, som hun hadde stått for 🙂 Så henne skal jeg bruke ved alle anledningene jeg får 🙂

For å ikke bryte noen av reglene fra fotografen, kan jeg ikke legge ut noen bilder fra shooten, før jeg har fått mine kopier, så med en gang jeg får de, så skal de legges ut her, og bare her 🙂 “eksklusivt” 😉

Jeg tror jeg sier det er bra med oppdatering for forrige forrigesuke! Så blir neste innlegg om noe helt annet 🙂

Takk for at du leste, kom gjerne igjen 🙂

Charlie Bit me..Autotune

22.06.2011 kl. 21:53

Update! Ukesoppdatering med spenst i!

20.06.2011 kl. 01:17

Etter en noe depressiv og paranormal tilværelse, er jeg nå tilbake for fulle mugger foran pc’n. Om du lurer litt på hvorfor jeg har gått inn i en fase som jeg har delt med en haug emo’er, ja så er det fordi min livs kjærlighet og jeg ikke funket, atter en gang. Vi har vært av og på som et par overivrige lysbrytere, men alt i alt, så viser det seg at vi overlever ikke en uke uten hverandre. Er det ekte kjærlighet, eller er vi bare helt vimsete og rar?

Vi har bestemt oss for å forsøke på nytt. Vi la all skylden for våre tidligere mislykkede forsøk på min gode venn Trine, og mente alt var hennes feil. Det var hun som gjorde oss så ubesluttsom og vimsete. Så nå sa vi ifra til henne at hun måtte skjerpe seg. For håpe at hun forstår at hun ikke kan gå rundt å gjøre oss usikker. Uskikkelige Trine altså.

Trine trener som en galning for å delta i slike body builder konkurranser, og når jeg var den eneste av oss tre som under grillingen, gikk med bollemage og øl i hånda, så følte jeg meg noe utilpass. Jeg legger herved også skylden på Trine for bollemagen min. Faens Trine.

Kanskje jeg skal oppdatere deg, åh min vakre herlige leser, på hva jeg har foretatt meg den siste uken? For jeg vil velge å påstå at jeg ikke har ligget på latsiden..

Forrige helg, klarte jeg rydde en del hjemme i huset, noe som ABSOLUTT trengtes. Eller egentlig så går ryddinga mi mest ut på å flytte en god del gjenstander fra en plass de er i veien, til en annen plass de ikke sees så godt. Midlertidig problemløsning kalles det.

Så kom lørdagen, og da var det BOMP COMP i hammerfest. Jeg ble med en av mine bestevenner, Bjørn Wilhelmsen, som har lagt sitt hjerte og sjel i disse bilstereogreiene, på show, der det gjaldt å konkurrere om å ha et anlegg i bil som spilte høyest.

Jeg fikk en nøkkelhengertråd sak som det sto pioneer på, fikk en rask opplæring å skrive ned de som skulle konkurrere, en fet regissørstol, og vips, jeg så helproff ut. Som om jeg aldri hadde gjort annet.

Ser rimelig profft ut hva?

Jeg hadde også sagt ja til å være en del av underholdningen på dette kalaset. Med meg skulle også en dame som het Charlotte, som jeg forøvrig aldri hadde møtt innen da, være med. Hun viste seg å være et helt herlig, fantastisk og sprudlende kvinnemenneske, som jeg syntes var helt rå. Jeg kunne ikke fått en bedre “partner in crime” for anledningen.

Vi skulle kle på oss et par t-skjorter med “Bomp comp” logo på, og fant ut at inne i en bil var vi tilnærmet usynlig, og ingen andre enn vi to, ville nok mest sannsynlig forstå hva vi holdt på med. Jeg får unnskylde med at jeg var ganske ung og naiv for en uke siden. Jeg lo så hardt at jeg fikk nyresleng, for denne Charlotte var det faen meg futt i.

Noe sjenerte gikk vi å delte ut litt stæsj til publikum og deltagere på Bomp Comp’en, før det var time to shine. Vi skulle nemlig delta i en “Wet T-shirt Carwash” greie, vi var pretty much edru, og jeg holdte på å svime av. Det var nesten jeg holdte på å springe loddrett vekk fra plassen i angst.

Jeg turte ikke se opp et sekund fra den infernalske svampingen jeg holdt på med på bilen, inntil Charlotte utbryter “her er det jo en bulk som må rettes opp!!” og peker fortvilt på en liten rustflekk på døra. Da begynner jeg å le, og får så en klisjvåt svamp over ræva. Så ble det en del fliring, og mye useriøst, men alt i alt, utrolig gøy.

Etterpå ble det litt pilsdrikking der det gikk hardt utover inventaret i hytta..

Litt kosesmekking med en panelovn gjorde susen.

Vi som hadde hjulpet til på Bomp Comp fikk også VIP billetter til konserten med bøbben og yogi, og det var dritkult. Snakekt med både kjente og ukjente, og møtte mange mennesker med godt humør og partystemning. Hadde alt i alt en kjempeherlig lørdag/søndag i hammerfest, der man fikk være med på kjempespennende opplevelser, møte fantastiske mennesker, og det ble en god del fliring.

Jeg ser jo nå at å skrive om en hel uke som har vært noe hektisk blir rett og slett for mye i kveld, så jeg fortsetter i morgen med oppdatering fra min travle uke, for the best is yet to come 😀

Ha en fin natt 🙂

Sommerpuss

09.06.2011 kl. 09:50

Det er så herlig med litt sol og herlig temperatur i finværet! Står å pusser litt på min fars ambulanseprosjekt, og nyter sola. Men man kjenner at med svær svart tattovering på ryggen kan det bli en SMULE varmt! Men jeg klager ikke, for kanskje kommer brunfargen sigende! 🙂