Tegneskills i Paint




Her har jeg da som du ser, tegnet en makrell i tomat

Sitater fra the one and only…Homer Simpson

Jeg har alltid likt simpsons, å da spesielt Homer. Han sier de mest utrolige ting, og har en helt skrudd greie going on. Virkelig beundringsverdig. Her er noen sitater av denne herlige fyren, og så vil jeg i tillegg legge til at jeg elsker å få kommentarer her på bloggen 🙂  Ta deg gjerne et par sekunder til å skrive noe her til meg, så blir jeg så glad så glad 🙂



 

  • Operator! Give me the number for 911!
  • Oh, so they have internet on computers now!
  • Bart, with $10,000, we’d be millionaires! We could buy all kinds of useful things like…love!
  • Just because I don’t care doesn’t mean I don’t understand.
  • I’m normally not a praying man, but if you’re up there, please save me Superman.
  • Son, if you really want something in this life, you have to work for it. Now quiet! They’re about to announce the lottery numbers.
  • Well, it’s 1 a.m. Better go home and spend some quality time with the kids.
  • Maybe, just once, someone will call me ‘Sir’ without adding, ‘You’re making a scene.’
  • Marge, don’t discourage the boy! Weaseling out of things is important to learn. It’s what separates us from the animals! Except the weasel.
  • Donuts. Is there anything they can’t do?
  • You know, boys, a nuclear reactor is a lot like a woman. You just have to read the manual and press the right buttons.
  • Lisa, if you don’t like your job you don’t strike. You just go in every day and do it really half-assed. That’s the American way.
  • When will I learn? The answer to life’s problems aren’t at the bottom of a bottle, they’re on TV!
  • Son, when you participate in sporting events, it’s not whether you win or lose: it’s how drunk you get.
  • I’m going to the back seat of my car, with the woman I love, and I won’t be back for ten minutes!
  • [Meeting Aliens] Please don’t eat me! I have a wife and kids. Eat them!
  • What do we need a psychiatrist for? We know our kid is nuts.
  • Marriage is like a coffin and each kid is another nail.
  • Kids, you tried your best and you failed miserably. The lesson is, never try.
  • The only monster here is the gambling monster that has enslaved your mother! I call him Gamblor, and it’s time to snatch your mother from his neon claws!
  • When I look at the smiles on all the children’s faces, I just know they’re about to jab me with something.
  • I’m having the best day of my life, and I owe it all to not going to Church!
  • Lisa, if the Bible has taught us nothing else, and it hasn’t, it’s that girls should stick to girls sports, such as hot oil wrestling and foxy boxing and such and such.
  • I’m not a bad guy! I work hard, and I love my kids. So why should I spend half my Sunday hearing about how I’m going to Hell?
  • Getting out of jury duty is easy. The trick is to say you’re prejudiced against all races.
  • It’s not easy to juggle a pregnant wife and a troubled child, but somehow I managed to fit in eight hours of TV a day.
  • Lisa, Vampires are make-believe, like elves, gremlins, and eskimos.
  • I want to share something with you: The three little sentences that will get you through life. Number 1: Cover for me. Number 2: Oh, good idea, Boss! Number 3: It was like that when I got here.
  • Oh, people can come up with statistics to prove anything, Kent. 14% of people know that.
  • Remember that postcard Grandpa sent us from Florida of that Alligator biting that woman’s bottom? That’s right, we all thought it was hilarious. But, it turns out we were wrong. That alligator was sexually harrassing that woman.
  • Old people don’t need companionship. They need to be isolated and studied so it can be determined what nutrients they have that might be extracted for our personal use.
  • How is education supposed to make me feel smarter? Besides, every time I learn something new, it pushes some old stuff out of my brain. Remember when I took that home winemaking course, and I forgot how to drive?
  • Television! Teacher, mother, secret lover.
  • Homer no function beer well without.
  • I’ve always wondered if there was a god. And now I know there is — and it’s me.
  • Kill my boss? Do I dare live out the American dream?
  • If something goes wrong at the plant, blame the guy who can’t speak English.
  • I’m never going to be disabled. I’m sick of being so healthy.
  • I like my beer cold, my TV loud and my homosexuals flaming.
  • Alcohol is a way of life, alcohol is my way of life, and I aim to keep it.
  • All my life I’ve had one dream, to achieve my many goals.
  • Dad, you’ve done a lot of great things, but you’re a very old man, and old people are useless.
  • But Marge, what if we chose the wrong religion? Each week we just make God madder and madder.
  • I think Smithers picked me because of my motivational skills. Everyone says they have to work a lot harder when I’m around.
  • Dear Lord.. The gods have been good to me. For the first time in my life, everything is absolutely perfect just the way it is. So here’s the deal: You freeze everything the way it is, and I won’t ask for anything more. If that is OK, please give me absolutely no sign. OK, deal.
  • That’s it! You people have stood in my way long enough. I’m going to clown college!
  • Beer: The cause of, and solution to, all of life’s problems.
  • If something’s hard to do, then it’s not worth doing
  • I’m in no condition to drive…wait! I shouldn’t listen to myself, I’m drunk!
  • ‘To Start Press Any Key’. Where’s the ANY key?

    Jan-Erik bidro med denne: Fame was like a drug, but what was even more like a drug were the drugs.

 

 

  • Har du noen flere?:)

Huskestund Tenketid Smileminner

Når jeg nå sitter her foran pc’n hos min far, kom jeg til å tenke på en gang for mnge år tilbake da vi plutselig ikke hadde internett av en eller annen årsak. Vi hadde hatt det, det var altså ikke SÅ lenge siden, men for en liten periode var altså nettet nede her hjemme.

Jeg husker at min søster satt noe apatisk atmed pc’n og trykte med et noe monotont blikk. Så ser jeg at hun er på sol.no’s sider og blar opp og ned, opp og ned. Jeg røyser meg opp og utbryter “har vi nett igjen??!”, og Silje svarer snurt ” sjekk datoen på sida vel” så ser jeg at datoen på sol.no’s sider er fra en måned før.

rart hvordan man kan la seg bli så avhengig av noe som internett. Eller egentlig er det vel ikke så rart siden alt nå utføres via internet. Jeg klarer ikke alltid henge med, og er noe redd for at skolene jeg SÅVIDT klarte søke på via internett kommer til å gå meg hus forbi, ettersom jeg ikke aner hvordan jeg skal få logget meg inn igjen ELLER sendt eventuelle svar. Litt håpløs situasjon.

 

Det er utrolig godt og være her hjemme, jeg har nå i voksen alder fått et helt annet synspunkt på denne plassen. Lært meg å sette pris på ting som man ikke brydde seg om som ung. Det er greit, her er ikke mange butikker, bortsett fra de to matbutikkene som ligger en mil unna, så tilgang på klær og denslags må man forflytte seg ca 8 mil til nærmeste utsalgssted. Det er heller ikke mye som skjer her, men allikevel ikke en forutsigbar plass.  Etter å ha bodd i et noe uheldig nabolag inni Alta, er det virkelig godt å være tilbake her, der jeg fylles med sinnsro, og daglig lar meg imponere av naturen her. Soloppgang og solnedgang som lar farger og lys skape fantastiske malerier over landskapet her, havet som på stille dager speiler fjell og himmel, og lyden av fuglesang og kun det. Jaja nå er det ikke alle fugler som er like imponerende å høre på, slik som måser.

Men når man sitter i sitt barndomshjem dukker stadig minner opp fra da man var barn, og da må jeg både smile og le. Ja for bor man på en plass det ikke er så mye å ta seg til, ja da ordner man det selv.

Søskenbarnet mitt Gjert Thomas er nærmeste nabo her ute, og når vi var ung hang vi sammen mye. Ca hver dag. Og siden vi var så ung, kommer jeg til å bruke det som unnskyldning til noen intrikate detaljer som kanskje blir å komme frem her nå.

Vi brukte være alene hjemme før de voksne var ferdige på jobb. Da lagde vi oss nesten alltid grandiosa, og spiste halve hver mens vi fulgte med på baywatch eller andre programmer som hadde fast sendetid etter skolen. Når dette var ferdig, var det bare fantasien eller eventuelle voksne som kunne sette grenser for hva vi kunne finne på.

En gang vi kjedet oss litt, gikk vi å hentet en sekk poteter, bærte den inn på rommet til Gjert Thomas, og begynte kaste halvgamle, myke poteter som var fulle av jord i veggene på rommet. Vi holdt på å le oss ihjel, for det sprutet jord og potetsaft, og kom en slags bumpelyd i det potetene splættet inn i thomas- toget- tapeten på rommet. Til slutt kom moren hannes hjem og hun var sannelig ikke blid. Jeg tror faktisk de måtte male over tapeten, for den potettrøkken satt visstnok skikkelig på de veggene.

Bestefaren vår bodde et lite stykke unna oss nedi “bukta” her, og oppi skogen over huset hadde bestefar en lekehytte. Jeg tror det var slik at jeg og Gjert Thomas aldri fikk lov å leke der, og det gjorde oss forbanna. Som et swat team sprang vi opp i skogen, hoppet inn døra i lekehytta og sparket løs på vinduene. Når vi var så ung, fantes det ikke noe som het samvittighet før ca 2 timer etter at man hadde gjort noen sprell. Det er vel gjerne det alle savner fra barndommen. Jeg husker adrenalinet pumpet i det vi sparket og sparket, samtidig som vi hørte bestefars stemme rope “hvem i HELVETE er det som er der oppe??!!”. Da sprang vi avgårde, hylende og møtte broren min på sykkelen sin nede ved veien. Han hadde fått en “gullpenge” for å fakke forbryterne, noe som var en vanlig betalingsform for tjenester den gangen av bestefar. En “gullpenge” var 10kr. Da ble vi kalt inn på teppe og fikk noen salige gloser, og det var ca da samvittigheten kom sigende.

En annen gang skulle vi utføre et eksperiment på badet hjemme hos Gjert Thomas. Vi tapet tissen hans fast i magen før han skulle tisse, og vi holdt på å le oss ihjel når det var tiss i tak og på vegger, i badekar og over hele badet. Dette var heller ikke spesielt godt mottatt av de voksne. Dette høres kanskje noe merkelig ut, men dette var utrolig gøy som barn.

Jeg og Gjert Thomas fant også ut at vi skulle gifte oss som voksne, fordi vi hadde det veldig gøy sammen. Da vi presenterte dette for hans mor (min tante), fikk vi beskjed om at da kom vi til å få mongolide barn. Ingen av oss ønsket dette, så da la vi det på hylla.

Jeg har utrolig mange morsomme minner sammen med Gjert Thomas. Han er en flott gutt, som alltid har noe gøy å si, og noen sprell på lur. Jeg ser på han som en liten Emil i Lønneberget, og ler ofte av de tingene man har gjort.

Og når jeg nå sitter å ser mot kjøkkenet, må jeg bare nevne broren min som må være verdens søteste. Han er min storebror, og her for et par uker siden satt han å spiste salat på kjøkkenet som min mor hadde laget. Jeg bruker å få dilla på oliven, og sto å spiste oliven fra et glass og snakket litt med broren min Ove. Så spør jeg om han liker oliven, og da svarer han “nei, smaker ikke det sterkt?”, og da må jeg le, “sterkt?” sier jeg. “Hvordan smaker sterkt?”, han sa at han trodde oliven smakte sterkt og det likte han bare ikke. Jeg overtalte han til å prøve, og la et par oliven i salaten hans. Så putter han en motvillig i munnen, og utbryter “ÆSJ, den smakte STERKT!”
Hahaha, jeg synes han er så utrolig søt! 🙂

Men nå er det tid for mat 🙂

1,2,3 Oppussing

Ja jeg har sannelig vært opptatt den siste tiden. Har som sagt flyttet inn i drømmehuset i Langfjord, der hver våkne time går til å pusse, sparkle, eller male. Et gammelt hus som har blitt slitt av tidens tann trenger såårt litt oppmerksomhet, og jeg har da kastet meg ut i dette med stor iver.

Den ene gangen som er vanvittig stor som jeg føler bare var en dødplass før, som også hadde horribel mørkeblå tapet for å gjøre rommet ennå mere uinnbydende, gjorde jeg om til en lys fin spisestue. grunnen til det er at kjøkkenet er nokså upraktisk, og for å lage bedre “flow” valgte jeg å ikke ha kjøkkenbord der.

Jeg tok litt bilder underveis, og dette er hva jeg klarte få ut av et gammelt kjøkken på et døgn 🙂

 



Kjøkkenskap over vasken

 Kjøkkenskap under vasken. Var litt sen med fotograferingen på det øverste bildet, der hadde jeg allerede nådd å ta bort de runde håndtakene med sånn åpneknapp i midten. De etterlot seg noen store hull, og jeg grublet en del på hvordan jeg skulle få tettet disse for å få spaklet over.

Løsningen var enkel. Her ser man hvordan jeg tettet hullet, og dette er da fra innsiden av skapdøra. Jeg tok skaftet på en tresleiv, stakk inn, sagde til, skrudde inn en skrue fra siden for å fåd et til å holde, pusset ned, og spaklet over. Til dette brukte jeg min machete med sagblad på den ene siden. herlig McGuyver løsning.



 

 

På andre skuffer og skap var det de fæle hvite håndtakene som du ser på bildet over. Dette var på tur å bli byttet ut med håndtak i litt mere moderne stil 🙂



 

Gangdøra skulle også få seg en omgang. Her ser du hva jeg hadde i tankene 🙂

 



 

Fjernet det gamle håndtaket og “plata” som var over, spaklet, og klar til litt mer pussing.



Gangdøra ferdig malt og med fleska nytt håndtak 🙂



 

Kjøkkenvindusveggen 🙂 her holder jeg på å spakle 🙂 Mye rot, men det er fordi jeg synes det er bedre med litt rot her og der enn et rent helvete.



 

Kjøkkenskap og skuffer etter en dæsj maling og nye håndtak. Den øverste skuffa må jeg rette opp for der var jeg altfor snar å begynne borre. Utålmodig og jævlig, målte jeg ikke engang avstanden på høla i håndtaket, jeg bare borret :p



 

Kjøkkenskap over vasken etter litt maling og håndtak 🙂 man ser nok ikke at jeg har dekt over et stort høl på hver skapdør med en bitte av skaftet på ei tresleiv 😉



Rask utprøving av gardiner o.l. Bildet til venstre fant jeg på byggtorget i burfjord til 259 kr når jeg var der og hentet skruer. Herlig 🙂

 

Dette er kanskje ikke allverdens å skryte av, men på et døgn, så er det ganske greit jobba, og resultatet er betraktelig bedre enn utgangspunktet. Billig og grei oppfriskning av det gamle kjøkkenet.

Puss Puss så får du en..

Jeg har fine dager nå for tiden. Har flyttet inn i drømmehuset i Langfjord, der jeg nå flytter alle sakene mine frem og tilbake, frem og tilbake. Jeg har malt et av rommene som nå fungerer som en “spisestue” og har med stor iver begynt mef kjøkkenet. Kjøkkeninnredningen er gammel og fargen noe makaber blå. Jeg har holdt på hele natta med å skru av gamle håndtak på skuffer skap, vegger og dører, spaklet pusset og gjort klart til å male 🙂 Jeg skal sette krom, eller børstet stål eller hva faen det nå enn er slags material- håndtak på alt, på “antikkhvite” flater. Tror det blir bra.

Ellers så er det jo et lite spøkelseshus, og her en natt i helga jeg lå å sov, ramlet det ene vinduet inn å knustes rett på gulvet. Jeg ble noe skeptisk, men pga mitt råe image, kunne jeg ikke røpe at jeg faktisk var livredd.

Kanskje jeg må ta noen bilder underveis så du ser hva jeg holder på med 🙂

I det fine huset mitt har jeg mange planer, bortsett fra litt sånn standard oppussing og så videre, jeg vil ha hundegård til hunden min Evo, og så vil jeg ha en undulat jeg kan lære å snakke eller banne, og jeg vil ha en lemen jeg kan kalle Lemmo, og jeg vil ha en til hund, gjerne en blanding av en Rotweiler Boxershorts og moccamaster, men det er ikke noe must. 

Eller kanskje en Jack Russel terrier som kan hoppe opp på hustaket å montere parabolen så jeg får inn tv, da jeg selv lider av fantastisk mye høydeskrekk.

Jeg må også holde dugnad i sommer for meg selv, og male utsiden av huset, da fasaden på dette nydelige lille tilfluktsstedet begynenr se noe oppbrukt ut. Om det er rette uttrykket.


Huset er opprinnelig gult, men jeg så for meg noe som larvikitt :p en fin gråfarge. Nå ble det mye maleprat, men det er det som opptar hodet mitt nå om dagene.

Jeg blir helt besatt og klarer ikke legge fra meg pussepapiret eller malekosten. Jeg vil bare få det gjort så jeg ser at det blir fint 🙂 Jeg går å synger høyt til finfin musikk og hoster og snyter pussestøv dagen lang, men herregud som jeg trives 🙂

det føles virkelig bra og få brukt kreativiteten og energien min på noe ordentlig. For kreativ, det må man være, når man holder på å pusse opp gamle hus 🙂

Om det går under kategorien kreativitet eller raske løsninger får være opp til deg å bestemme. Jeg innser jo nå at dette hadde vært mye mer imponerende med noen bildebevis for å dokumentere hva jeg egentlig har gjort. Haha, jaja får ta det i neste innlegg.

Dette fantastiske huset har tre soverom, det største (som er enormt) skal være mitt, og det skal jeg innrede som et hotellrom, fordi jeg er så sykt glad i hotellrom, skal ha minibar og hele pakka, det ene er gjesterom, og det minste soverommet skal jeg bruke til….walk in garderobe! haha 🙂

Jeg har nemlig så mye klær, jeg fylte opp gulvet og stolen og bordet inne på det rommet, og jeg kommer til å dø av alderdom før jeg har rukket å brette alt og legge det på plass. Og enda har jeg ikke alle klærne mine samlet der. I tillegg har jeg klesskap på “the master bedroom” og en kommode på badet til undertøy og lignende, men jeg har så sykt mye klær.

Det utroligste er, at jeg aldri har noe å ha på meg. Er ikke det passe sjukt? Kanskje det er muligheten til å velge blant alle disse klærne som gjør det endelige valget så umulig. Om et spørsmål hadde 469709 korrekte alternativer til svar, hvilket alternativ hadde du ment passet best?

Det er vel derfor mange spørsmål ikke kommet med så veldig mange alternativer i quizer og slikt. Hadde jeg hatt 3 forskjellige klessplagg å velge mellom, hadde det gått en del raskere og gjøre meg i stand til hva det måtte være.

Eller tre antrekk. Et til hverdags, et til fest, og et til trening. Ja se der. Fy faen så enkelt det hadde vært. Og skohyller, ja det har jeg måtte ordne meg tre fire av. Jeg måtte gi vekk et par sko til mamma, for jeg hadde tre par så og si likedane sko.

Det verste er at jeg er ikke en spesielt økonomisk velstående person, nei snarere tvert imot, men allikevel, dette er tydeligvis mye av det mine penger har gått til.

Et gammelt kinesisk ordtak jeg leste i en bok på barneskolen, som jeg faktisk husker den dag i dag, lyder slik;

“Om du eier mer enn ti ting, eier tingene deg”

Kreativiteten lenge leve!

 

Jeg er jo litt kreativ, så når jeg anklagde en på facebook for å ha kalt meg dust med usynlig skrift å krevde bevis, lagde jeg denne…

 



 

 

så ikke nok med det..

 

 



dette er bilde av en oljekjøler.

 

så da vet dere det.

Uferdig innlegg: 06.mai.2011

Dette innlegget begynte jeg på 06 mai og er nå ikke i humør til å fullføre det. Her får du mitt halvferdige innlegg, det tar på å miste sitt gode humør av andre mennesker. Legg gjerne igjen en vits som kan få opp humøret mitt igjen.

 

Jeg tenkte skrive litt om Onsdagen min i forrige uka, jeg. Nå var den ikke helt typisk andre Onsdager, men det føltes ikke helt ut som en Tirsdag eller en Lørdag heller. Hvis dager nå har en egen følelse.
Jo denne Onsdagen hadde det. Jeg husker å ha våknet halv seks om morgenen, av at venninnen min Jeanett ringte en gang, rett etter alarmen min faktisk. Jeg er utrolig glad i å sove lenge, å jo tidligere jeg våkner, jo mer vil jeg slumre. Jeg baller meg inn dyner og puter, til jeg til slutt ser ut som en sommerfuggel-cocoon, eller hva det nå enn heter. Da hører jeg ikke omverdenen mer, og sover gjerne et døgn ekstra.
Men denne morgenen klarte jeg stå opp, sminke meg, bruke altfor lang tid å avgjøre hva jeg skulle ha på meg, pakket en relativt liten container å ha med på flyet, leverte hunder i alle retninger, bil parkeres på andre siden av jordkloden, og så er man på flyplassen på tur gjennom sikkerhetskontrollen. Til da har jeg allerede sjekket billetten min for eventuelle feil ca 560 ganger, og da overdriver jeg ikke.
Jeg skulle til Oslo på intervjuet til Bartenderskolen på viasat4, og jeg har aldri vært med på noe slikt før. Greit nok, jeg har hatt mine 3 minutter foran kameraet til den lokale tv-stasjonen tv-Nor men det er som å sammenligne en liten jentefis med Hiroshima helvetet.



Jeg er jo som sagt ganske redd alt, og jeg kjente meg nokså anspent på flyet. Men merkelig nok kom det ikke av at jeg satt i et fly denne gangen, nei, dette var pinade nerver for intervjuet. Jeg forholdt meg rolig når flyet tok av fra rullebanen og nærmest steilet rett opp og ned opp mot himmelen, og jeg satt å stirret rett inn i flymotoren og tenkte på hvilke plasser flyet kom til å knekke på om det skulle kræsje. Vanligvis bruker dette skape en del nervøse tendenser hos undertegnede, i tillegg til spørsmålene som gjentar seg i hodet mitt: “Er toalettet den tryggeste plassen og oppholde seg under et flykrasj?”, “Vil alle se rart på meg om jeg bruker toalettet?” og “er det sant at krasj-landings-posisjonen man må innta faktisk er til så man skal knekke nakken under et flykræsj så flyselskapet ikke må utbetale erstatninger” o.l?

Jeg måtte le litt da jeg plutselig hørte kapteinen si “ja da har vi måttet bremse ned til minimumshastighet så vi ikke tar igjen Widerøe som ligger rett foran oss. Hvertfall ikke ta innpå så veldig mye mer”. Jeg begynte se for meg at kapteinen hadde kjørt som et svin, nesten litt på faenskap, og nå, med en litt ertende tone i stemmen sier at de må vite sin plass.

Jeg ler litt av noen av engelskmennene som sitter ved siden av i setet som studerer en norsk avis, og diskuterer om at vedkommende garantert bare ser på bildene i tegneserien siden han aldri i verden forstår norsk.

Alt ble så komisk og morsomt, det var et uhøytidelig preg over denne morgenen, noe som føltes ganske så befriende.

Jeg ankommer gardermoen, og hopper på et flytog med ungdomsbillett, som koster halvparten så mye som en voksenbillett, og er litt spent på hva jeg skal si om jeg blir utsatt for en kontroll. Man må være så sleip at man sparer litt penger her og der 🙂

Når jeg endelig ankommer Carita, eller Enrique som jeg kaller henne, er nå nervene i høygir. Jeg stjeler en shot smirnoff vodka hos henne, og trommer litt på møbler med noen trommestikker. Klokken er 11.00 på formiddagen, og jeg holder på å skylle ned drink nr.2.

Jeg står å hyler og gauler på verandaen, og lyrer av meg “Don’t cry for me Argentina” så falskt som jeg klarer, mens armene vifter og slår rundt meg, jeg har så mye energi, og må få rast ut litt før jeg møter intervjuerne, hvis ikke hadde det endt opp med at jeg satt oppå hodet til en av dem og brølte ut svarene.

I det jeg står å stepper med henda over hodet, ringer telefonen. Da er det fra Charterfeber som ønsker meg på intervju neste uke. Da holder jeg på å ramle ned fra mine egne ben og utbryter “å helvete!” i telefonen.

Nå er jeg jo i en tilstand der det er så og si umulig å se forskjell på meg og en tasmansk djevel- cartoon style.

Jeg sminker meg og setter opp håret, og raser avgårde til Limelight’s studioer. Når jeg går opp trappene kjennes det plutselig ut som jeg ikke har røkt nok, spist nok, sminket meg nok, tatt på meg feil klær, ja for å si det rett ut- så holdt jeg på å svime av.

 

og resten får du ikke vite, desverre. Kanskje om jeg blir bedre humør.



Heat of the moment..

Nå er jeg utrolig sliten. Tar på å prøve å gjøre alle til lags.
  Jeg søkte på bartenderskolen på viasat 4, og ble innkalt til intervju. Dama virket fornøyd, og jeg hadde en god følelse. Samme dag ble jeg oppringt av charterfeber på tv3 der de ønsket meg og venninna mi Trine på intervju, siden jeg hadde skrevet søknad for oss begge, som de hadde syntes var utrolig morsom. Vi ble jo helt i ekstase. Jeg ringte til denne dama og hun lo godt i telefonen, og jeg sa jeg og Trine så fram til å møte henne på intervju.
Noen dager før hadde jeg også skrevet søknad for en venninne av meg som ville være med, og hun ble også kalt inn på intervju for bartenderskolen etter meg.
Samtidig hadde en annen venninne av meg OGSÅ blitt innkalt på intervju, og de elsket henne, for det første ser hun ut som Angelina Jolie, og for det andre har hun sjarm som få. 

De  må jo elske oss finnmarkinger!

Nå er det mye forvirring og rot, etter at det har blitt en del misforståelser og ubehagelig stemning, og det ser ut til at ingen blir å dra på intervjuet etter alt som er skjedd, og folk som går å snakker “på bygda”. Er så utrolig synd at det skal bli sånn for en ting som i utgangspunktet var en uskyldig greie. Jeg synes dette er triste greier, og er kjempe lei. Dette var en litt trist dag syntes jeg. Jeg sier bare “Æsj!”, og jeg som har gått å smilt og smilt å vært i kjempehumør!


Jaja, får prøve på nytt neste år.

Rosinen i Pølsa

Åh fy fader, sitter å drøvtygger på en rosin omkapslet av sjokolade, jepp det er en fruktnøtt sjokolade. En skummel kombinasjon av melkesjokolade, nøtter og frukt, og i dette tilfellet er frukt ;
rosin.
Jeg har aldri sett for meg rosin som en frukt. Mer en mumifisert drue. En slags eks-drue, som druesjelen har forlatt. Nåvel nok om klassifiseringen av rosinens tilstand i forhold til sitt liv som drue.

Hvorfor ender jeg opp med å kjøpe denne sjokoladen gang på gang, selv om rosinene i sjokoladen gir meg brekninger, og når du skal brekke av en liten rute, så henger sjokoladebitene sammen grunnet de seiglivede rosinene som ser ut som hamster-hilsener i godsakene dine?
Hvorfor kjøpte jeg meg ikke en helnøtt eller en firkløver sjokolade?
Der er det nøtter men ingen stygg halvhard rosin som stryker over kinn-huden din når du skal belønne deg sjøl etter dagens intensive økt. Tv- økt.
Er det et lite grandiosa fenomen ute å går? At alle de som plukker av paprikaen på grandiosaen, men som fortsatt synes pizzaen er best om paprikaen fikk ligge der under selve stekinga? Slik må det også være i sjokoladen? Rosinen må ha ligget der og godgjort seg?

Så etter mange år med inntak av grandiosa, herder man seg. Man tåler til slutt å ikke få plukket vekk alle paprikabitene. Paprikabestanden på grandiosan øker. I voksen alder spiser du mest sannsynlig grandiosan uten å plukke på den. Du inntar all paprikan. Men ramler det en liten bitte skinke på fatet, lar du fingrene klosse seg rundt den minimale skinkebiten før du desperat suger den til munnen din. Men ramler det en bite paprika av, gjør du ikke det samme. Gjør du det, så er du veldig glad i grandiosapaprikan å det blir et veldig rart og på en måte perverst tema.
Jeg tror jeg kan konkludere med at jo eldre man blir, jo mer dritt putter man i seg, fordi man klarer det. Som liten ville jeg nok mest sannsynlig pådratt meg spedalskhet av å innta fruktnøtt pga rosinen, men nå, spiser jeg uten å rikke en mine, med mindre det er en rosin som stikker ut av sjokoladeruten og jeg kjenner den med tunga..



Bin Laden er død, og jeg stryker snart og med.

Enhver med blogg som har respekt for seg selv bør vel ta seg tiden til å nevne at Osama Bin Laden er død. Ja flott er det, han kommer til muslimhimmeln der hundrevis av piker,vin og sang venter han, mens vi andre feirer at en grusom terrorist er død, og venter i frykt på hvilke følger dette vil få av andre som fører hellig krig.

Følgene jeg fikk av dette er kanskje ikke så mye å skryte av. Men det er fordi jeg er så heldig å bo i et land som har forholdt seg forholdsvis rolig angående disse terrorsakene. Så to poeng til Norge.

Jeg valgte å tilføye “og jeg stryker snart og med” til tittelen nettopp fordi det er sant. Jeg sitter å hiver etter luft, tar meg til hode og mage, går rastløst rundt og svetter og fryser om hverandre. Det er ikke fordi jeg har spist dårlig sjømat, men fordi jeg skal på intervju på onsdag klokken ett til “bartender” skolen for viasat 4… Man kan si at det går et og annet adrenalinrush gjennom kroppen min nå, og jeg føler angsten min bygger seg opp.

Hva skal jeg si? Hva skal jeg ha på meg? hva kan de spørre om? Er dette bortkastede penger jeg må betale tilbake til mastercardet? Har jeg NUBBESJANGS å i det hele tatt få være med i programmet?

Bør jeg ha på meg pølse med brød drakt?

stay tuned for flere vettskremte detaljer.. 🙂