Nå har jeg koset meg med kanelboller, cola og nytt Nemi-blad. Kvalitetstid med meg selv, i allefall de ti minuttene jeg brukte på å lese og spise.
Jeg skulle egentlig legge meg tidlig, men så begynte faren min å skru på traileren han kjører, og da løp jeg ut for å se. Jeg synes det er morsomt å skru sammen med pappa, noe som er litt spesielt. Far og datter i garasjen liksom!
Her har han jekket opp styrehuset litt, og fortalte meg skrekkhistorier om folk som har dauet etter å ha fått styrehuset deisende i hodet mens de har skrudd. Man skal visstnok jekke det helt opp, men da ramler alt som ligger løst inni traileren fram i ruta, og da blir det så mye å rydde opp. Jeg ble med en gang kjemperedd for å få den i hodet og dø, så dette var vel det nærmeste jeg kom en nær-døden-opplevelse i dag.
Her står pappa å skrur!
Det er litt størrelse på dette, brukte hånda mi for å vise hvor stort alt er. Litt større en det jeg bruker å skru på, for å si det sånn!
Når vi var ferdig og jeg skulle gå opp i huset mitt igjen, så jeg de blinkende julelysene jeg hengte opp rundt huset i november en gang. Jeg var forbannet den dagen, og trampet opp i stigen for å henge julelysene opp rundt taket. Vanligvis har jeg ekstrem høydeskrekk, og klarer ikke stå på kjøkkenbenken engang uten å begynne kaldsvette og får en slags heroinknekk i knærne, så jeg har ikke turt å klatre opp igjen for å ta dem ned. jeg kjøpte lysene på netthandelen for 30 kroner, og siden det er led bruker det jo ikke strøm, så jeg lot de like så godt henge der. Ikke vanskelig å se hvor jeg bor, de 11 månedene i året andre folk ikke har pyntet til jul!
Jeg og hunden min var ute å kjørte bil i sted, og den bilen har automatgir. Plutselig girte bilen ned hele tiden, og det begynte blinke blått av cd spilleren. Så ser jeg at bikkja jobber fælt fra passasjersetet for å få kjørt litt bil. Labbene gikk som bare juling der hun girte og styrte. Jeg tenker at det er et tegn på at bikkja begynner bli klar for å øvelseskjøre litt bil, så jeg kan sende henne ut på egenhånd etterhvert. Utrolig praktisk når hundene blir såpass uavhengig.
Jeg har også fjernet nummerreservasjonen fra telefonnummeret mitt. En gang sto søsteren min sitt nummer i mitt navn, og etter det har alskens mulige meldinger og telefoner haglet inn på hennes telefon i et forsøk på å få tak i meg. Så det var kanskje på tide å gjøre mitt numemr synlig for “the public” så jeg ikke ender opp med å måtte betale henne for å være sekretæren og manageren min.
Det var en rask update, nå er det natt!:)
Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!:)
I dag har vært litt av en dag! Tidligere denne uken ringte telefonen. Den bruker ringe flere ganger i uken, men denne gangen var det nokså spesielt. Mannen i telefonen sa han var fra se og hør, og hadde hørt at jeg skulle være med på tv, så han ønsket å komme til Langfjord for et intervju. Jeg sa noe sånt som “Langfjord? Hit? Meg? Seriøst?”, og siden jeg ikke eier noen form for impulskontroll så svarte jeg ja.
Så ble jeg grepet av panikk. Hva i helvete, tenkte jeg. For det første, har jeg noe i Se og Hør å gjøre? Og hva faen skal jeg ha på meg? Jeg har jo bare arbeidsklær og joggebukser! GJETT hvor mange ganger jeg pynter meg her ute på bygda? SJELDENT. Og jeg har jo pene klær, men jeg kunne jo ikke akkurat stille opp i bunad eller julebord-kjole. Så jeg var en tur i Alta og skulle få litt shoppe-hjelp av en venninne. Og den dama er den mest puppefikserte personen jeg vet om. ALT skulle fremheve pupper. Til slutt klarte jeg ikke tenke på noe annet enn pupper, og gled sakte inn i en slags shoppe/puppe-transe, der jeg fløt mellom bevisthet og avsviming en god stund, før jeg måtte gi opp. Jeg hadde fått handlet litt, men jeg følte ikke at jeg var helt i mål. Men jeg hadde klart å få med meg noe, og etter en liten manekengoppvisning for et par andre venninner, fant jeg endelig noe som så helt normalt ut. Ikke for jålete, ikke for femi, ikke for lite Christin, ikke for mye Mattilakken, og ikke “åpenbar-jåling-for-journalistbesøk” antrekk heller. Helt casual, bare en smule mer sofistikert enn altfor stor joggebukse og enda større hettegenser. Som btw, er yndlingsklærne mine.
Jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg eventuelt skulle snakke om, eller hvilke bilder han ville ta. For sikkerhets skyld turte jeg ikke spise noe i dag, bortsett fra et knekkebrød og mye kaffe, for å unngå oppblåst mage på bilder.
I fire tiden kom Rune fra se og hør, og jeg stresset villmann for å komme meg hjem å møte han. Berit sendte med meg kyllinggryte jeg kunne spise senere, og eplekake med krem til journalisten.
Så satt vi her i stuen min, og pratet. Spørsmålene dreide seg om hva jeg egentlig gjorde her ute, hvordan det var å være med på Utkant, og hva jeg tenkte om modelldrømmen min, og litt andre småspørsmål. Jeg pratet så godt jeg kunne, og vi kom selvfølgelig inn på temaet snøscooter og dramatikk. Han ville veldig gjerne høre om det hadde hendt meg noe dramatisk noen gang. Det har nok hendt veldig mye dramatisk, men jeg forsøker alltid legge slike ting bak meg, så jeg husker nesten bare solskinnsdager og blide ansikter. Vel, nesten. Men jeg og søskenbarnet mitt holdt på å bli tatt av ras en gang på snøscooter, og det var jo litt dramatisk, så jeg fortalte om det, bare for å ikke virke som jeg har vært neddopet på lykkepiller hele mitt liv.
Så spurte han om vi kunne ta noen bilder, og ville selvfølgelig at vi skulle kombinere mekking og glamour. Jeg forsøkte si til han at jeg ikke hadde barbert leggene, så det ville nok ikke bli så bra bilder, men han påsto at det ikke gjorde noe. Dette hadde jeg ikke forberedt meg på. Så i all hui og hast løp jeg for å skifte til undertøy som matchet i det minste. Så la jeg meg under panseret på en bil, og gliste til kameraet som om jeg hadde vunnet 50 millioner i lotto. Journalisten sa at jeg var flink, men jeg vet at de fleste bildene av meg ender opp med nervøse øyne og fårete glis.
Så kom pekå innom og spurte etter et motorsykkeldekk jeg hadde byttet for han, og da tok journalisten masse bilder av han også. Det var litt kaldt å stå ute i 2 plussgrader å glise i bare undertøyet, mens pekå det svinet, hadde både scooterbukse og tykk genser på. Så fikk jeg på meg anstendige klær, og bildetakingen fortsatte. Han satt opp blitzer og stativ rundt hele E6’n på nedsiden av huset her, og fotograferte så det ljomet. Det som var litt morsomt, var at alle bilene som kjørende, bråbremset når han satt på huk med kameraet. Det var nok mange som tenkte at lappen røk, før de så at det bare var et speilreflekskamera. På toppen av hele fjorden og alt som har med fjordinger å gjøre, kom en kjenning susende, og stoppet rett atmed oss og pratet som ingenting mens journalisten tok bilder. Han hang seg ut av bilvinduet og ble med på noen av bildene han også.
Så dro journalisten etter et par timer, og jeg satt igjen med intense nerveproblemer og en sinnsyk dritelyst. Jeg følte det gikk veldig fort, og at jeg kanskje skulle sagt noenting annerledes, men jeg skulle få lov å lese artikkelen før det ble publisert, og det er jo nokså greit.
Jeg har laget en rekonstruksjon for å vise deg hva vi gjorde.
Her ser man meg og de hårete leggene mine under panseret på bilen. Jeg hadde egentlig en jakke på meg, men man ser ikke det fordi jeg ikke tegnet den.
Her hadde jeg et uhell med en bunnpanne jeg skulle ta ned, og så rakk jeg ikke engang si “ninjafisk” før jeg hadde en god dæsj olje oppå hodet mitt. Det så helt emo ut, og jeg dusjet håret en fantasillion ganger med søvshampo, for å ikke ha oljefarge på toppen av håret mitt. Det hadde ikke helt samme funksjon som den der moroccan oil alle driver å smører inn hodet sitt med.
Her ser du hva jeg hadde på meg når jeg fikk lov å ha klær på. Puppe-t-skjorte fra kappahl til en skarve hundrings. Valgfri størrelse på utringning, noe som betyr at du kan bruke den både i kirka, eller på strippejobben din.
Den strikka greia kjøpte jeg faktisk på barneavdelinga på kappahl. Den var skikkelig fin, og kostet 270 kroner. Fordelen med å være en meter høy, er at jeg kan handle nettopp på barneavdelinger. Billig og lekkert, helt til du møter en unge med samme antrekk som deg.
Her sitter jeg på gulvet og knør, i den best belyste delen av stua.
Om du leste sminkeinnkjøps-innlegget mitt, så fikk du kanskje med deg at jeg var ute etter en foundation som ikke fettet til trynet mitt så jeg så jeg ble seende ut som en oljete pornopung, og kjøpte en fra max factor. Har hatt på foundation i noen timer nå, og føles ikke fettete what so ever. Herlig! Endelig sminke som duger!
Men nå er det hypersent, og jeg kjenner at jeg skulle nok ikke drukket 1 liter cola så sent på kvelden, men det er jo ikke alt jeg kan noe for. Så med mindre jeg ikke får sove, så snakkes vi i morgen kjære leser! Eller. Vi snakker jo ikke, men det føles nesten litt sånn ut.
Noen ganger finnes det ikke noe som er søtere enn mannfolk. De lever i en verden litt annerledes enn vårs, der mye av ting vi gjør er som den reneste magi, og er nesten umulig å gjenskape i den mannlige verden.
Ta foreksempel VESTLANDSLEFSA
I sted hørte jeg et ivrig rop fra kjøkkenet. “Christin! Hvordan har du fått disse så myk??!” jeg lurte på hva Pekå siktet til, og spradet inn på kjøkkenet for å se hva som hadde fått han så oppspilt. Nesten dirrende sto han å pekte på de to vestlandslefsene jeg hadde lagt til bløtings på kjøkkenbenken. “Jeg holdt på å kaste hele esken, jeg trodde de var ødelagt når de var så hard!” sa han, etter at jeg hadde forklart at vestlandslefsa må ligge til bløt før man kan smøre dem.
Denne eksotiske delikatessen, også omtalt som vikingbrød, fylles med smør, sukker og kanel. Først er den steinhard, og minner litt om kjempetynne sponplater, til du, som sagt, legger dem i bløt i 20 minutter.
Jeg syntes det var så søtt, og så for meg ansiktsuttrykket hans om han hadde kjøpt en slik pakke en gang på egenhånd og skulle til og åpne for å spise, og da ser at de ikke ligger ferdigsmurt i esken.
Og nå, litt mote!
I går var jeg en snartur innom de to pub’ene i nærområdet som hadde bestemt seg for å ha åpent. I Badderen og Jøkelfjord. Pub-til-pub runde her ute kan være en nokså kostbar og langsiktig affære, ettersom det er ca 4 mil mellom hver av stedene. Men når man alt var ute å kjørte litt, kunne man likegodt få med seg utelivet denne helga. I jøkelfjord rakk jeg ikke engang sette foten innenfor døra, før jeg ble overrumplet av komplimenter for bloggen, og de lekre skoene mine. Så på oppfordring fra jentene jeg møtte, skal jeg nå blogge litt om skoene mine!
De er deilige å ha på, de passer til alt, de er åtte ganger så irriterende som en onepiece, de er rosa, de er oljete, de er spist på av hunden min, men allikevel, de er kule til hverdags, jobb og fest. De kostet meg 50 kroner i syden, og har små hull over hele seg som ser ut som en nr.8 unbrako.
Her har jeg kledd på meg de små lekkerbiskene og er på tur i garasjen for å skru litt på bilen min. Legg merke til de matchende ullsokkene, som jeg forøvrig har stappet joggebuksa oppi. Jan Thomas sto på utsiden av garasjen og onanerte mens han ga meg terningkast 6, og kalte meg for moteverdens afrodite, zevz og batman. Jeg hørte folkemassene brøle opphisset av glede for hvert skritt jeg tok, og journalistene som samlet seg rundt meg som overivrige mygg, for å dokumentere dette moteikonets halleluja-kunstverk.
Skulle ønske de lagde crocs med vernetå. Kanskje en idè crocs-fabrikken?
Her er et bilde av meg i min fete arbeidsjakke. Stikkordene denne høsten er sterke selvlysende farger, som gjør at du ikke kan gå ubemerket hen, uansett hvor hardt du prøver.
Lurer du på hvordan stua mi ser ut? Det skal du pinade få se, for det hadde jeg tilfeldigvis bilde av på pc’n. Har du photoshop, så kan du photoshoppe deg inn i min stue, der du kan sitte å se på himmelblå sammen med meg, eller mate hamsteren med choco puffs, som du skal få se bilde av under her.
Det er ikke bæsj, det er choco puffs, på tur inn hamsterens ansikts-spisskammers!
På dette bildet ser du hvordan man “klapper laksen”
Og helt til sist, skal du få Mattilakkens oppskrift på hjemmelaget rødvin! Den er altså KNALLGOD! Du trenger: Et par rødvinsglass (åfkårs) God brennvin En flaske druejuice.
Bland 30/40, 50/60 eller 10/80, her er det bare fantasien som setter grenser. Den gode druejuicen jeg fant på rema tok helt bort spritsmaken, og gjorde i tillegg at jeg så sofistikert og voksen ut, ikke like rølpete som når jeg sitter å drikker sprit. pluss at det smaker sterk husholdnignssaft, noe som er femti fantasillioner ganger bedre enn rødvin uansett!
I dag var jeg i universets sentrum, nemlig Alta, og gikk til storinnkjøp av sminke. Det skjer ca hvert fjerde skuddår, men jeg tenkte det begynte bli på tide, ettersom mascaraen min begynner å minne om tørkede tjæreflak og kosten ser ut som en godt brukt barbie-dassbørste.
Jeg har lenge levd i evig fornektelse om min naturlige hudtone, og overbevist meg selv om at jeg egentlig er kjempebrun. Realiteten er at jeg er tilnærmet gjennomsiktig, så når jeg kliner på meg foundation i kjempefeil farge, ser det ut som jeg har stappet kun ansiktet nedi et fat med kakao. En smule ulekkert! Så jeg tok turen innom h&m der en venninne av meg var på jobb. Hun ser ut som femti milliarder dollar, så fin er hun, så jeg spurte henne om råd. Jeg får fort jævlig blank hud når jeg bruker foundation, så hun anbefalte meg Max Factor smooth effect foundation. Best for henne at jeg ikke ser ut som en fettete ape i trynet etterpå, ellers omadresserer jeg posten hennes til ila fengsel. Jeg kjøpte også en billig øyenskygge i bruntoner, for vanligvis bruker jeg grå og svart, så jeg orket ikke investere i en sykt dyr en som jeg ender opp med å aldri bruke.
Her ser du vidundermidlene som skal gjøre meg vakker! Øyenskygge fra h&m 29,50, max factor mascara som lover gull og grønne skoger, og ikke minst, øyenvipper som er en bimbo verdt 99,- på tilbud, og max factor foundation som lover å ikke “clogge” porene mine, i fargen buff beige til 119,-. Solpudderet er fra Art Deco, og har solfaktor 15. Ikke det at jeg bryr meg om slikt, for jeg er ikke spesielt mye ute, og det er jo aldri sol her heller. Men jeg elsker det pudderet, det legger seg så fint, og ser så jevnt ut. Den fete pudderkosten er fra europris, og koster 20 kroner, og har et snedig lokk, så jeg kan ha den med meg ca overalt. Håndduken under hører til i huset.
Jeg forsøkte sminke meg med alt dette, og syntes det så helt greit ut. Nå er det jo nesten midt på natta, så det er jo umulig å oppdrive reaksjoner fra andre mennesker, så jeg får stole på min egen dømmekraft denne gangen. Jeg sitter bare å venter spent på om jeg ser ut som en margarinklatt i trynet hvert øyeblikk, for da blir det marokkansk støveldans her hjemme, og ikke av den morsomme sorten.
Her er forresten en link til hvordan man kan legge øyenskygge på en snasen måte!
Jeg fikk også disse to flaskene med St. Moriz selvbruningsmousse fra Trine, og denne selvbruningen er skikkelig digg. Lett å påføre, og man blir BRUN, ikke oransje!
Så her er et bilde av meg. Det er alltid flatterende å ha en haug med klær i bakgrunnen. Det gir en rolig stemning og flyt i bildet.
Jeg kjøpte meg forresten også et kamerastativ til speilrefleksen min for bare 100 kroner! Og i går bestilte jeg fjernkontroll så jeg kan ta bilde uten å trykke på selve kameraet. I norge kostet den 149 på netonnet, men godeste ebay hadde til 8 kroner. Så jeg håper den funker! Jeg har nemlig bestemt meg for å forsøke lære meg å bruke speilrefleksen, for det er helt latterlig å ha et slikt kamera å gå rundt å ta bilder som om det var et vanlig digitalkamera. Det er litt bortkastet. Så skal ei snasen fotografberte hjelpe meg med å forstå kameraet mitt, og så skal vi se på fotostudio stæsj på nettet som jeg planlegger bestille, for jeg hadde lyst å ha et amatørstudio hjemme jeg kan øve meg i. Det blir kult! Jeg tror jo selv at jeg har så mye fritid at jeg får tid til slikt.
Men nå er det natt! Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!:)
Beklager det noe rotete oppsettet i dette innlegget, men blogget på mobilen, og da ble det jo bare rot, ser jeg nå 🙂
Hva gir du til noen som har alt? Det er alltid vanskelig å kjøpe gave, hvertfall om man skal kjøpe til en voksen, en kollega, eller til en du ikke vet hva ønsker seg. Så når dømmekraften min forsvinner like fort som jævelungen i meg dukker opp, kan gaveinnkjøpet fort bli litt utenom det vanlige.
Så når jeg da skulle finne bursdagsgave til en kar, ble jeg noe ivrig, og løp knisende inn på en kiosk som en venninne av meg jobber på. Planen var å kjøpe noe skikkelig granny-porn, sånn ordentlig rynke-maroshka (jeg bruker ordet maroshka for vagina, for det er ikke like flaut å si). Til min store forskrekkelse var det ikke venninna mi som var på jobb, og jeg sto nå i pornohylla helt alene, og følte meg som en pervers tulling som skulle tilbringe tirsdagskvelden mutters alene, mens jeg storkoste meg med skikkelig grisete porno og en tube majones og et par oppvaskhansker. Til slutt reiv jeg til meg et homse-porno blad og forsøkte gå nonchalant bort til kassa. Jeg hadde ikke sett at det fulgte med en pornofilm også, og endte opp med å betale 200 kroner for et homsepornoblad og en film det sto “vil du smake min stake” på, fordi jeg ikke turte gå tilbake med bladet. Som om det ikke er ille nok at dama i kassa tror at jeg liker å kose meg litt med gayporn, så blir det ikke bedre om jeg framstår som en gjerrig gayporn digger. Om du fatter skissa.
Jeg kniste litt på tur ut av kiosken mens jeg så på forsiden av bladet. Flere muskuløse menn sto å klådde på hverandre med et yppig blikk. Han som skulle få dette er ikke homo i det hele tatt, så jeg så for meg ansiktsuttrykket hans mens jeg lo godt.
Turen gikk videre til neste butikk, der jeg kjøpte musefeller. Etter en helaften med mannesex på tv og i blad, kunne det være greit å ha satt ut noen musefeller for å berge den seksuelle legningen. Så kjøpte jeg noe jeg ikke kan se på i det hele tatt uten å le, nemlig pultost. Jeg tror det er det som skiller barn/barnslige fra voksne. Kan du se på en pakke pultost uten å le, så er du faen meg god! Så kjøpte jeg en stor, rød, lysende dildo som kunne lades opp i sigarett tenneren i bilen. Den ser akkurat ut som de “lys-sablene” politiet bruker for å vinke deg inn på kveldstid når de har kontroll, men jeg tror det er en dildo.
Her ser du herlighetene! Og så ble alt pakket pent inn i ti meter gavepapir!
Hvorfor kjøpe blomster og konfekt, noe som ingen trenger, når du kan kjøpe noe som VIRKELIG ingen trenger?
I dag har det vært ordentlig morsomt å logge inn på bloggen min. Tusen takk alle for støttende kommentarer, og at dere “tok fleipen”. Grunnen til at jeg valgte å slette bloggvideoen, var fordi jeg tross alt hadde med et barn, som ikke var mitt. Uansett hvor mye vi hadde snakket på forhånd av filmingen om at dette bare var på “liksom” og forberedt, så er det tross alt etr barn. Selv om de fleste likte videoen og syntes den var morsom, måtte jeg se meg nødt til å slette den, rett og slett for at ingen andre skulle få problemer. Men det går ann å gjøre lignende videoer, bare uten andres unger. Så håper dere blir å like det og.
Nå sitter jeg på besøk, og da kan man trygt si at jeg gjeste-blogger. De som bor i huset, sitter klistret til skjermen og ser Greys Anatomy, men jeg er så gira etter å ha drukket en trippel espresso iskaffe, at jeg klarer ikke sitte stille å se på noe som helst i mer enn to sekunder før det kjennes ut som hodet mitt skal selvantenne.
Jeg var en tur i Alta å handlet litt sjokolade, og hadde valgt meg ut en batmobil jeg skulle bruke til sjokoladeoppdraget. Desverre gikk denne bilen i maks 40 km/t, så jeg har brølt “byggmester bob” sangen så høyt jeg har klart i alle oppoverbakkene på turen hit, for å slippe bli sinnsyk. Jeg fikk også veldig god tid til å se meg i speilet mens jeg kjørte (skremmende nok), og lyset fra dashbordet gjorde at jeg virkelig så at jeg har anlagt SKIKKELIG saftige bollekinn. Etter en stund overtok kbollekinnene mine hele synsfeltet mitt, og jeg klarte nesten ikke tenke på noe annet enn kinn. Hvordan skulle jeg klare å bli kvitt disse bollekinnene? Jeg begynte å vri ansiktet i alle slags grimaser, og lagde gullfiskmunn, og strammet og slapp alt av muskler jeg klarte oppdrive i ansiktet i et håp om at en skikkelig runde ansiktstrim ville få bukt med problemet. Hadde dette blitt gjort offentlig hadde nok folk rygget bakover mens de lagde kors med fingrene mot meg.
Men nå er greys ferdig, så nå skal jeg breakdance på stuebordet til de jeg er hos, slik at de forer meg med brus og sjokolade til jeg spyr.
Humor er en snedig sak. Det som kan være morsomt for noen, kan fort være støtende for andre. Det er noe jeg også må ta høyde for, og brklager derfor ovenfor de som følte seg støtt av bloggvideon “dumme mødre”. Jeg dro den nok litt for langt, og dette er noe jeg må ta fullt og helt ansvar for. I en slik video, er det umulig for folk å se forarbeidet, og samtalene man har med de involverte i videoen, så det kan fort gi inntrykk av å være litt “smakløst” når selve filmen vises. Jeg beklager igjen, og lover at dette ikke skjer igjen!
Det ligger i min natur å være en PR-kåt liten gnom. Så når lokalavisen ringer meg angående lanseringen av Utkant på nrk3, blir jeg mildt sagt litt gira. Har du lyst å lese om Mattilakken i avisen? Sjekk ut Altapostens Artikkel!
Bortsett fra det, lovte jeg her for en tid tilbake å ta bloggingen til et nytt nivå. Nemlig video-blogg. Jeg fikk med en venninne, og vi videoblogget det vi maktet en tidlig lørdags kveld, og jeg må si, det er noe helt eget ved å sette ideer til virkelighet. Desverre ble jeg som vanlig nokså hyperaktiv og overivrig, og da er det fort gjort at jeg snubler i min egen tunge. Ikke bokstavelig talt, jeg er ikke Gene Simmons heller, men i den forstand at ordene blir bare babbel i det de forlater munnen min. Men hallo, er man amatører, så er man amatører. Så når du ser filmen, og hører ord som ikke virker verken norsk eller urdu, så vet du at det er bare jeg som er ivrig!
Da vi hadde filmet ferdig, skulle jeg prøve meg på litt videoredigerings-magi, noe som gikk RETT i dass. Jeg klarte få filmene inn i windows movie maker, men det var også alt. Etter å ha fokusert i ca 15 sekunder gikk jeg lei alt, og holdt på å brenne opp både pc og kamera i forbannelse. Heldigvis finnes det mer tekniske anlagte folk enn meg selv, og jeg har nå fått hjelp fra en lokal pc-helt! Så nå holder han på med siste finpuss på filmen, så er vi good to go! Så min første videoblogg er forhåpentligvis ute på nett i dag allerede!
Og du kan få et lite hint ang handlingen…
Så følg med da!:) Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!:)
Denne helgen er Sensation i Oslo. Jeg skal ikke dit. For å prøve glemme sorgen over det, har helgen til nå vært fullt opp av andre gjøremål.
I går var jeg i Kautokeino og hjalp til å være høflig serveringsdame for Berit, i forsøket på å ta guinnes rekord i samisk matlaging. Det var veldig mye folk, og jeg fikk ha på kokkejakke. Kokkejakke er kult. Jeg gikk en gang for hundre år siden på Hotell og Næring i Alta, men jeg syntes ikke det var så morsomt å lage mat til mange andre på en gang. Ting blir liksom ikke så morsomt om det er en jobb, om du skjønner.
Her dokumenteres matrettene. Jeg syntes det var kult at politimannen var der, for da følte jeg at jeg kunne kjøre hjem vel vitende om at politiet var opptatt med å spise god mat!
Her sitter jeg å gliser og spiser mat som har falt på gulvet.
I dag har jeg vært på Storslett, for der arrangerte Alta og Arctic Gatebil treff, med db-drag og konkurranser, og det er alltid morsomt. Så her er noen bilder derifra!
Bjørn var veldig sliten etter å ha solgt kroppen sin hele kvelden i forveien for å tjene opp bensinpenger til å komme seg hjem, så her lå han å luftet ut muggsoppen han hadde klart å pådra mellom beina.
Denne karen er jo over åtte meter høy, så han måtte ta et slags telemarknedslag for bildets skyld. Gunn tove står på tå!
Bjørn har brukt litt tid på å bygge om sin bil inni. Dette hadde vært mye kulere om rattet også hadde vært i midten, og bare ett sete foran. Så det hadde blitt en slags merkelig 4 seters doning.
Her sitter jeg å fjerter og koser meg i bilen til Bjørn, slik at han får en hyggelig velkomst neste gang han setter seg inn.
Kameranene vårs tiltrekte seg hverandre som fluer på en nylagt kubæsj, og tok ustoppelig bilde av hverandre. My canon <3 your canon.
Var kjempebra oppmøte (synes jeg) til at hendelsen fant sted på Storslett! Og mange som har lagt litt arbeid i bilene sine. Nå var kanskje ikke dette den beste vinklingen for å understreke min påstand, men, likevel.
Ennå flere biler! Synd de to bmw’ene sto i veien altså.
Jeg hadde jobbet hardt med å planlegge hvordan jeg skulle dandere og piffe opp bilen min for anledningen. Etter mye planlegging falt jeg på denne kung-fu panda tigerbamsen som jeg strategisk stappet inn under vindusviskeren for en jungelaktig, dyrisk atmosfære, men med små-kosete vibber.
Gunn Tove ba meg legge meg på panseret for et bilde, så jeg gjorde det. Samtidig som jeg pillet nese.
Så var det konkurranse, og det gjaldt å holde en sub på strak arm så lenge som mulig. Syns det var god sportsånd å drikke alkohol samtidig!
Her prøver jeg meg, og jeg fikk litt merkelig holdning. Det var litt tungt, og når jeg ble sliten, prøvde jeg kompensere ved å lene hele kroppen til motsatt side. Som ikke hjalp i det hele tatt.
Jeg ser altså bare så kul ut. Og legg merke til skoa! De rosa crocsa mine bruker jeg egentlig som arbeidssko og kjøresko, men hadde andre sko med meg som jeg skulle bytte til for å se litt classyere ut, men flere syntes det var veldig stilig å ha disse på, så jeg orket ikke bytte.
Alt i alt syntes jeg dette var en morsom dag, og heder og ære til de som arrangerte dette. Godt jobba!:)
Men kvelden er ennå ung, og for å ikke deppe over at jeg går glipp av Sensation, må jeg nok finne på ennå mer, så imellomtiden: Takk for at du stakk innom, kom gjerne igjen, og kos deg videre denne helga!:)
Jeg har nesten ingen kviser nå. Takket være Diane (p-pillen). Jeg har fått litt håndtak (takket være mye latskap og dårlig kosthold). Jeg har ikke lyst å drikke innholdet i en krukke sweet and sour saus. Jeg skriver nesten stikkordsmessig fordi jeg akkurat nå befinner meg hos min veninne Berit Kaasen, og blir lettere forstyrret og distrahert av den ustanselige jodlingen blandet med forskjellige fortellinger om pai, kautokeino og andre merkelige ting.
Når jeg kom hjem fra jobb i dag, kjente jeg et forferdelig sug i kroppen. Det hjalp ikke spise rundstykker, drikke te med altfor mye sukker eller røyke masse. Jeg var så sugen på noe ordentlig godt, at jeg holdte på å ta backflip i kjøleskapet. Jeg klagde min nød på o’store facebook, og Berit hørte mitt rop om hjelp. Hun heiv seg rett rundt i kakebaking, og nå venter jeg spent på resultatet. Det er ikke akkurat ufarlig å sitte pent og vente, for jeg ble akkurat stukket i armen av en trepinne som egentlig skal brukes til å sjekke om kaken er gjennomstekt. Dette ga meg flashback til en gang jeg satt på kafeen her i bygda og forsøkte innta en altfor stor hamburger, og mens jeg satt å ante fred og ingen fare, kom Berit å stakk meg i ribbeina med en biffkniv. Hun gjør slikt fordi hun bryr seg, sier hun.
Hun har foreslått at jeg skal være med til Kautokeino i helga, for da arrangeres forsøk på å ta Guinness rekord i samisk koldtbord. Hun sa det ville gjøre meg bra å blogge fra kautokeino, og kanskje etnisk blogging er en fin vri på ting.
