To hull og et elektrisk apparat!

I går hadde jeg to ting på agendaen. Et møte, og en tannlegetime.
Jeg bruker alltid grue meg så forferdelig til møter, og har vel kanskje en psykisk innstilling til møter som jeg ville hatt til en eventuell henrettelse. Jeg blir nervøs og føler at min siste time er kommet. Selv uten at det skulle være noen åpenbar grunn til det.
Derfor var det uhyre befriende at selve møtedelen var jævlig kort, og den resterende tiden ble det snakket om ølbrygging. Hvorfor er ikke alle møter slik?

Jeg hadde en klasseforstander på ungdomsskolen som var ganske kul. Skoletimer kan jo føles uendelige, og minuttviserne på klokka går som om de skulle vært dynket i tykk, tykk sirup. Så når timene føltes for lange, var det bare å stille læreren et ikke-skole-relatert spørsmål som man visste kunne engasjere han, og vips, der var resten av skoletimen gått til heftige diskusjoner som kanskje begynte med fluefiske og endte opp med hvor usannsynlig pornofilmer kan være. Jeg husker ennå lærerens avsluttende ord i den diskusjonen- “Det går ikke AN å holde på i time etter time på den måten!! Det er rett og slett ikke fysisk mulig!”
 

Tannlegetimen gikk også over all forventning. En enkel kontrolltime med røntgenbilde av tenner, litt sliping av tannstein, og utrolig mye merkelig prat. De to frøknene på Kolpus Tannklinikk i Alta er utrolig underholdende når man først ligger der, og jeg blir nesten frustrert over å ikke kunne delta mer aktivt i samtalen. Min deltagelse i samtalene begrenser seg som regel til “mmm”, “hmm?”, “Mmm-mm”, men jeg tror de skjønner hva jeg mener. 
Desverre kunne jeg ikke løpe ut av kontoret og rope “null hull”, for jeg slørver med tannpussen bevisst bare for å få henge rundt på kontoret til disse damene. 

Siden jeg alt var i Alta, tok jeg turen på elkjøp for å finne meg et magisk apparatus jeg kan lage meg smoothies med. Jeg hadde en stavmikser jeg presset til “the bitter end”, og den kasserte jeg for et par uker siden da den plutselig begynte lage veldig mange rare lyder mens knivene ikke lengre gikk rundt, og svart væske begynte renne ut av selve staven og ned i den ikke lengre så deilige smoothien jeg holdt på å lage meg.

Ettersom jeg ikke er en stor fan av å drikke svarte, mistenkelige væsker som kommer fra steder det forventes å være tørt, gikk den deilige kesam-bær-juice-banan-svart væske-blandingen i søpla den og.

Jeg har egentlig litt lyst på en kjøkkenmaskin, den typen som elter deig, visper krem, kverner kjøtt, tar ut av oppvaskmaskinen og går ut med søpla når den er full, men siden teknologien ikke har rukket riktig så langt ennå, gikk jeg for en smoothie-lager til 249,- der du mikser rett i drikkeflaska, og bare røsker den av maskinen og tar den med deg hvor enn du skal på din smoothie-vei. Er ikke det høvelig? Ja det er det!

Tanken er å mikse meg en frokostsmoothie, og en lunsjsmoothie, for jeg skal ærlig innrømme at jeg er ikke veldig flink å spise så veldig sunt når det blir lange dager i lastebilen. Det blir fort mye brus og kjeks, så en smoothie eller to i kjøleskapet tror jeg er PRIMA!

Og for dere som venter spent på billetter til midnattsrocken, så tenkte jeg trekke vinneren i kveld, og annonsere ham eller hun i morgen!
Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

 

Hva fikk jeg i påskeegget?

Hei alle, og vel overstått påske! 
Var du en av de som deltok i de mange påskeegg konkurransene på facebook? Jeg gjorde hvertfall en hederlig innsats i “lik og del” konkurransene i håp om å stikke av med et påskeegg fullt av godterier eller annet gøy.

Da så min kjære venninne Berit Villkokk sitt snitt til å lage meg et påskeegg, og jeg kan bare si med en gang at jeg aldri har sett noe lignende i hele mitt liv.
Påskeegget er større enn overkroppen min, og fylt opp veide det sikkert 10-15 kilo. Hun støpte det i gips, og egget ble så kult at jeg tenker bruke det som pynt i stua. Ikke helt sikker på hvor det skal stå ennå, ettersom jeg mest sannsynlig ikke klarer å spise opp alt godteriet dette året i alle fall.

Det var en stor fryd å se hva som var i det, og koste meg STORT! Så nå vil jeg vise deg hva jeg fikk!

Egget!

Berit sa til meg “Om det er noe du ikke skulle vite hva er her i livet, så kan det fort vise seg å være en kopptue!” og det er vise ord jeg skal ta med meg videre.

Heisann hoppsann diabetes!

Dette er ca 98% mer truse enn de trusene jeg bruker til vanlig. Men om Berit mener dette er en viktig del av en undertøysgarderobe så er det nok det!

Er det en banan jeg har i mammelukken, eller er jeg bare glad for å se deg?

Her ser det ut som jeg har tidenes kameltå, med godt separerte kjønnslepper. Jeg kan forsikre deg om at mine ytre kjønnslepper sitter mye tettere sammen,  og at dette er et resultat av en slarkete mammelukktruse. Men fin var den!

Jeg trenger nok ikke kjøpe godterier de neste 3 årene! Det var egentlig en colaboks også oppi her, men det var det første jeg konsumerte!

 

Fy faen for et egg sier jeg bare! Tusen takk Berit, jeg skal lage noe til deg også, håper du blir like glad som jeg gjorde! 

 

Tenner på avveie

I natt sov jeg på sofaen et par timer. Jeg våknet kaldsvett og hyperventilerende, og holdt på å begynne gråte.
I frykt for å sovne igjen satte jeg meg opp, og begynte lete etter ting på internett for å holde hodet opptatt lenge nok til å glemme følelsen jeg hadde når jeg våknet, og forhåpentligvis få tankene over på noe annet i tilfelle jeg sovnet av igjen.

Jeg drømte at ting rundt meg var ganske kaotisk. Jeg drømte at jeg hadde en sterk uro i kroppen, og manglet følelsen av å kunne slå meg til ro. Plutselig ramlet en tann ut. Rart, tenkte jeg.
Jeg viste den til en venninne av meg i drømmen som også syntes det var litt merkelig.
I et håp om at tannlegen skulle kunne fikse det, la jeg tannen i lommen. Jeg hadde nesten ikke rukket å få hånden opp igjen før det skjedde på nytt. Store deler av tennene ramlet ut, nesten som om tennene var skjært gjennom slik at forsiden av tennene mine ramlet ut. Jeg ble helt panikkslagen og så meg i speilet. Noen få fortenner hadde jeg igjen, og synet skremte meg så mye at jeg ble bare stående å rope, samtidig som ennå flere tenner falt ut.
Jeg visste at ikke det var mulig å redde disse tennene. Hele tenner med røtter ramlet ut en etter en, og jeg klarte ikke forstå hvorfor det skjedde.
I drømmen hadde jeg tenkt å ringe nav å si at her måtte det noen tiltak til, for jeg kunne jo ikke gå rundt uten tenner! Men samtidig visste jeg at det var vel egentlig ikke stort de kunne gjøre for å redde alle tennene jeg nå gikk og bar på i et stykke sammenbrettet papir. Jeg gråt og gråt, og det var vel på dette tidspunktet jeg våknet. Det første jeg tenkte var at jeg skulle gå å bruke tanntråd, selv om jeg vet at det er ikke dette slike drømmer handler om.

Jeg har så angst for tannløshet og stygge tenner, at dette er faktisk noe av det verste jeg kan drømme. Kanskje det er forfengelighet, men jeg er opphengt i tenner. Både mine og andre sine.

Jeg har drømt noe lignende én gang før, men da var jeg veldig liten. Jeg husker at det var sommer og at jeg sto utenfor bestemors hus. Ved siden av bilen vår. Da fikk jeg den samme rare følelsen i munnen. Som et slags vakuum. Da ramlet alle fortennene mine ut, og jeg ble passelig stresset og redd. Skulle jeg begynne med gebiss før fylte 10 år?

Så nå er det bare å finne fram drømmetydeboken, penn og papir, og skrive ned alt av tanker jeg har hatt i forhold til både jobb og privatliv og se der hvorfor underbevisstheten prøver å fortelle meg noe.

Heldigvis ramler ikke tennene ut på ordentlig om man går gjennom forandringer i livet, men det kan kanskje være greit å finne ut hvorfor hodet mitt tyr til slike drastiske metoder.

 

Har du drømt noe lignende?

Giveaway! Billetter til Midnattsrocken 2015!

Jeg har uten tvil de beste leserne man kan ha på en blogg, og det fortjener en belønning i disse påsketider. For å vise hvor stor pris jeg setter på akkurat deg, har jeg klart å hale i land en deal som kan gi deg og en venn tidenes konsertopplevelse!

 9-12 juli går Midnattsrocken av stabelen i Lakselv, og for deg som aldri har vært der kan jeg love deg en konsertopplevelse av en annen verden!

 Tusenvis av feststemte mennesker, fete artister og topp stemning hele helga er noen av stikkordene, og de som har vært der vet at rocken er sommerenes happening du rett og slett bare ikke kan gå glipp av.

 I år får du oppleve disse artistene:

Så om du og en venn vil ha to gratisbilletter til Midnattsrocken trenger du faktisk bare skrive nummeret som står foran på visakortet ditt og de tre siste sifrene i signaturfeltet..

 

 Neida, alt du trenger å gjøre er å:

1. Gå på Midnattsrockens sider på facebook og trykke liker!

2.  Fortelle meg helt kort i kommentarfeltet under her hvorfor akkurat DU og din venn skal vinne, og husk og skriv email adressen din slik at jeg kan kontakte deg om du vinner!:)
 

 

Kjenner du noen som fortjener et VIP-pass til midnattsrocken? Det trekkes en heldig vinner blant de inviterte på Midnattsrocken 2015 arrangementside på facebook, så inviter noen venner så kan det faktisk hende at de stikker av med et VIP-pass!

 Lykke til og sees på Midnattsrocken!

 Sharing is caring, så del gjerne innlegget om du har lyst 🙂

Øyenbryn og ultrabillige extensions!

God morgen alle dere vakre mennesker!

 Nerdete som jeg er, hadde jeg veldig lyst å få med meg solformørkelsen i dag. På en måte får jeg det, for det er så overskyet at det er helt mørkt uansett. SÅ når klokken nærmer seg, skal jeg gå ut på trappen å lukke øynene med en tent lommelykt pekende mot ansiktet, og så skal jeg sakte skyve en papplate foran den, så jeg føler at jeg har fått vært vitne til denne fantastiske hendelsen jeg også.

Ellers så sitter jeg og nyter denne fridagen med en kopp te, som jeg vanligvis gjør når jeg har anledning. Jeg har alltid vært glad i te. Jeg aner ikke når vannkokeren ble oppfunnet, jeg vet bare at vi ikke hadde det når jeg var liten. Vannkokeren er jo utrolig praktisk når man bare vil koke seg en eneste kopp med te, så jeg heier på den oppfinnelsen.
Når jeg var liten, faktisk så liten at jeg måtte stå på en stol for å rekke opp til komfyren, kokte jeg teen min i en liten kasserolle. Helt selv. Hadde dette vært i dag, hadde sikkert foreldrene mine mistet retten til å eie meg, for koking på egenhånd når du er så liten regnes som ekstremsport den dag i dag.

Jeg husker også at jeg en gang trodde jeg hadde glemt hvordan man kokte te på komfyren, og da ble jeg veldig lei meg å begynte å gråte. Det gikk fort over når jeg kom på at man bare hadde vann i en kasserolle og kokte den på riktig plate.
Det er ikke alltid så greit å være veldig liten med en hjerne som er så opptatt med alt mulig rart at selv den enkleste oppgave virker helt umulig om man bare glemmer seg av litt.

Jeg koker fortsatt teen min helt selv den dag i dag, og det uten å begynne gråte.

Men jeg drikker ikke bare te når jeg har fri, mange ganger kan jeg stå å studere meg selv i speilet over lengre tid for å mentalt dokumentere hva tidens tann gjør med en utrent kropp.

For å si det sånn, så er jeg superglad for at the Kardashians setter store rumper på kroppskartet, for her begynner det bli greit med volum. Og nå skal jeg ikke ha noen bedrevitere her som kommer å forteller at det er forskjell på store rumper. Enten ved innlegg eller mye squatting. For når jeg presser rumpa mi inn i en altfor trang jeans, og stabler rumpa godt til hver side, så kan man nesten ikke se forskjell på en nordnorsk hengeræv og en squatteræv.

Hvertfall ikke forfra.

Jeg bruker også stå å studere øyenbrynene mine. Jeg har utrolig lite øyenbryn om man skal måle det i hår, og det har jeg blitt servert fra naturens side. Så jeg drømmer om øyenbrynstatovering, eller å bli veldig flink å tegne de på selv. Dessverre er jeg så dårlig å tegne at jeg ser ut som en gaupe i ansiktet hver gang jeg prøver meg med øyenbrynsblyant eller pudder, og jeg blir altså så forbannet.

Hvordan klarer folk å gå fra dette

 

Til dette

 

Det er et mysterium, så det jeg har gjort for å løse dette problemet er å bestille meg øyenbrynsstensiler fra ebay. Der har de vært så greie å klippet ut et ferdig øyenbryn slik at det bare er for meg å legge det over det tragiske øyenbrynet mitt, og fargelegge. Jeg husker fra barnehagen at jeg var helt rå på å fargelegge innenfor strekene så jeg tror det kommer til å bli kjempebra. Skal vise dere bilder når jeg får de i posten!

Og ellers så er det utrolig hvor mye biltema har!

 

Herregud, jeg blir helt overveldet. Her kjøper man seg kjempedyre extensions fra salonger og overprisede nettbutikker, så finner jeg faen meg akkurat samme håret på biltema? Kan dere fatte det? For 110gram extensions må man fort betale noen tusenlapper for ordentlig kvalitet, mens på biltema får du det for ca 40kr. Du tenger ikke akkurat være rakettforsker for å forstå hvor det lønnes å kjøpe håret ditt neste gang.


Jeg skal høre om de bestiller inn i flere farger så jeg ikke trenger bleike håret mitt igjen.

 

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

hvite tenner og dårlig mage!

Jeg har nå drevet å bleiket på de jævla tennene mine i ca 14 dager, men de blir bare ikke hvite nok.
Jeg tenkte bleike de øverste tennene først, og det fordi jeg synes det er vanskelig å se noen umiddelbar forskjell når det går så gradvis, så jeg kan bruke underkjeven som målestokk.
For det er nemlig jævla dyrt å kjøpe the real deal fra tannlegen, og ettersom jeg ikke driver en megapopulær superblogg der både hue og rævv sponses av alle mulige slags aktører og bidrar til å opprettholde et plettfritt utseende, må slike ting gå av min egen lommebok. Og lommeboken min synes ikke så veldig mye om at det skal kastes penger ut her og der fordi jeg ikke synes tannfargen min er helt optimal.

Jeg kan være forfengelig, men jeg er altfor lat til å gjennomføre alt det som må til for å se ut som en hollywoodfrue 24/7. Ja og så synes jeg det er sykt mye morsommere å bruke pengene mine på ebay. Der får man jo masse dritt for slikk og ingenting, og det er sånt jeg liker.

Jeg tok et bilde før jeg begynte med denne tannblekingen, og et i morrest. Jeg ser jo nå at jeg tok det første under noe jeg vil kalle meget ugunstige omstendigheter. Nemlig under min knallgule badelampe, som gjør at det ser ut som jeg har både snust og røkt uten å pusse tennene de siste 20 årene, i tillegg til en lekker undertone av gulsott i huden.

Men det er kanskje mulig å få fram at det der og da ikke var noen forskjell på over og underkjeven min. Nå er det litt forskjell, men tennene blir bare ikke hvite NOK. så det blir vel en uke til, og da er det så stor forskjell på tennene at jeg uansett må kjøpe et bleikesett til underkjeven min.

Lekkert? ja det vil jeg påstå. Dette er før bleikingen begynte.

 

Dette er i dag. Jeg har tydeligvis bleiket hele meg. Litt forskjell oppe og nede, og så ser jo her at jeg må begynne vurdere restylane i leppene, for dette var mildt sagt trist. Leppene ser ut som en sammenrullet kondom jo. Vi får se om det blir en smell i leppa når skattepengene kommer.
Ellers kan dere jo overse den lekre umbro-genseren min, sponsorpakken fra nelly er desverre forsinket. Med 70 år.

Jeg kan også fortelle dere at planen min om å spise bleik mat for å ikke avfarge på tennene ikke har gått helt som planlagt. Inntaket mitt av babygrøt har i tillegg gjort at jeg ikke har hatt spor av fast avføring de siste to ukene, og det føles ut som jeg har hatt tidenes tarmskylling. Hver gang jeg kjenner en fjert er jeg livredd for å slippe den i tilfelle det er noe mer, så babygrøt-kur vil jeg ikke anbefale til noen over 3 år, eller som lever et bleiefritt liv, bare så dere er klar over det.

Og for å runde av dette litt spesielle innlegget jeg håper du ikke leste mens du spiste frokost, vil jeg bare legge ved dette bildet av en gyngestol.
 
Kan dere fatte og begripe at gyngestoler har en sånn verdi? Jeg lurer på om jeg skal stjele en drøss med gyngestoler og selge de på gata hvis det er slike summer det kan dreie seg om. Jeg kan ikke forstå annet enn at det må ligge mer penger i å pushe gyngestoler enn stoff. Selv om silke ikke er billig det heller.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

Vinnerne av vesker fra Makéjo Design, og en gal badeand!

Forrige uke gjorde jeg et jeg alltid gjør. Gikk rundt og pustet, spiste og eksisterte, slik jeg gjør det best.

Det var med andre ord ingenting som skulle tilsi at forrige uke skulle være noe mer annerledes enn noen av de andre 51 ukene i året. Kanskje middagsmenyen var litt annerledes, og kanskje jeg klarte å ha to like sokker på for en gangs skyld, men bortsett fra det var forrige uke ganske normal.

Så sto jeg helt normalt på den ganske vanlige trappen min en helt normal morgen og sa til meg selv «Ah, for en deilig og normal dag det er» mens jeg strekte ut armene og gjespet normalt mot soloppgangen.

Men i det jeg akkurat hadde klart å snørpe tunga på plass inni munnen min igjen for å lukke den så jeg ikke ble stående der å se ut som et gapende naut med tunga halvveis nedover knærne, skjedde det noe som ikke var normalt i det hele tatt.

En badeand på størrelse med en svær lastebil kom skliende ned fjellsiden i sikkert 300km/t, og alt i badeandas vei ble rasert på den elleville ferden.
Jeg klarte ikke gjøre noe som helst, ble bare stående og stirre på den enorme gule anda som kom mot meg i en forferdelig fart. Hendene mine var fortsatt strukket ut fra kroppen min, og øynene holdt på å trille ut av hodet mitt.

«Hva..I..Helvete» klarte jeg å presse ut.

Jeg visste ikke om jeg skulle løpe eller bare bli stående i det anda kom nærmere og nærmere. Jeg kunne høre trærne som knakk når anda traff de, og store steiner ble pulverisert til den fineste grus.

Jeg klarte ikke ta øynene bort. Det var som å være vitne til en kjedekollisjon. Jeg kunne bare ikke slutte å se på.

Når det var ca 50 meter mellom meg og anda, begynte den kolossale, gule skapningen sånn smått å bremse opp.
Den stoppet rett foran tærne mine, og jeg ble bare stående helt rolig. Jeg tror jeg sluttet å puste for fem minutter siden, og begynte bli ganske ør i hodet.
Forsiktig trakk jeg pusten, og lot øynene gå sakte opp fra bakken. Oppover, oppover, oppover. Når jeg ikke klarte bøye nakken lengre bakover, stoppet blikket mitt, og møtte de store, svarte, runde øynene til badeanda. Jeg pustet ut.
«Hei» sa badeanda.

«Hei sjøl» sa jeg.

Rundt oss var det helt stille. En og annen lyd fra en sten som rullet i sporet bak badeanda kunne høres når den traff andre steiner, eller raslet inn i noen busker, men bortsett fra det var det helt stille.
Nesten litt flaut. Så stille var det.

Jeg så meg rundt. Forsøkte å se etter noe jeg kunne prate om for å bryte den kleine stillheten, men det var generelt ganske lite som vakte oppmerksomhet akkurat der og da.
«Har du lyst å bade?» Utbrøt badeanda. «Nå? Vi er jo midt i mars?» svarte jeg vantro. Det kunne ikke være mer enn kanskje 5 grader i lufta, og tanken på det kalde vannet fikk meg til å grøsse.
Jeg klarer jo ikke bade på sommeren heller uten å pådra meg både lungebetennelse og navlebrokk, så det fristet ikke spesielt å dra skrotten ut i det iskalde vannet nå heller.

Badeanda så forventningsfullt på meg. Det så ikke ut til å plage den at det kanskje ikke akkurat var tropiske forhold.
«Har du lyst å bade?» spurte badeanda en gang til. Denne gangen mye høyere. Nesten skremmende høyt. Ikke på en truende måte, men mer som en åtte-åring som skjønner at den er på tur å få viljen sin hvert øyeblikk.

Litt forfjamset av denne noe bisarre hendelsen, mumlet jeg fram et «ok», og begynte gå mot sjøen. «Ikke riv ned noe her nå» sa jeg strengt til badeanda, og pekte rundt på hus og biler. «Neida» svarte den, og begynte å skli rolig etter meg.

De første skrittene ut i det iskalde havet fikk hvert hårstrå på kroppen min til å stå ut som små nåler. Forsiktig tok jeg et par skritt til, og forsøkte venne meg til kulden. Jeg tenkte at jeg kom til å fryse i hjel, jeg var ikke skapt for å bade i slike temperaturer, og angret øyeblikkelig på at jeg hadde gått med på å bade sammen med denne litt overivrige badeanda.

«Det er kaldt» sa jeg litt småsurt.

«Du kan få sitte på ryggen?» sa badeanda til meg, og før jeg rakk å svare, hadde den kastet meg oppå ryggen dens. Her gjaldt det bare å holde seg fast, for nå hadde den tydeligvis tenkt seg noe sted.

På tur ut mot det åpne havet suste vi forbi både fiskebåter og hurtigruta, og både jeg og badeanda vinket. Naturlig nok så det ut som de andre båtene ble litt skrekkslagne, for de snudde rundt og kjørte i full gass vekk fra oss.

Badeanden begynte fortelle meg hvor de beste badestrendene rundt omkring var, og hvor lenge den kunne holde pusten under vann. Den pratet faktisk så mye at det tok tre dager før jeg kom til ordet. «Hvor langt skal vi egentlig?» spurte jeg. «Kjempelangt» svarte badeanden, og begynte synge intro-sangen til «friends».

 

 

Som dere forstår har jeg vært utrolig opptatt forrige uke, og har derfor ikke hatt tid til å verken blogge eller vaske klær. Nå er jeg tilbake og gjør begge deler på en gang! Fantastisk! SÅ nå skal jeg trekke to heldige som får vesker fra Makejo Design, som jeg lovte å gi noen heldige lesere i forrige uke. 
I denne omgangen trekker jeg to stykker som får vesken de ville ha.

Jeg aner ikke hvordan andre bloggere gjør dette, og dette var tross alt første gang for meg og, altså jomfrugiveawayen, så jeg gjorde som vi gjorde på skolen når jeg var liten når noen skulle trekkes ut til noe. Jeg skreiv alt på lapper, krøllet de sammen, rotet de rundt, og trakk i blinde. Det syntes jeg var veldig gøy!

Så de to som får veskene de ville ha er Lisa Marie med veske nummer 2 og Krostin med veske nummer 3! Jeg lurer på om du egentlig kanskje heter Kristin, men jeg skal ikke krangle med deg om du faktisk heter Krostin. Så snart jeg får bekreftet at begge liker Makéjo Design’s facebookside, så smeller jeg de avgårde i posten.

Takk for at du deltok, og gratulerer til de som fikk vesker!

 

GIVEAWAY FRA MAKÉJO DESIGN

Siden det er lørdag så synes jeg kanskje at vi skal ha en liten giveaway på bloggen. Det har jeg jo strengt talt aldri hatt så nå er det på tide.

Grunnen til denne plutselige sjenerøsiteten er at jeg har vært så heldig og fått med meg noen vesker fra Makéjo Design, som er en venninne av meg som designer og syr vesker.

Jeg har kjøpt flere vesker av henne, og er kjempefornøyd. Det er noe som ikke alle har, og de er bare så utrolig kule! 

Min favoritt er en såkalt “wristle” som er utrolig praktisk! Og se på det mønsteret! Elsk!

 

Derfor synes jeg det er ekstra stas å kunne få dele noen vesker med dere. Jeg har plukket ut min favoritt så den får dere desverre ikke, men dere kan velge fritt fra de andre! Alt du må gjøre er å gå på Makéjo Design på facebook og like siden. Skriv så i kommentarfeltet under dette innlegget at du har gjort det, hvilken av veskene du ønsker, og legg ved e-post adressen din så jeg kan kontakte deg om du vinner.

Høres det greit ut? Håper det!

Her er veskene du kan velge mellom!

 


1. Dette er et handlenett! Så kult!



2. Denne lekkerbisken var andrevalget mitt

 

3. Lekker sløyfe i stedet for reim! Snasent!


4. Rocka Motherfucka! Denne er også råfet!


Er de ikke kule? Husk å lik Makéjo Design for å være med i trekningen! På denne siden vil du kunne se mer av det hun har laget, slikt som dette:







Lykke til!:)

 

 

 

Colatenner

Hei og hå!

Jeg drikker ekstremt mye cola. Faktisk så mye cola at jeg synes det er litt dårlig gjort at ikke Coca-Cola har gjort meg til en vandrende reklameplakat med betaling.

Å drikke så mye cola går ikke ubemerket hen, og sånn bortsett fra litt dissende kroppsdeler så er det tennene som har tatt den verste støyten.

Jeg mener at tenner er utrolig viktig, og jeg føler meg rett og slett som en vandrende bæsj når tennene begynner bli misfarget. Det er tross alt noe av det første folk ser, og i alle fall hos meg som går med tenna på tørk i tide og utide.

Jeg er utrolig skeptisk til tannbleking man kjøper på nett eller rundt på alle slags skjønnhetsjapper. Så tannbleking til 600kr? Tror ikke det du. Det kan godt være at det virker, for all del, men så mye som jeg herper tennene mine på daglig basis tar jeg ikke noen sjanser når det kommer til bleiking.

Så etter å ha fått tettet alle hull så var det bare å investere i bleiking hos tannlegen min. Munnskyllevannet som fulgte med smakte billig manneparfyme, så det var litt vanskelig å holde det i munnen uten å bygge opp en lett kvalme, men ellers synes jeg det virker bra.

Når man bleiker tenner får man ikke lov å spise noe som kan farge av på en hvit t-skjorte, ettersom porene i tennene åpnes og vil suge til seg farge.
Så da var det bare for meg å handle inn all den bleike maten jeg klarte å finne. Jeg er ikke så veldig kreativ på bleik-mat-fronten, så handlekurven ble fylt med banan, yoghurt og, tro det eller ei, babygrøt.

Jeg var litt skeptisk til babygrøten, siden det sto «mais og banan». Ikke en kombo jeg ville valgt uansett hva jeg måtte ha inntatt, men den var faktisk overraskende god.

Så god at jeg bare spiste og spiste og spiste. Jeg måtte til slutt forlate huset mitt for å ikke spise opp hele pakken. Jeg kan ikke være i samme rom som babygrøtpakken. Det er nesten så ille at jeg må innrede et eget rom i huset til babygrøten. Babygrøtens rom.

Og så var det det med colaen da. Etter to dager uten cola ble abstinensene helt for jævlig. Sinnsyk hodepine etterfulgt av vanskeligheter med å fokusere synet. Så jeg har funnet ut at jeg må faktisk bare unne meg littegrann cola, etterfulgt av intens skylling av munnen så jeg kanskje berger bleikingen. Etter hvert må jeg kanskje søke meg inn på rehab for å få bukt med colaholismen min?

Men nå er det bare å være tålmodig, og vente på fine hvite tenner, og muligens trappe litt ned på cola-inntaket heretter.

 

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

Godt nytt hår, og andre nye ting.

Hola! 

Så hva skjer? Jo jeg har vært i Tromsø på rekreasjonstur. Hvis man kan kalle det for det. 
Jeg og kjærestens arbeids turnus kræsjer litt av og til, så vi ser ikke hverandre så ofte som vi gjerne skulle ønske. Derfor bestemte vi oss for en aldri så liten bytur når friuken vårs endelig klaffet.

Dagen før vi dro hadde jeg vært hos frisøren for noe litt mer avansert enn en touch-up. Frisøren min har kommet fram til at jeg ganske snart kommer til å bli skallet om jeg fortsetter å bleike håret så hardt og intenst, og etter de to siste gangene med bleiking og mengde hår som lå igjen i sluken så var jeg ganske enig. Så vi skulle gå for noe litt mer “naturlig”. Noe som ikke krever at man til stadighet må bleike ettervekst, men heller ikke er bleika-blondt. Og jeg som har hatt blondt hår i sikkert ti år kan ikke si at jeg gledet meg så veldig mye til dette. 
Av en eller annen grunn føler jeg at det blonde håret er meg. Jeg vet jo at jeg er mye mer enn bare hår. Jeg er for eksempel fot. Tenner er jeg og. Og tykktarm. Men håret. Håret er så veldig meg. Å kvitte seg med det blonde håret vil være å ta “lakken” fra “Mattilakken”. Tenkte jeg.

Jeg fryktet at jeg ville se ut som en grå mus, en kjedelig dritt som ingen kommer til å vite hvem er. Kanskje naboene ikke tror det er meg en gang. Jeg så for meg at det kom til å sitte et fremmed menneske i frisørstolen når frisøren var ferdig.

Og jeg skal ikke lyve, disse tankene presset på i den 5 timer lange prosessen i frisørstolen. Bunnfarger, mini-color, alt kjemisk du kan finne i en frisørsalong var sikkert på et eller annet tidspunkt borti håret mitt, og jeg kjente jeg ble så redd. Ble redd for at kjæresten skulle gå fra meg for en pen blondine, tenkte at hunden min kom til å bli aggressiv av å se noen den ikke kjente igjen sette seg i sofaen hjemme å trykke på eierens fjernkontroll.

I det den siste fargen ble skylt ut ble det rett og slett litt for mye. Tårene begynte presse seg på, og jeg syntes jeg så ut som en gammel fleinsopp der jeg satt. Hele tiden forsøkte den stakkars frisøren min å roe meg ned. Betrygge meg med at håret kom ti å bli lysere etterhvert, men det kom til å være mye mørkere i begynnelsen.

Inni meg føltes håret helt svart. Jeg følte meg som en emo-satanistisk langhåret rotte. Når jeg fikk gå ut av stolen så kom tårene. Og den stakkars frisøren min måtte trå til og være både psykolog og frisør på en gang. Inni all trøsten så sa hun det hun alltid sier “Om noen dager så har du roet deg, og da vet jeg at du liker det. Sånn er det alltid med deg”

Ja og sånn er det visst alltid med meg. Håret ble ikke så galt, jeg skrek de første gangene jeg så meg i speilet, men nå går det bra. Kjæresten min har ikke forlatt meg for en pen blondine, og hunden min blir glad for å se meg. Men det kan jo være den lille svikerbikkja blir glad av å se alle. Neida, hun kjente meg igjen. Håper jeg. Jeg er egentlig ikke så veldig overfladisk av meg som det nok framstår her, men enhver kvinne som får gjort noe veldig annerledes med håret sitt vil nok forstå hvorfor jeg griner av noe så enkelt som en hårfarge,

Vel framme i Tromsø dagen etter sjekket vi inn på Grand. Jeg hadde hørt utrolig mye bra om både The Edge og Radisson, men jeg vet at hadde jeg hatt rom på den ene av de hotellene så hadde jeg blitt sittende å lure på hvordan det var på det andre hotellet. Så jeg fikset rom på et helt annet hotell. Nå tenker jeg jo selvfølgelig at vi kunne kanskje vært noen netter på hver av dem, men jeg tenkte ikke så langt når jeg bestilte.

Egentlig skulle jeg nok tatt en av de to anbefalte. Greit nok rommet var kult og stort, juniorsuite med fussballbord og fin lampe, og hyggelig betjening, men der stopper egentlig min ros av hotellet.

 

Linselusa mi sjekker ut kanal-utvalget

Vi klagde litt på en del støy fra utestedet Gründer som lå i samme bygg, men fredagskveld angret jeg. Da kom søsteren min og hennes kjæreste på besøk og tok noen øl, og vi spilte fussball så høylytt at jeg nesten fikk tinnitus og hjernerystelse.


roterommet

Jeg fikk faktisk en helt sinnsyk vannblemme av å spille. De to første rundene tror jeg vi gjorde litt feil, da snurret vi de spillerne så fort vi klarte, og når 4 stykker sto rundt bordet og snurret for harde livet, så hørtes det ut som en liten hjullaster som sto og spant i grus inne på hotellrommet. 


Ser du vannblemma?

Ellers så shoppet vi altfor mye, og spiste mye god mat. Steakers er jo et must når man er i Tromsø, og vi tok også turen innom både Tangs og Torghuken. Torghuken tok det faktisk ganske lang tid for meg å skjønne at man ikke sa “Tårr-kuken”, men jeg er nok ikke den første som har oppfattet det navnet feil. 

For å være litt turist bestemte vi oss for å ta fjellheisen. En liten vogn som trekkes via kabler opp en fjellside der du har panoramautsikt over byen. Jeg glemte selvfølgelig at jeg har høydeskrekk, og kom på det når billetten var betalt. Jeg fikk så sykt angst, googlet om det hadde vært noen ulykker der, og hadde mest lyst å bare rømme.

Hele turen opp satt jeg på gulvet. Turte ikke se ut av vinduene, så jeg måtte få typen til å ta bilder. Jeg hoppet i strikk for en stund siden i den troen at høydeskrekken min kom til å bli kurert, men der tok jeg usannsynlig feil. Den har faktisk bare blitt verre.

Når vi kom på toppen latet kjæresten min som om han holdt på å ramle utfor rekkverket på utsiktsplatået hele tiden, og jeg sto å brølte som en gorilla for å få han til å slutte. Typen virket ikke videre imponert over utsikten, og viet heller oppmerksomheten sin til en snøfreser han fant der oppe.

I kafeen prøvde jeg å innta 8000 kalorier i et håp om at sukkeret ville fryse ut hjernen min så jeg ikke skulle være så redd på turen ned, men det endte bare opp med at jeg var veldig gira og veldig redd. Så jeg satt på gulvet hele veien ned også.


Glad for å være trygt nede, og litt uggen :p


Men! Nå kan jeg i alle fall stryke det av min “bucket list”! For fjellheisen skal ikke jeg ta flere ganger.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!