mattilakken Happy Hyperactive Hobo? Fjording med for mye fritid og internett-tilkobling

De sier at du er ikke eldre enn du føler deg.
Flaks for meg at jeg alltid har vært en ekspert i å fortrenge følelser.
Men enkelte følelser er ikke alltid like lett å overse eller fortrenge! Følelsen av at ryggen din har stivnet i en spesiell stilling etter å ha ligget henslengt som en slapp sjøpølse altfor lenge på tvers i godstolen, eller følelsen når du ser smilerynkene som oppstår når du ler av noe ikke går helt tilbake, selv en halvtime etter at du er ferdig å le.

Når man fyller 18, håper man alltid på at de spør deg etter leg på butikken når du kjøper øl eller røyk. Jeg husker det var kjempestas, og noe jeg virkelig så fram til. Nå blir jeg nesten mer glad når de spør etter leg. Det er slikt som virkelig kan “make my day”. Jeg går rundt å smiler lenge, og stakkars de som jeg eventuelt er sammen med. De dulter jeg i med albuen opp til to timer etterpå mens jeg ivrig spør “hørte du at hun spurte meg om leg? Kult hva?”

Jeg kjenner på kroppen at jeg har blitt eldre. Jeg kan tydeligvis ikke spise hva jeg vil lengre på samme måte som før. Kostholdet mitt som kun har bestått av den røde delen i kostsirkelen begynner å vise seg på kroppen min.
En 6pack med øl utsletter totalt konturene av sixpack på magen, og den literen med cola jeg drikker daglig har begynt å legge seg på hoftene og nedfor rumpa som et dvaskt, dissende lag av usexy materie.
Jeg har levd altfor useriøst, altfor, altfor lenge til å føle at jeg har noe som helst viljestyrke til å snu dette rundt, så jeg må nok bare ønske diabetes type 2 hjertelig velkommen, og forberede nav på en framtidig uføretrygdet, for dette forfallet ser ut til å bevege seg i rakettfart.
Jeg tror faktisk jeg ble gammel på ett år. I fjor på denne tiden var jeg passelig i form, følte meg ikke så gammel i det hele tatt, og når jeg ser bilder av meg selv fra denne tiden i fjor var jeg egentlig kjempefin.
Problemet her er at jeg ikke husker om jeg har redigert disse bildene eller ikke. Det er et helvete nå til dags at alt redigeres, ikke nødvendigvis av proffe fotografer, men du får ganske mange fancy apper til mobilen som gjør deg superfin på fem minutter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg håper litt på at dette bare er en fase, at jeg bare er sommer-gammel! Kanskje jeg blir ung igjen til høsten. Jeg skal begynne smått med å ta litt situps og kanskje spise trantabletter. Kanskje.

Så jg legger ikke ved noen bilder av meg selvi dette innlegget, rett og slett fordi jeg ser så gammel ut, og velger heller å drikke en øl etterfulgt av litt squatting og noen situps og kanskje en multivitamintablett.
Faen ta, ta meg tilbake til da jeg var 16 og gi meg en gulrot!

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen.

Noen ganger mistenker jeg at 90% av alle gamle mennesker har rett om at ting var bedre før.

Eller kanskje ikke bedre, men på sin egen måte litt enklere.
Det jeg mener er at det var nok enklere å ikke bli påskjøvet andre menneskers mening i tide og utide, og dermed ble du overlatt til din egen dømmekraft i mange tilfeller, med det resultatet som måtte følge.
Det er slik vi gjennom mange år har lært at vi ikke skal legge fingre på varm komfyr, drikke vann opp ned, leke med fyrstikker og bensin, og andre ting med noe uheldig utfall.

Hvis noen la fram en mening eller et forslag om hvordan noe skulle gjøres før i tida, kunne du nesten risikere at det var noen fornuftens ord du fikk høre. Rett og slett fordi folk som har tendenser til å sove på togskinner eller stikke fingre i høyspentområder har en lei tendens til å ikke overleve.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Alle skal absolutt mene noe om alt og ingenting, og spesielt hva som angår alle andre enn en selv. Facebook har gjort det veldig enkelt å dele alt med gud og hvermann, så nå får man alles meninger om man vil eller ikke.
Det triste er at mange av disse som absolutt skal hjelpe alle andre enn en selv, mange ganger er så langt ute å kjøre at selv ikke den mest oppdaterte gps’en kan lede de på riktig spor igjen.
Disse menneskene er også en smule farlige for de som stoler så lite på sin egen dømmekraft at de faktisk må ty til andre for å få forklart hvordan de skal få pusten inn i lungene
– og ut igjen.

Grunnen til at jeg kommer med dette har to årsaker.

Den ene årsaken er min kroniske midtlivskrise, som jeg har vært så heldig å ha siden jeg var kanskje 16 år. I det ene øyeblikket har jeg kjempelyst på barn, gleder meg ordentlig mens jeg leser “how to” bøker om babyer, leter etter kule navn og dagdrømmer om den dagen jeg skal lære min arving å svare telefonen for meg, så personen i andre enden irriterer seg grønn over å aldri slippe gjennom til meg og heller blir sittende å høre på maasse svada om ting som har skjedd i barnehagen og hva som skjer når du deler en meitemark i to.
I det neste er jeg hellig overbevist om at verden ligger for mine føtter og at jeg aldri kommer til å bli ferdig med å rase fra meg. Det er for mye å se, for mye å gjøre, og selv ikke den lykkeligste snåbarnsmor kan overbevise meg om noe annet.
Det er litt her denne irritasjonen min kommer inn.
Fra det øyeblikket sædcellen til din livmors utkårede trenger inn og befrukter egget, varsles absolutt alle synsere, forståsegpåere, bedrevitere og “jeg skal bare komme med et lite råd”-folk gjennom en eller annen usynlig signalbølge. Og vips, der var du ikke lengre herre over din egen kropp. Jeg begynner å bli passelig voksen nå, og tiden for å få barn snart begynner nok å nærme seg.

Men. Jeg vil ha barn på mine egne premisser, oppdragelse og oppvekst skal ikke stilles spørsmål ved, med mindre jeg er helt på bærtur og forsøker oppdra en 6 måneder gammel baby til å starte en snøfreser.
Det er slevfølgelig ikke galt å prøve hjelpe noen som er uerfaren, men man har disse som er så ekstreme at de skal forklare deg hva som er opp og ned på en baby.
Jeg tror ikke jeg orker all gnaginga fra denne type folk som har fått barn, om hvordan ting opplevdes og kjentes ut i uke 2, og hvordan morkaken skal hakkes opp og legges på sprit og tas vare på til den dagen det eneste som er igjen på denne jorda er det glasset med morkake som noen insisterte på å ta vare på.
Jeg vil ikke stilles kritiske spørsmål til hvorvidt jeg ønsker å amme eller ei, eller hvordan sanger jeg skal synge til den lille for at han eller hun skal få over 20 i IQ.
Hele denne problemstillingen kan selvfølgelig løses ved å rett og slett forsvinne fra alt av sosiale medier den dagen jeg blir smelt på tjukka, og bo på en hytte til den dagen barnet er i konfirmasjonsalder. Etter det er vel barn i en slags opprørsk fase, og da hjelper det vel egentlig lite uansett hvilke råd folk kommer med.
Misforstå meg rett, de fleste av dere jeg kjenner med barn der ute har vært veldig tålmodig med meg. Etter kort tid sluttet de fleste som kjenner meg om å mase om når jeg skulle få min egen krabat, og de aller fleste av dere deler ikke alt mulig svada med meg, men deler de morsomme barnehistoriene, og de ekle tingene kommer kun på oppfordring fra meg. Det vil jeg takke dere for, fine vennene mine!

Så var vi kommet til den andre årsaken til dette blogginnlegget. Om du er jente og har facebook er også oddsen stor for at du er med i gruppa “jentesnakk”.
Denne gruppa har gjort at jeg har klappet meg så mye i pannen at jeg rett og slett har forskjøvet kraniet mitt 4cm lengre bak enn det var før.
Jeg skal ikke gre alle under en kam, men på den gruppa er det så mange hjelpesløse mennesker at jeg får herpesutbrudd i alle kroppsåpninger bare jeg får én notification fra denne gruppa.
På et eller annet tidspunkt har flesteparten satt 80% av hjernen i strømsparingsmodus, og da snakker jeg om den delen av hjernen man bruker. Man skulle tro at de fleste som klarer å opprette en konto på facebook og stave navnet sitt riktig, også ville klare å bruke google.

Problemstillingene er mange, spørsmålene er flere, og det du sitter igjen med etter å ha scrollet litt, er “hvorfor?”.

“Kjenner du noen som har blitt gravid?”
“Hvordan tørker man seg etter å ha vært på do?”
“Har jeg rett til studielån selv om jeg ikke studerer noe som helst?”
“Jeg har glemt hvordan man puster,plz svar fort hvordan man gjør det!!”
“Er du tynn eller tjukk? Legg ut bilde av deg selv, jeg begynner!”
“Hva skjer om jeg stikker hånda i en kjøttkvern?”
“Hva er åtte+åtte?”
“Jeg og kjæresten min får ikke bo sammen siden vi bare er 13 år, vi klarer heller ikke leve uten hverandre, burde vi samle sammrn flere par som oss selv og begå kollektivt selvmord?”
“Synes dere jeg burde flytte til tanzania siden jeg fikk avslag på søknaden min om dagpenger fra nav? Hater snø”
“Er det normalt man blir sulten en stund etter at man har spist? Holder det ikke å spise én gang?

Og under hver av disse finner du flere titalls meninger, som mange gang er veldig svimle. Jeg skjønner at man kan være usikker på mye rart, men det får da være grenser?
En og annen gang er det jo selvfølgelig et spørsmål jeg selv har lurt på andres erfaringer og synsing om, men jeg føler at man burde kommet litt lengre enn å spørre om jorda et rund eller om paven bruker hatt.
Jeg har allerede mistet poenget mitt for lenge siden, og tror derfor jeg med et nytt panneklapp tar kveld, og håper du som leser finner dette irritasjonens øyeblikk for meg som passelig underholdene lesning. Jeg ønsker ikke å støte noen, så jeg håper du skjønner at noe av dette er satt litt på spissen for å få fram min frustrasjon.
Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

Det absolutt verste med å blogge er første avsnitt. Hva starter man med? Hva skal være “introen” for hva jeg skal dele med deg denne gangen? Hvordan vekker man interessen, slik at du kanskje leser helt til siste linje? Jeg liker ikke å starte med “hei bloggen, jeg har vært så dårlig å blogge fordi…”, eller “i dag har jeg egentlig bare vært på shopping, og jeg har kjøpt..”

Hvorfor skal egentlig alle vite hva du har kjøpt? Og når man først forteller hva man har kjøpt, skal man være brutalt ærlig å nevne pakken med canesten fra apoteket i samme slengen, eller sparer man seg for slik info? Hvorfor er bare toppen som var på salg på Cubus til 99,- mer interessant å høre om?
Man skulle nesten tro at om et menneske var interessert i å vite hvor du har kjøpt alt mulig du har på deg, så er de litt interessert i å vite hva annet du har kjøpt. Kanskje man bør nevne tabletten mot sopp i underlivet også, slik at håpefulle unge jenter som så gjerne vil kle seg som deg vet hvor de kan finne remedier til andre deler av kroppen også.

Den eneste jeg vet om som er sååå interessert i å vite hva en har kjøpt er pappas hund. Trenger du en utfordring? PRØV å kom deg forbi den hunden med en full handlepose uten at han borer hodet nedi i vill jakt etter noe spennende. Det har deiset et par poser i bakken når jeg har forsøkt å skynte meg forbi han kan man jo si.

Jeg har et par ganger lest blogger og sett hvor og hva slags sminke vedkommende bruker. Mange ganger dreier det seg om veldig pene jenter, og jeg er jo reklamens drømmeoffer, ettersom jeg er sikker på at jeg blir like fin om jeg bare kjøper de samme produktene som dem. Jeg trenger vel kanskje ikke legge til at det har vært litt bortkastede penger. Dette har irritert meg litt. Nå har jeg begynt med en taktikk der jeg finner to produkter jeg har lyst på, og er det en utrolig pen dame som anbefaler det ene produktet, så tar jeg det andre med en gang. Uten å nøle.

Sommeren har forresten kommet! Kom i går, nå er den over. Jeg begynte i fjor allerede å bekymre meg over sommerkroppen, og det ble med bekymringen. Jeg har bestemt meg for heller å videreutvikle vinterkroppen2015, slik at mine odds for å overleve en vinternatt på fjellet vil være betraktelig høyere enn om jeg og reisefølget mitt hadde vært Calista Flockhart imitatorer.

Legger ved et sommerlig bilde fra nord-Norge. Apropos sommer. For mange, mange år siden kjøpte jeg en saltvannsspray til håret en sommer. Den luktet kokos. Helt fantastisk, jeg elsker kokos og alt som lukter kokos. Nå sliter jeg med å finne nok ting som lukter kokos! Jeg har bodybutter og hudkrem med skikkelig kokoslukt, og en hårspray fant jeg også med et hint av kokoslukt. Den er forresten ganske bra, Fudge Big Hair tror jeg den het. Så jeg avslutter dette innlegget med et spørsmål til deg kjære leser, snur litt på ting her, hva har DU kjøpt som lukter kokos?
Jeg har ment å lukte kokos helt til jeg spyr av lukta, så alle tips som resulterer i at jeg kan lukte slik mottas med kjempetakk!

Takk for at du stakk innom kjære leser! Håper vi sees igjen!:)

Hei

Jeg tror jeg bare begynner med et vanlig “hei” i dag. Når det er så lenge siden sist, så blir det alltid vanskelig å vite hva som er en god åpningsreplikk.

Så hva skjer her da?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har nesten akkurat avsluttet min første sesong bak spakene i brøytebil, en av de absolutt kuleste jobbene jeg har gjort for penger.

Når jeg var yngre var jeg sammen med en som kjørte brøytebil. Jeg tenkte at det måtte være verdens kjedeligste jobb.
Jeg holdt på å utvikle ebolaviruset av å sitte på, og hadde absolutt ingen forståelse av hva som foregikk. Alt jeg så var en mann som kjørte lastebil i toppen 50 km/t. Som ung og vanskelig bimbo, var det vanskelig å forstå at det lå faktisk litt mer bak enn å bare la være å kjøre så fort man klarte med en brøytebil.

Når jeg begynte kjøre i min nye jobb, hadde jeg bare hatt storbilsertifikat i ett år, og kjørt heller lite lastebil. Det tok en måned før jeg turte ha på radioen i bilen. Snakker om å være konsentrert!
Så lastet jeg ned 90 podcaster med radioresepsjonen, og hørte på det sammenhengende hvert 12-timers skift. Når man er alene i bilen, så kan det være fint å ikke bare høre musikk, og med radioresepsjonen på ørene gikk tiden alvorlig fort.
Til slutt var jeg nesten forelsket i Bjarte, Tore og Steinar, og jeg tror hver eneste samtale jeg hadde inneholdt en eller annen referanse til radioresepsjonen. Gleder meg til de starter opp på nytt igjen med nye sendinger til høsten!
Sjefen sa til meg at brøytebilene var overvåket, og jeg holdt på å svime av i ren pinlighet.
Når jeg kjører så synger jeg og roper, kjefter og prater med meg selv, og har sånn nerdete dans med hodet når jeg hører bra musikk, og så for meg at dette kom til å ligge ute på youtube ved neste firmafest, men jeg ble betrygget med at det bare var gps- overvåkning. Paranoiaen i meg sier at det er mer enn bare gps-overvåkning, men jeg har ikke funnet noen video på youtube som heter “Crazy woman picks her nose while singing killing me softly”. Ennå.
Det som også er fint med å kjøre brøytebil er at om du ikke trives på jobben, så er det bare nesten bare en selv en kan takke ettersom man er alene hele tiden. Heldigvis går jeg sånn høvelig overens med meg selv, og har ikke hatt større utfordringer med å være innesperret på et så lite område over lengre tid ennå.
Vinteren har gått så altfor fort, men slik er det jo gjerne når man gjør noe man trives med. Jeg trenger vel nesten ikke legge til at jeg gleder meg kjempemasse til neste vinter, og ennå mer brøyting! 

Når jeg ikke har jobbet, har jeg forsøkt å kjøre litt snøscooter, dette var jo i tillegg min første vinter med ordentlig maskin! De jeg har hatt før har ikke vært egnet til å kjøre mer enn 200 meter fra huset med engang uten å ha tilgang til assistanse i umiddelbar nærhet. Lynxen min er så lettkjørt at det føles nesten ut som jeg KAN kjøre scooter.
Helt til det kom store snøfall, og det ble veldig mye løs snø. Da kjørte jeg meg fast i både opp og nedoverbakker, om jeg hadde litt fart og tilogmed når jeg sto i ro. Da følte jeg meg like talentløs som første gang jeg plantet stussen min på et scootersete. Men med tiden kommer erfaringen. Håper jeg.
I mellomtiden får jeg bare hoppe av, se hjelpesløs ut og få de stakkars turkameratene mine til å hjelpe meg løs.

Bortsett fra det, så ble jeg singel igjen for en liten stund siden. Jeg vil påstå at jeg har opplevd litt av hvert med det motsatte kjønn, og dette har desverre medført en egenrådighet og stahet som gjør at det nesten er grunn til å date andre om dorullen henger med papirenden feil vei.
Jeg og lillesøsteren min hadde en gang i tiden en diskusjon om at det var jeg og henne som kom til å bli gammel sammen. Man skal passe seg litt for hva man sier, for nå frykter jeg faktisk litt at om 50-60 år fra nå, så er det jeg og henne som sitter på hver vår side av kjøkkenbordet og glaner ut i hagen og skyter kråker som hakker på søpla mens vi banner over alt mulig galt i denne verden.
Siden ingen av oss er kattemennesker, vil vi mest sannsynlig ha huset fullt av hunder jeg har klart å overtale henne til at vi skal beholde.
Søsteren min er veldig fornuftig. Mye mer fornuftig enn meg. Om noen hadde gitt meg 20 valper, hadde jeg nok sikkert tatt de imot. Søsteren min sier ting til meg som “Du klarer ikke passe så mange hunder” og da blir jeg sur og lei meg. “Du klarer nok å passe så mange hunder, men tenk så lite tid du får til å gjøre andre morsomme ting!” kan hun finne på å si når hun ser hvor langt ned geipen min henger. Så blir jeg glad igjen.
Hun er kanskje ikke den verste å dele resten av livet sitt med siden hun utfyller meg så godt, det er bare trist å tenke på at det ikke kommer til å bli verken barn eller barnebarn av å henge med din beste venn hele ditt liv. Håper søsteren min får kids så jeg kan leke med dem.

Ellers så er dagen i dag siste frist for å levere selvangivelsen. Det har jeg visst hele denne måneden, men klarte likevel ikke sette meg ned å føre opp ting på den før i dag. Jeg hadde faktisk satt av denne dagen til akkurat det. Jeg bestemte meg for det i går. Neida, jeg bestemte meg for det når jeg våknet i dag.
Men det skulle ikke være så enkelt som jeg hadde trodd! Jeg satte meg ned foran pc’n med selvangivelsen foran meg, noen blanke ark, kalkulator og penn, og var ved godt mot. Så fant jeg mange kjempemorsomme bilder på facebook, og lo litt av disse en stund.
Tok opp selvangivelsen en gang til, skrev ned noen tall, og før jeg visste ordet av det sto jeg på treningsstudioet i Burfjord, klar til å pumpe jern. Men der var det så mange blodtrimmede, freshe ungdommer, at jeg fikk skikkelig angst, tok ca 4 knebøy, og var på tur ut døra fortere enn du klarer si “spaghetti carbonara”.
Slukøret og med halen mellom bena tuslet jeg mot bilen. Plutselig kom en unge bort til meg å sa “du er veldig pen!”. Da ble jeg så glad at jeg nærmest brølte takk.
Med treningsfiaskoen friskt i minne, endte jeg opp med å handle en drøss vårruller og dro hjem for å spise disse. Så litt på selvangivelsen, og i neste øyeblikk var jeg i full sving med å bake rullekake. Bakte faktisk to.
Veldig mett og litt emosjonelt ustabil inni meg satte jeg meg foran dataen igjen. Ringte samme mannen jeg ringer hvert år når jeg trenger hjelp til utfylling, og trampet inn tallene på altinn.
Antiklimakset var da det hele tok ca 5 minutter å fylle inn, se over og sende inn. Her har jeg jobbet så hardt for å unngå dette så lenge, og så tar det så kort tid.

Så nå har jeg hele kvelden foran meg. Av en eller grunn begynte det å snø ute nå, og det er mest sannsynlig fordi jeg tenkte jeg skulle sykle meg en tur. Ser ut til at jeg får legge meg foran tv’n med rullekaka plassert rett foran ansiktet mitt, og bare kaste meg mot den å ta små tygger mens jeg glaner på tv. Hvorfor forbrenne kalorier i det hele tatt liksom.

Før jeg avslutter for denne gang, så vil jeg bare tipse om at fredag morgen kan du godt tune inn på P4! For da kommer de nemlig til meg, og jeg er veldig klar til å stå opp kloken 7 å servere folket den groggye morgenstemmen min akkompagnert med forvirrelsen som medfølger så tidlig på dagen.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

God morgen alle dere herlige lesere der ute!
Jeg har nylig dratt min tradisjonelle nord-norske hengerumpe ut av sengen, og dratt den bort til sofaen for å fortsette latskapen videre her. Så her sitter jeg meg mine flisete extensioner i en stor flokete ball, sminke fra gud-vet-når, og en mårras-ånde en søppelfylling verdig. Sweet, sweet lørdag sier jeg!

I går var det valentines day, så jeg bestemte meg for å følge tradisjonen ved å kjøpe blomster, sjokolade og et kort til kjæresten. Jeg tenkte det var en fin anledning til å samtidig be om unnskyldning for at jeg til tider har tendenser til å oppføre meg som en idiot.
Ettersom halebeinet mitt er en smule ømt i dag, trenger jeg kanskje ikke nevne at min fine gest sørget for en runde horisontal pølsemambo verken jeg eller sjeselongen kommer til å glemme med det første. Oida, det ser ut til at jeg nevnte det likevel!

Kjæresten min hadde kanskje ikke helt samme oppfatning av valentines day, for jeg fikk ingenting. Eller så har jeg bare oppført meg litt for idiotisk i det siste. En tredje løsning kan være karma, tenker jeg.
Forrige helg var det morsdag, og jeg tror det er det første året jeg ikke har kjøpt mamma verken kort eller blomster. Jeg bare serverte henne et par støvletter og en rask “gratulerer med morsdagen!” før jeg var på tur ut døra igjen, og jeg tror nå at dette er universets måte å klappe meg over fingrene og si “fy!” på.
Slike dager blir fort undervurdert, helt til den dagen du faktisk ikke får noe.

Jeg gav faktisk kjæresten to buketter. Når jeg sitter å leter etter betydningen på internett nå, kjenner jeg at jeg begynner bli en smule nervøs for at jeg kanskje har sendt han en skjult beskjed om at jeg egentlig hater han, og at vi har mange fiender. Hvem i helvete er det som har funnet opp betydningen av de forskjellige blomstene og i hvilket antall eller farger de blir servert?
Jeg klandrer coop og matkroken-kjedene om min bedre halvdel fanger opp disse beskjedene og går fra meg, det er tross alt de som har arrangert disse bukettene!
Den ene buketten besto av 8 røde roser, og i følge o`store internett betyr det;
“Jeg er din til døden skiller oss”
Alvorlige saker dette altså, noen som vet om slike blomster er bindende?

Det ser ut til at tulipaner står for både arroganse, forfengelighet, at man ikke elsker vedkommende og det som verre er, så der dreit jeg nok litt på leggen.
“Si det med blomster” du liksom.

Jaja typen har ikke nevnt noenting, og ikke ser det ut til at han har hamstret store mengder arsenikk for å helle over frokosten min, så forhpentligvis skjuler det seg ikke en liten blomster-Finn i mitt hjertes utkårede.

Som du ser er været alldeles nydelig i dag, så nå skal jeg gå ut med klappstolen min, refleksvesten og varmepistolen og sette meg å føne litt på veien i finværet, kanskje jeg kan finne fram sommerdekkene før helga er over om jeg får føne i fred.
Er nemlig mange bilister som ikke liker at jeg holder på slik, selv om jeg selv synes jeg gjør alle en tjeneste. Er jo faktisk mye mer miljøvennlig å kjøre med sommerdekk.
Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

Hallo bloggen!
Dagen i dag har vært kjempetravel. Jeg har brukt kanskje 4-5 timer på ipaden, der mesteparten av tiden gikk til å lese om trening. Det er så utrolig vanskelig å finne en trenigsmetode der jeg slipper å bevege meg for å bli trent, så jeg surfer mye på instagram og ser etter bilder av veltrente jenter og kaller de kjempestygg og dum slik at de kanskje ikke får spesielt lyst å trene mer, så min type livsstil blir hot og “in”.
Hvis jeg ser noen som er ekstra fin, lager jeg gjerne en kjempestor debatt på kvinneguiden, for å få flest mulig haters til å synes disse jentene er like dum og stygg som det jeg gjør. Selv om jeg egentlig ikke synes de er stygg i det hele tatt.
“Jenny-kjempestygg eller kjempedum? Hva mener DU?” Er feks en tittel som tiltrekker seg mange debattanter som meg, så sitter vi å hater på i dagevis, helt til neste dumme bimbo legger ut et avkledd bilde av seg selv som får mer likes enn meg.
Jeg tror jeg snart må fylle på med mer restylane, nå klarer jeg jo nesten å lage ordentlig trutmunn og drikke med sugerør, og som vi alle vet, lepper som kan beveges er kanskje LITT vel naturlige? Eller hva sier dere?
Tok meg forresten fri fra jobben her om dagen, hadde time til spray tan, og det kan man bare ikke gå glipp av.

Men nå skal jeg gå å kaste opp middagen min, i følge en app jeg lastet ned kan jeg bare få i meg 300kcal om dagen hvis jeg vil gå ned 4kg i uken. Altså sommeren kommer fortere enn man tror, og i år har jeg satt meg som mål å passe bikinier fra barneavdelingen på Cubus. Fyfaen sommerkroppen2014 her I com!<3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Elsker dere leserne mine! Til alle dere haters: sees på Kvinneguidens forum i kveld, føler at jeg ikke er heeelt ferdig å hate på magen til fotballfrue.

Da min bloggvenninne Rannveig Heitmann kastet klærne ble det fullt oppstyr i den store internettverden, og jeg vil da slettes ikke være noe dårligere enn henne, så i kveld får dere se meg kaste klærne! I tillegg får dere se en ekslusiv video KUN her på bloggen der jeg kaster klærne. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da forventer dere kanskje noe som dette:

Eller kanskje mye dristigere enn dette:

men jeg tenkte gå foran som et godt eksempel.

Hver dag fryser mer enn 14 eskimoer ihjel pga mangel på klær, og ennå flere fryser ihjel inni iglo-hjemmene deres etter at over halvparten av eskimoene begynte benytte seg av ledpærer innendørs framfor vanlige glødepærer.
Så nå kjører fretex en kampanje der de sender varme klær og primuser til Eskimotown nord for eski-mosjøen, og for å vise min support til de kalde stakkarene sender jeg også klærne mine dit.

Neida. Det finnes nok ingen slik kampanje, så derfor kastet jeg rett og slett bare klærne i søpla.

Så kom jeg på at søpla tømmes ikke før om en uke, så i forbannelsen kastet jeg rett og slett bare klærne utover gårdsplassen.

TRYKK FOR Å SE VIDEOEN!

Halloooo bloggæææææn!

Heisann og hoppsann alle! Hvordan har starten på det nye året vært for deg? Mitt år fikk en knallbra start, kjøpte meg nemlig ny snøscooter!
Jeg har aldri brukt mer enn 5000,- på snøscooter før nå, og da sier det seg kanskje selv at det har ikke akkurat vært siste skrik jeg har humpet rundt på. Eller tvert imot, så har det kanskje vært akkurat det, nemlig aller siste skrik. De har manglet både bremser og det som verre er, og da har det egentlig blitt til at de står 98% av året. Jeg har til nød startet opp mannskjiten og tatt en liten tur, men det har som regel endt med at jeg har blitt tauet ned fra fjellet av andre.
Så når jeg da knallet til og kjøpte meg en ordentlig snøscooter, var jeg som et lite barn! Den som sier at lykken ikke kan kjøpes for penger, har aldri eid en snøscooter, det er jeg sikker på.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fra før hadde jeg svarte og rosa FXR snøscooterklær, men jeg bestemte meg for at jeg mye heller ville se jævlig awesome ut framfor bertete, så da falt valget på en Tobe HELDRESS av alle ting, og den er bare så jævlig rå. Disse føres av duells.no, så om du vil ha like kul dress som meg, så klikk deg bare inn på siden deres! Den rosa og svarte hjelmen ble byttet ut med en svart o’neal hjelm fra freestylextreme. Jeg er bare rett og slett skikkelig fornøyd!

Drittøff! Er du ikke enig?:)

Jeg kjøpte også luhkka hos ei venninne som syr slikt, for det er ganske kult når man er på fjellet. Jeg fikk den i svart og rosa, og foran står det “Matti”. Jeg ble kjempefornøyd, og gleder meg virkelig til å bruke den. Ønsker du deg også en luhkka? Ta kontakt med Marianne på [email protected] og bestill i dag! Min sydde hun på to dager, så jeg hadde min rett etter at jeg fant ut at jeg ønsket meg en!

Ellers så har jeg ventet altfor lenge på å kjøpe meg ny sofa. Under en litt fattig periode kjøpte jeg en sofa med sjeselong fra jysk, og jeg tror ikke jeg ville anbefalt min verste fiende engang å kjøpe sofa fra jysk. Den første sofaen fra dem gikk i tusen knas under litt ivrig “vertikal pølsemambo” her for noen år tilbake, og endte opp som en svær haug av skai, flisete planker og skarpe spikre og stifter som så mer ut som noe du slenger foran en skyttergrav for å forhindre uvedkommende adgang enn en stuemøbel.
Utrolig nok fikk jeg ny av jysk som plaster på såret jeg faktisk fikk av dette, men jeg vil ikke påstå at den var noe bedre. Når man satt i den kunne man kjenne hvor gammelt treet som var brukt til planker var, og nummeret til nærmeste kiropraktor lå på speed dial funksjonen på mobilen min. Så jeg kan med hånda på hjertet si at når jeg kjøpte meg ORDENTLIG sofa fra bohus, ble det topp stemning og en gjennomgående følelse av ren glede her i heimen.

Så monterte jeg en lampe jeg fikk pappa å kjøpe til meg fra IKEA! Jeg har hatt så lyst på denne lampa i evigheter føles det ut som, så jeg ble råfornøyd når jeg endelig fikk smurt den fast i taket!

Den er bare såååååå fin!!

Men sofaen fra jysk ble ikke helt utvist fra kåken! Neida, jeg og kjæresten skrudde den fra hverandre og satte selve sjeselongen i en del av stua som aldri blir brukt til noe fornuftig! Dette er kun et forsøk på å se om det faktisk kan funke, og det tror jeg at det kan. Om jeg bare kommer meg til storbyen og får handlet litt stoff, en 5-6 gram kokain burde holde! Neida, stoff til å sy trekk til sjeselongen, så tror jeg det kan bli bra. Stua får vel strengt tatt aldri nok sitteplasser.

Det blir nok bra til slutt, med litt flere puter, fint trekk, et fint lite bord og noe på veggene så blir det sikkert koselig å ligge der å plukke seg i nesen om man mot all formodning ikke har så lyst å sitte i sofaen.
Når jeg først møblerte stuen da jeg flyttet hit for noen år tilbake, tenkte jeg at jeg måtte ikke ha så stor sofa uansett, fordi det skulle være plass til å bevege seg i stuen. Men jeg har jo innsett at jeg strengt tatt beveger meg minimalt i stua egentlig. Jeg sitter jo bare her, og da er det sannelig ganske greit med noe som er ordentlig digg å sitte i! Jeg har ikke slått hjul en eneste gang i stua siden jeg flyttet hit, så jeg føler ikke at jeg ofrer noe som helst med en litt større sofa.

Ellers så har jeg fått meg langt hår! Det er utrolig deilig å slippe spare, og så er jeg jo veldig glad i langt hår. Men jeg kan bare ha det noen måneder, for det er så helvetes mye arbeid. Jeg skal nemlig ha en litt dristig fotoshoot i morgen, og da er det hvertfall sexy med langt hår. Om alt går etter planen, så får jeg kanskje delt noen av bildene fra shooten med dere i morgen kveld allerede, så stay tuned!
Nå skal jeg spille litt quizkamp mot kjæresten min, for han blir så høy på pæra hver gang han vinner mer enn to runder, så jeg tenker å knuse han i kveld. Spiller du quizkampen? Du finner den i AppStore hvertfall, og ønsker du spille mot meg så heter jeg 1onlymattilakken

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!:)

Da var ennå et år gått, og denne dagen brukes av mange til å gå gjennom året som har vært, på godt og vondt.

Som alle andre har jeg også hatt noen dårlige tider, men ikke av nevneverdig skala. Dette året har vært en av de beste jeg kommer på, og har vært fyllt med glede, spennende opplevelser, og mange nye, flotte bekjentskaper har vært stiftet.

Etter forrige års deltakelse i programmet “utkant” som gikk på NRK, tok alt litt av. Over natten gikk jeg fra å være bare Christin, til Mattilakken, en person fremmede folk kunne ta på og prate med som om jeg kjente de fra gammelt av. Mye var veldig hyggelig, og noe var litt ekkelt og skummelt.
Ingen forberedet meg på møtet med journalister, og deres måte å enten vri mine ord til noe helt søkt, eller blåse ting ut av proporsjoner.
Det tok ikke mange Nordlys/ se&hør-reportasjer før jeg lærte meg å be om å få lese utkastet før det ble publisert.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selv om jeg ikke merket mye til livet som en c-kjendis hjemme i min elskede Langfjordbotn, kunne ting bli litt i overkant, så jeg ønsket å trekke meg litt tilbake i 2013, noe jeg følte jeg klarte.

Etter noen måneder med stillhet fra min side, takket jeg ja til å være med på charterfeber. Jeg har sett noen sesonger med denne serien, og var klar over at utdritelses-faktoren var skyhøy, så det var en nokså tilbakeholden Mattilakken som var med Villkokken på tur.

Jeg var utrolig redd for å bli framstilt som en tullete nordlending som kanskje ikke hadde så mange attributter annet enn blondt hår, pupper og språkbruk som en gammel fisker.

Muligens var skjebnen på min side, ettersom vi ikke kom så godt overens med film crewet som var med på tur, så det ble yderst lite av oss som kom med i serien. Det er jeg faktisk litt glad for, nå som jeg i ettertid ser hvor mye oppstyr det ble rundt årets sesong.
Jeg vil tørre si at jeg berget meg bra.

Det har vært godt å bare være en helt vanlig langfjording, selv om jeg ikke kan garantere at 2014 ikke blir uten sprell. Kanskje jeg skal prøve melde meg på farmen. Jeg har et utrolig dårlig håndlag med sauer, og havregrynsgrøt smaker bæsj, så jeg tror det er serien for meg.

Ellers har familien stått sentralt i 2013. Jeg har så mange fine opplevelser med lillesøsteren min, og håper neste år kan by på like mye sprell og moro.
Jeg begynte også i ny jobb i år, og kjører nå brøytebil. Det er en utrolig spennende og krevende jobb, så til alle dere brøytere der ute; stå på, dere er virkelig uvurderlige!

Jeg fikk også kjæreste, og om jeg er en håpløs romantiker, eller bare generelt håpløs, vil jeg gå så langt som å si at jeg har funnet min sjelevenn.

Som dere kanskje ser, har kjæresten min ring på fingeren. Han “popped the question”, så nå er jeg da altså ringenes herre. Hurra for oss!

Raskt oppsummert har 2013 vært helt fantastisk. Jeg gleder meg allerede til alt 2014 har å by på, og tenker at om det blir halvparten så bra som dette året, så skal jeg ikke klage et sekund.
Eneste jeg har å klage på er at søsteren min var så lenge borte på sitt semester på Hawaii, men det er godt å savne noen så mye også og vite at de kommer hjem igjen.

Håper du er omringet av familie eller gode venner denne siste dagen i 2013, og at neste år kommer til å bli alt du ønsker deg.
Og når det gjelder nyttårsforsettene, er mitt å forbli like awesome som alltid. Og som i fjor, kanskje bli litt bedre å bruke sikkerhetsbelte i bil.
Takk for at du stakk innom kjære leser, håper du besøker meg igjen i 2014!

Riktig godt nytt år til deg og dine! Mange varme hilsener fra Mattilakken <3

Torsdag kom søsteren min hjem etter et semester på universitetet på Hawaii.
Selv om jeg har sett henne komme inn døra her hjemme mange hundre millioner ganger før, var det noe helt eksepsjonelt fantastisk denne gangen.

Det var som å vinne i Lotto og å få din første orgasme på en og samme tid.
Selv om det har kjentes ut som om hun har vært borte en hel evighet, var det som om hun aldri hadde dradd idet hun omsider fikk av seg skoene i yttergangen.

Mens hun har vært borte, har jeg på en måte “slått meg av”.
Jeg hater å si farvel til folk, og savn er ikke den følelsen jeg takler best. Så lyset i meg gikk fra grønt til rødt, og jeg gikk i en slags protect-mode.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette bekymret meg en stund. Det var rart å gå fra å være verdens mest følelsesmessige engasjerte menneske til en slags kroneis på -80 grader.

Nå tar jeg litt hardt i, men jeg selv kjente en enorm forskjell. Jeg følte meg veldig distansert og apatisk i flekkene.

Så når jeg da dro på nattevakt natt til fredag var det som om jeg sakte men sikkert begynte slå meg på igjen. Plutselig ramlet et helt kaos av følelser over meg, og det var rart å kjenne på så mye samtidig.

Jeg kjente intens savn og dyp sorg over at hun hadde vært borte, jeg ble helt dårlig av å tenke på at hun hadde vært helt på andre siden av kloden nesten helt på egenhånd. Alt som kunne gått galt raste gjennom hodet mitt, så jeg ble nokså nervøs i tillegg.

Så begynte jeg gråte som en fjortis på bieberkonsert av glede for at hun endelig var kommet hjem.

Plutselig, helt ut av det blå begynte magen knyte seg sammen av dårlig samvittighet for at jeg en gang kjørte så hardt på henne bakfra med rullestol at begge akilleshælene hennes ble knallblå. Jeg nærmest vred meg ut av setet i bilen og ned på dørken mens magen vridde seg i et heftig samvittighetshelvete.

Og så, av alle ting, fikk jeg et helt intenst sug etter julemat, og fråden nærmest rant mens jeg tenkte på pinnekjøtt, ribbesvor og kålerabistappe.

Etter å ha tørket vekk litt sikkel fra kjaken, lo jeg kjempehøyt mens jeg tenkte på min søsters beretninger fra Hawaii.

Hun påsto at engelsken hennes ikke hadde blitt noe bedre under oppholdet hennes. Hun fortalte at klasserommet hennes hadde aircondition, og det kunne bli litt kaldt til tider. Så når hun da skulle gå fra skolen hadde hun hatt på seg jakke ettersom hun følte seg litt frossen. Dette hadde da en lokal bemerket, og sagt at det var beundringsverdig at hun klarte gå med jakke i slik varme. Søsteren min hadde da svart “I just came from the inside”
Og da lo jeg så jeg må ha ristet løs flere titalls egg fra egglederen min, og pådro meg en nokså kraftig eggløsning et øyeblikk.

“I just came from the inside”

Søsteren min hadde kjøpt meg mange råkule gaver, og de har jeg selvfølgelig bilde av!

Jeg elsker Star Wars, så denne überfete tannbørsten ble lagt høyt på elsklista. Den blinker i ett minutt, så du husker å pusse tenna lenge nok.

Så fikk jeg disse skoene, som forøvrig kom som bestilt. Bare noen dager i forveien tenkte jeg at det snart var på tide å kjøpe meg nye hverdagssko. Høye hæler og støvletter kjøper jeg i tide og utide, men hverdagssko kjøper jeg ca en gang i året, og nå var det altså dags. Disse er lekrere enn snickerskake.

Så fikk jeg et raveparty kit som besto av laguneblå hårfarge, lipgloss med sånn “plump” effekt så jeg kommer et hakk nærmere Angelina Jolies brødboks, og en blacklight i hendig lommeformat. Jeg skal kjøpe batterier og leke csi og lyse over hele soverommet mitt for å bekrefte at ting har gått like heftig for seg som jeg har en mistanke om.

Så fikk jeg denne kule t-skjorten, som passer som fot i mose. Dritfet!

Så fikk jeg disse to lekkerbiskene. Hvilken tror du jeg fikk føling av?
Yep, turtles skjorta til høyre. Faen som jeg ELSKER TUURTLES!

Og denne superfreshe Nike jakka! Den ble også en favoritt fortere enn du klarer si alcos-anal.

Så fikk jeg en dritkul lue og disse lekre ballene jeg kan ha hengende i nøkkelknippet så jeg alltid kan kose baller uansett hvor jeg er.

Alt jeg hadde å gi henne var et jelly bean spill der du kan ende opp med å få jelly beans som enten smaker som vannmelon eller spy.

Nå skal jeg høre gjennom 40 podcaster med radioresepsjonen, så jeg avslutter her.
Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!:)