Fort gjort å bli litt hyperaktiv å skjære grimaser straks man får anledning. For på bildene kan man jo ikke skjele med øynene og glise som om man har spist åtte kilo sukkerspinn. Heldigvis fikk jeg slike tics-pauser, mens Steve did his magic 🙂
Når man blir plukket så mye i håret er det lett å bli litt trøtt! Her står jeg og drømemr meg bort mens Steve fingrer meg i ørene. Kjolen laget han ved å surre et hundre meter langt chiffon-tørkle rundt meg, så jeg følte meg som en fjong mumie! Kreativ kar, denne ørefingrende mannen!
I morgen tenkte jeg legge ut litt flere bilder, i mellomtiden blir det disse!:)
I dag var jeg hos fotograf Theresa Knudsen og tok noen bilder. Det er så utrolig lenge siden sist, et halvt år faktisk! Så jeg følte meg litt ute av gamet, og det ble mye karving fra min side før det “satt”. HEldigvis er Theresa helt utrolig å jobbe med, og har stor tålmodighet. Jeg krevde speil og alt mulig rart foran meg for å se hva jeg egentlig holdt på med ansiktsmessig, samtidig som hun måtte vise meg alle bildene hun tok etterhvert så jeg fikk se resultatet av all ansiktsjokkinga mi.
Flinkeste Steve Eriksen var stylist og make up ansvarlig, og han er altså bare helt rå! Jeg skulle ønske jeg kunne ansette han på fulltid, slik at jeg alltid kunne se feiende flott ut!
Jeg slenger ut et bilde i kveld, så dere får en smakebit!:)
Håper du har hatt en fin helg! Nå er det natt, tenkte bruke denne klokkejusteringa til min fordel! ;p
Hei allihopa! Jeg tenkte vise dere at kvantitet framfor kvalitet alltid er morsomst.
Når du shopper i alle fall! Det er utrolig kjedelig å komme hjem med et visakort som har smeltet om til en liten plastpudding, og alt du sitter igjen med er en kontrakt med luksusfellen og et par nye, sviiindyre støvletter. jeg har brukt 200 kroner, og da fikk jeg DRITMYE!
Jeg blogger nå fra en sånn samsung galaxy s, jeg aner ikke hva det kalles på fagspråket. Er det en tab? Er det et nettbrett? Er det en smarttelefon du ikke kan bruke til telefonting? Jeg aner ikke!
Jeg fikk den hos onkelen min i dag, helt ut av det blå, og han sa jeg kunne bruke den til å surfe på nett og slikt. Så det første jeg prøver er å blogge! Det er litt kronglete, men fungerer greit!
her er den! Desverre ble bildet sidelengs siden jeg er et teknisk geni..!
Nå over til shopperesultatet!
til den nette sum av 200kr kom jeg hjem med en hårkur, etter x antall anbefalninger fra frisører. Håret mitt har vel kanskje tatt piiiittelitt skade etter å ha blitt kjemisk voldtatt av blekemidler hundre millioner ganger de siste årene.
Jeg kjøpte to solbriller siden mørketida nå har satt inn for fullt, ingenting ser kulere ut enn solbriller i mørke rom eller midt på natta! Kulhetsfaktor 8.
Jeg kjøpte et bilde jeg ikke klarte bestemme meg om var stygt eller pent, slike blandede følelser kan komme godt med en dag jeg har det litt for bra, eller litt for dårlig. Da kann en titt på dette styggpene bildet jevne det ut litt.
Så kjøpte jeg bøker. Kjempemange bøker. Ca en trillebårfavn, som er en godkjent måleenhet i Guam.
Man ser at jeg er litt småschizo, for blandt alle “spis deg slank”, “ned ti kilo med sunn mat”, og andre diettbøker, lå mange forskjellige “lag mat i mikroen”, “dødsfet mat som tetter alle årer”, “spis deg feit”, “hvordan drikke brus til tenner og armer ramler av” bøker.
Jeg liker å lese!
Buksa på bildet er egentlig juks, for den fikk jeg hos en venninne.
Jeg tror mitt første blogginnlegg på min nye galaxy S er ferdig, for nå skal jeg se skrekkfilm til jeg får full uttelling for jumbopakken med tena lady!
Året var 1993. Tror jeg. I en liten gymsal var gardinene trukket for, og flere trestoler var satt opp på rekke og rad. I stedet for det blodrøde sceneteppet, var det nå et hvitt lerret som hang der. Folk begynte sette seg, og godtepapir raslet akkompagnert med lyden av brusflasker som ble åpnet.
Bygdekinoen viste Jurassic Park. En film der de klarte gjenskape dinosaurer ved hjelp av dna de klarte suge ut av en mygg, som var blitt bevart i en klump med rav. Helt utrolig. Filmverdenen ligger alltid så mange hoder foran den virkelige verden.
Jeg husker så godt hvor imponert jeg ble av dinosaurene. Yndlingen var selvfølgelig tyrannosaurus rex. Velociraptorer kom på en god andreplass. Jeg husker hvordan jeg og søskenbarnet mitt lo og hoiet når dinosaurene brøt seg løs idet parken fikk et strømbrudd. Vi lo når mannen på utedoen ble spist av tyrannosaurus rex i et eneste jafs, og vi ropte og lo når han tjukke, irriterende fyren ble drept av alle de små dinosaurene når han forsøkte stikke av med små dinosaur-fostre for å selge de dyrt.
Wopsi!
Vi ble helt ville! Mamma ble bekymret, hun trodde vi var i sjokk som følge av de voldelige dinosaurscenene. Når filmen var ferdig sa hun at vi ikke hadde forstått filmen, og nå reagerte med latter og gledesskrik fordi vi rett og slett var altfor sjokket til å kunne uttrykke oss annerledes.
Favoritten! T-rex, så utrolig tøff, men alikevel urkomisk med de korte armene sine.
Denne filmen er den første filmen jeg husker å ha sett på kino. I farta i alle fall. Jeg var ikke sjokket, jeg var i ren ekstase! Jeg ELSKET dinosaurer! Jeg var så sjalu på søskenbarnet mitt som hadde jurassic park-tyrannosaurus-leken. Boy o’ boy, hvor jeg ønsket meg en sånn! Den var kanskje dobbelt så stor som en barbiehest, hadde ondskapsfulle øyne og en stor åpern munn full av skarpe tenner, og det aller råeste, en “hudbit” på størrelse med et potetgullflak du kunne ta løs fra ribbeina på den, så det så ut som den hadde blitt såret i dinosaurkamp. Man kunne se rett inn til ribbeina og kjøttet, og det sier seg selv at denne tyrannosaurus-leken ble bitt stadig vekk akkurat der, i ribbena.
“Removable Dino-Damage wound!” KICKASS!
Shiiit, så realistisk! BTW, Jeg ønsker meg fortsatt en slik! Den er så AWESOME!
I tiden etter var alle bitt av dinosaurbasillen. På skolen fikk vi lov å lage en egen dinosaurpark. Den laget vi på en kjempestor plate ved hjelp av steiner, lyng, små kvister og annet vi fant ute rundt skolen, og dinosaurene laget vi av plastelina. Når det ble friminutt, løp vi som ville okser for å nå fram fortest mulig til den lille dinosaurparken for å leke. Mine dinosaurer fikk attpåtil store godteposer med sukkertøy i plastelina, som jeg baket fast i armene deres.Og hjelm. Jeg husker så godt en dinosaur jeg laget. Den var blå, med knallgul hjelm slik at den kunne skalle ned de andre. Det fantes faktisk dinosaurer med “hjelm”. Eller, utrolig tjukke skaller i hvertfall!
Med tiden gikk denne dinosaurdillaen sånn smått over. Selv om jeg alltid drømte om å kunne finne nok skruer og deler i grøftekanten til å bygge meg en tidsmaskin, for så å kunne reise tilbake i tid for å hente meg en egen dinosaur. Vi skulle blitt ordentlig gode venner, og jeg ville brukt mye tid på å la den bære meg rundt omkring på ryggen, spesielt når vi skulle ut å skremme slemme mennesker. Så skulle vi løpt om kapp, og badet mye i basseng, og når vi så film skulle jeg lagt meg på magen dens og pustet inn råtten dinosaurånde.
Velociraptor! Superkul!
Jeg er fortsatt veldig fascinert av dinosaurer, hadde jeg fått sjangsen, ville jeg gjerne hatt en liten en. Så hvis noen kommer over en mygg med litt dinosaur-dna, så ikke nøl med å ringe Steven Spielberg, jeg tror nemlig han har nummeret til han småsprøe John Hammond som ser ut til å ha oppskrifta på vaskeekte dinosaurer.
Desverre gikk liksom samfunnet rundt meg litt videre fra den kvelden Jurassic Park ble vist på bygdekinoen en kveld i 1993, bortsett fra for meg, som fortsatt venter på at noen skal klare lage en dinosaurpark fyllt med ekte dinosauer.
I dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på veldig mange år, nemlig tok en tur til Hasvik.
Hasvik kommune i Finnmark ligger sørvest for Hammerfest, og omfatter vestdelen av Sørøya, den nordlige delen av Stjernøya, ca 90 småøyer og 150 båter og skjær.
Sørøya er Finnmarks største og Norges 4 største øy! Du kommer deg dit med båt, eller fly.
Sørøya har faktisk noen av de eldste sporene etter menneskelig aktivitet i Norge. På Slettnes, på innsiden av øya, finner man spor etter bosetting datert helt tilbake til ca 9000 år f.Kr!
Jeg kjenner flere på Hasvik, og har faktisk vært der litt i min ungdom. Det er veldig spesiell natur der, og veien som går mellom bygdene må oppleves. Den er altså bare dritskummel. Første gang jeg tok turen med bil selv der, opplevde jeg en sving som gikk i vinkel. Det var freaky.
Ettersom jeg er veldig lat, tenkte jeg vise dere at det går an å oppleve flott natur, uten så mye som å trø ut av bilen!
Ganske flott! Jeg trodde sjøen hjemme hos meg var ille, her skummet det og sjøspruten sto når bølgene traff bergene rundt her.
Denne butikken lå i Breivikbotn mener jeg å huske. Her inne hadde de alt mulig rart! Alt fra maling, til black design shit, en sprell levende hund som kundebehandler, den var veldig snill og fin på håret, og fulgte meg rundt hyllene. De hadde også ladyshaver på 50%, så det var det nesten jeg kjøpte! Den kostet 350 på salg, men jeg tenkte at jeg ble jo ikke barbere meg med en gang jeg kom ut av butikken, så jeg orket ikke kjøpe den. De hadde også mobilladere, som er uhyre viktig å ha til enhver tid.
Her ser det ut som noen har tatt en tygge av fjellet! Skjønner at man kan begynne tro på troll og ufoer her ja!
Et fyr! En fyr, har du fyr?
Her blir man ønsket velkommen av en drøss med steiner i en båt!
Ferdselsforbud!
Murmansk grunnstøtte like under en bergkant utenfor Sørvær, og nå jobbes det med å rydde den vekk. Det koster visstnok veldig mye penger! Egentlig skulle de bare malt den sjøfarget en gang i året, så hadde de ikke sett den, og kunne brukt pengene til foreksempel skatepark eller hamstersafari.
Fint, men skremmende!
Det er tanken som teller!
Ellinoooora!
FESKEVÆR?! Er dette et fiskevær? Litt usikker på at fiskevær er! Det er visstnok ikke “fiskevær”, som i solskinn og flott vær til å fiske i!
Jeg er kjempefornøyd med at jeg ikke trengte gå ut av bilen en eneste gang for å ta disse bildene! Hasvik burde reklamere for slike turer i late-undergrunns-miljøer! en hel busslast med slappinger på tur som tar bilder i fart gjennom halvt åpnede vinduer. Du rekker jo akkurat å ta en bilderunde fra du kommer av ferga, til du må tilbake igjen og ta ferga tilbake til Øksfjord. Husk reisesyketablettene!
Her er dagens fangst fra coop i Hasvik! Munnspill og reisesyketabletter! Fergeturen på ca 1,5 timer holdt på å ta livet av meg! Jeg trodde jeg skulle spy hele tiden. Sist jeg tok den ferga var jeg veldig full, og endte opp med å ligge å spy på dassen hele fergeturen. Jeg skulle på nachspiel på Hasvik da av alle plasser på denne planeten. Det endte opp med at jeg ble der i 3 dager før jeg klarte ta ferga tilbake igjen. Så med det i bakhodet, og bølger som gjorde det hele til en nokså uønsket berg og dalbane-tur, følte jeg meg nokså klar for å kaste opp etterhvert. Jeg klarte holde meg, men på tilbaketuren måtte jeg ha disse. De hjalp, og jeg klarte tilogmed legge meg ned og slappe av hele fergeturen!
De på coopen lo bare når jeg spurte etter reisesyketabletter. Jeg er nok sikkert den eneste som har spurt etter det!
Fra vinduet på ferga. Her var det nokså rolig, men jeg er jo sånn en landkrabbe! Jeg blir sjøsyk om jeg står litt for nært sjøen!
Her har forresten pappaen min kjøpt meg Scania genser! Han kjører jo trailer, så det blir ikke mye rosa når han shopper til meg! Genseren var god og fin, men jeg synes jeg så nokså bøs ut? Kanskje jeg skal gå ut å yppe litt til bråk?
De to fergeturene slet meg helt ut, så jeg har faktisk sovet i fem timer etter at jeg kom hjem. HELT grusomt er det å ta båt! Men nå skal jeg røyke og drikke flere liter brus, før jeg stomper av på sofaen med munnen full av sjokolade og øynene rulllet bakover i hodet i sukkersjokk. Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!
Før når folk spurte meg “Hvordan er drømmemannen din?” så hadde jeg veldig mange kriterier.
Han måtte være morsom, ha samme musikksmak som meg, være snill, omtenksom, impulsiv, eventyrlysten, karismatisk, tøff, en bad boy med en mykere side bare jeg kunne få fram, og han måtte like meg mer enn noe annet i verden. Blandt annet.
Med både hell og uhell i kjærlighet begynte kravene mine å minske. Til slutt trengte han nesten egentlig bare være snill.
Men hvordan er egentlig drømmemannen min? Bortsett fra snill?
Har jeg tendenser til å forgude straffedømte, eller ordentlige pusegutter? Altså skikkelig bad boy, eller ordentlig tøffel? Er jeg ute etter en mellomting? Jeg ble sittende å tenke på det, og klarte oppsumere det ved hjelp av filmer jeg har sett, så disse to filmene har jeg basert hele min drømmemann på.
De fleste har sett Twilight. Første gang jeg så den, sa venninna mi “Fy faen han Edward er så sykt deilig!”, og jeg rynket på nesen, mens jeg nærmest ropte æsj. Han så jo faen meg ikke ut. Han så lite tøff ut, og hadde ekstremt høyt hår. Jeg liker ikke når gutter har så høyt hår, får relasjoner til slike coneheads, så man vet jo ikke hvor hodet egentlig slutter og håret begynner. Om man ved et uhell snauer dem, viser det seg at håret egentlig bare er 2 cm, så har de ekstremt høyt hode? Og så bruker sikkert Edward flere timer på badet, for det første kan han det, siden han tross alt har hele evigheten på seg, og for det andre så må han jo tupere det og bruke tørrshampoo og hele pakka for å få det så høyt, og jeg vil IKKE ha en mann som bruker lengre tid på badet enn meg. Da blir jeg stressa og føler meg ikke bra.
Men etter en stund inn i filmen begynte denne Edward å gi meg både høyere puls, og en anelse varmefølelse i både kinn og nyrer. Jepp, han var sykt deilig. Ikke utseendemessig, men adferden. Jeg likte at en mann kunne bli så besatt av ei dame, og var villig til å gå gjennom ild og vann for henne, samtidig som han var helt på knærne. Bare på en litt tøff måte, som egentlig gjorde det hele litt sexy, framfor psykotisk og masete. Han var snill og kjærlig, og når de hadde sex raserte han et helt rom.
En matcho mann, som allikevel ikke er redd for å vise følelser!
I tillegg er han villig til å ofre livet sitt til varulver, og det var jeg litt redd for når jeg var mindre. Min mann burde absolutt kune gå ut å skremme bort varulver om jeg ber om det. Om du tilfeldigvis er en vaskeekte vampyr i tillegg, så er det superhot, men ingen nødvendighet.
Super romantisk uten å bli en klisjè, og pen i skjorter! Viktig!
Så var det Walk The Line. Filmen om livet til Johnny Cash. Den har jeg sett så utrolig mange ganger, jeg bare elsker den filmen.
Hvis ikke dette gjør noe med eggstokkene dine, ja da vet ikke jeg. Mystisk, sneip i kjeften, og engasjert i et ok instrument. Tuba er foreksempel ikke sexy. Ikke kastanjetter heller. Akseptabel høyde på håret, men likevel litt vel mye brylcreme.
Her ser vi også et nokså høyt intensitetsnivå når han legger seg etter June, men han klarer likevel å gjøre det sexy, og ikke masete. Det er en hårfin linje mellom psykotisk og sexy, og med en gang den grensen er brutt, er alt ferdig. Da er det fysj!
Det at mannen blir narkis og riv ruskende gal om ikke hun vil ha noe med han å gjøre, er også sexy. På film hvertfall. Sikkert slitsomt for June, men spennende og hot for en utenforstående. I filmen så er det også noe med måten han ser på henne. Det dype, intense blikket, der du ser all verdens pine og glede på en og samme gang. Hadde noen sett på meg slik, hadde bena mine smeltet vekk under meg, og jeg hadde rett og slett blitt seende ut som en blekksprut. Ikke så sexy med andre ord. Overkropp og rennebein. Uansett, i filmen skjerper han seg også for denne dama, noe som sier at han er villig til å gjøre mye for at de to skal kunne være sammen.
Dette bildet gjør meg alltid helt forelsket. Jeg liker veldig godt å bli løftet opp. Det er litt for sjeldent mellom hver gang,
Så kort oppsummert er drømmemannen min en intens, elskovssyk vampyr, som spiller inn en hel haug med world-famous-music, og som tar meg med på turnè, og hver gang vi krangler ruser han seg og knuser inventar på hoteller, og legger seg inn til avrusning hver gang jeg ber han skjerpe seg. I tillegg beskytter han meg mot eventyrskapninger, og tar meg med på villaer på øde øyer så ingen kan høre når vi raserer soverom. Han ser også dypt inn i øynene mine når han synger, og har meg på ryggen mens han flyr i trær. Han ser i tillegg drop dead gorgeous ut, etter å ha brukt bare 5 minutter på badet, og håret har akseptabel høyde.
Hengiven og øm/ Kjærlig. Min drømmemann har selvfølgelig skjorte uten rysjer på ermet, men ser hot ut i skjorter. Skjorter er snasent!
Han tar kontrollerte brekkslenger når vi kjører bil, men kødder aldri med min bilkjøring. Han bærer meg også rundt ofte, ettersom jeg er for lat til å gå selv, men gjør det på en romantisk, diskrè måte. Han lager mat til meg, og om jeg blir gravid, peker han på magen og kaller den ondskapsfull. Jeg vil selvfølgelig ikke at han skal glinstre i sola, det blir litt påtrengende og forstyrrende, feks om vi er på sydentur. Han skal heller ikke kjøre disse nyere volvoene som er så kort bak, og han skal heller ikke klikke tulling når han setter traktoren fast i ei myr, for det er bare flaut. Han trenger ikke være kjempebrun, men må gjerne være litt brunere enn et vanlig kopipapir-ark. Han får heller ikke lov å lese tankene mine, men må gjerne fortelle meg hva andre tenker. Han må kunne være en ordentlig mann, men likevel vise at han trenger meg!
I realiteten tror jeg en slik type fyr hadde blitt nokså slitsom, og ikke minst ustabil, for den virkelige verden. Men jeg synes jeg har laget en fin fantasifigur til eventuell fremtidig husmorporno om jeg skulle begynne skrive slikt!
Så det var kveldens fjortis tanker, nå skal jeg gå å bli litt mer voksen, nemlig lage pannekaker til kvelds. Håper vi sees igjen!
BEklager min overdrevne bruk av ordet “sexy” men snakker vi drømmer, så snakker vi drømmer!
I dag har jeg testet ut 5D kino. Det var jo egentlig bare en simulator, der du fikk vannsprut og vind i ansiktet.
Det kostet 70 kr for 6 minutter, og man kunne velge mellom ca 10 filmer. Jeg og søsteren min valgte den som kinoduden anbefalte, og gikk inn i det lille rommet. Der sto fire stoler på rad foran et stort lerret. Vi fikk beskjed om å feste beltene, og da skurret det litt i hodet mitt. Feste beltene for å se kino? Jaja, greit det. På med 3D brillene, og snurr film.
Her er vi, lykkelig uvitende om det helvete vi nå skal i gjennom.
Det var en slags rollercoaster-tur laaangt over bakken, gjennom både monstre og ball-stormer. Jeg og søsteren min hylte og brølte som om livet vårt sto i fare, og jeg er sikker på at på et eller annet tidspunkt sto jeg nærmest i setet, mens jeg klamret meg fast i beltet med hendene. Det var så ekte, hver gang rollercoastern bikket en bakketopp, så hylte jeg så tårene sprutet.
Når vogna vi satt i ble slukt av et monster fikk vannsprut i ansiktet, og når vogna for gjennom en ballstorm, fikk jeg en ball slengt etter meg. På et tidspunkt kom det en svær larve på skjermen som prøvde slikke etter meg, og da holdt jeg på å ta backflip ut av setet for å slippe unna.
Jeg var flere ganger sikker på at jeg skulle ramle ut av “vogna” og rett og slett dø! Jeg ble kvalm og hele kroppen skalv. Når filmen var ferdig, kom han kinoduden helt krokrygget inn mens han lo, og man så at han hadde tårer i øynene. “Lever dere?” spurte han innimellom fliringa. Jeg hadde ikke klart å slippe billettene engang. Jeg hadde klamret meg så hardt fast i dem at de var helt gjennomvåte og knørvete.
En stk småkvalm lillesøster!
Når vi gikk ut, satt det ennå flere folk å lo, og da så jeg jo at de hadde en skjerm der de kunne se på de som satt i kinosalen. Da døde jeg litt. Ikke rart den stakkars kinofyren holdt på å le seg ihjel.
Jeg ble så kvalm at jeg måtte legge meg på sofaen hos mamma en time. Jeg kjenner ennå at jeg er litt svimmel. Jeg tør jo ikke ta noenting når jeg er på tivoli, så dette var jo helt grusomt. Det skal jeg aldri gjøre igjen!
Dette bildet ble tatt FØR vi var på 5D kino, da vi ikke var grønn i ansiktet med øynene i kryss!:)
Så hvis du ikke er like feig som meg, så digger du sikkert 5D kino! Det var hvertfall morsomt å ha prøvd! I Alta finner du 5D kinoen i kjelleren på rema1000 på city, rett atmed bowlinghallen!
I går fikk jeg servert finnebiff av et vennepar på hytten deres, og det var utrolig koselig. Skulle ønske jeg også hadde hytte, men den måtte hatt innlagt vann og strøm. Jeg klarer meg ikke uten de to tingene. Jeg takler ikke utedo, følelsen av å se en kjøkkeninnredning uten vannkran gjør meg rastløs, og en vask med sluk som fører ned i en bøtte man selv må tømme gjør meg frustrert.
Men, hytta vi var på var utrolig fin, og jeg håper de inviterer meg på helgetur dit en gang!
Vegard møtte oss i døra med lys, for vi gikk 50 meter i blinde, og jeg holdt på å lede oss opp en skogsvei, som ikke var i nærheten av å lede oss til hytta. Tror ikke jeg får hovedrollen om Veiviseren kommer med en oppfølger akkurat.
Levende lys og koselig stemning!
Vegard forteller røverhistorier!
Pekå er dypt konsentrert og lever seg inn i fortellingene han får høre..
Jeanett hører etter hun også! Bare jeg som ikke tror på noe av det folk sier! Alle så så alvorlig ut!
Haha, jeg har jo adhd som vanlig!
Huttetur 🙂
KJempefornøyd! Her får vi den lekre 4-stjerners middagen!
Jeg begynte filme oss som i 4-stjerners middag programmet, når de skal gi hverandre terningkast, men selvfølgelig fatter jo ikke jeg hvordan jeg skal få satt filmene sammen, så jeg får desverre ikke lagt den ut her. Hvis det er et klokt hode der ute som kan anbefale meg et gratis video-redigeringsprogram, så setter jeg pris på det. Hver gang jeg prøver bruke windows movie maker, så forsvinner selve videoen, det er bare lyden igjen, så den forstår jeg meg ikke på.
Nå skal jeg straks på hyttetur! Eller det er vel strengt tatt ikke en ordentlig hyttetur, men jeg er invitert til å spise finnebiff på hytta til en venninne av meg, med “noko attåt” som vi ser ut til å kalle alkohol i kveld.
For noen år tilbake var jeg lærling som biloppretter, og begynte sent på sommeren. Ca alle bilene vi hadde inne da hadde kjørt på rein. Så hadde de stått en stund før de skulle rettes opp, og da måtte vi spyle av dem først.
Det du gjorde ved å tilsette vann på disse skadene, var å sakte men sikkert vekke til live restene av rudolf som lå klint inni plast og deler, og mageinnhold og blod begynte sakte renne ned på gulvet. Jeg husker ennå lukten, det var som sur gammel finnebiff og våt mose. Nokså jævlig, tok sikekrt ett eller to år før jeg spiste finnebiff igen.
