Hei allihopa! Jeg tenkte vise dere at kvantitet framfor kvalitet alltid er morsomst.
Når du shopper i alle fall! Det er utrolig kjedelig å komme hjem med et visakort som har smeltet om til en liten plastpudding, og alt du sitter igjen med er en kontrakt med luksusfellen og et par nye, sviiindyre støvletter. jeg har brukt 200 kroner, og da fikk jeg DRITMYE!
Jeg blogger nå fra en sånn samsung galaxy s, jeg aner ikke hva det kalles på fagspråket. Er det en tab? Er det et nettbrett? Er det en smarttelefon du ikke kan bruke til telefonting? Jeg aner ikke!
Jeg fikk den hos onkelen min i dag, helt ut av det blå, og han sa jeg kunne bruke den til å surfe på nett og slikt. Så det første jeg prøver er å blogge! Det er litt kronglete, men fungerer greit!
her er den! Desverre ble bildet sidelengs siden jeg er et teknisk geni..!
Nå over til shopperesultatet!
til den nette sum av 200kr kom jeg hjem med en hårkur, etter x antall anbefalninger fra frisører. Håret mitt har vel kanskje tatt piiiittelitt skade etter å ha blitt kjemisk voldtatt av blekemidler hundre millioner ganger de siste årene.
Jeg kjøpte to solbriller siden mørketida nå har satt inn for fullt, ingenting ser kulere ut enn solbriller i mørke rom eller midt på natta! Kulhetsfaktor 8.
Jeg kjøpte et bilde jeg ikke klarte bestemme meg om var stygt eller pent, slike blandede følelser kan komme godt med en dag jeg har det litt for bra, eller litt for dårlig. Da kann en titt på dette styggpene bildet jevne det ut litt.
Så kjøpte jeg bøker. Kjempemange bøker. Ca en trillebårfavn, som er en godkjent måleenhet i Guam.
Man ser at jeg er litt småschizo, for blandt alle “spis deg slank”, “ned ti kilo med sunn mat”, og andre diettbøker, lå mange forskjellige “lag mat i mikroen”, “dødsfet mat som tetter alle årer”, “spis deg feit”, “hvordan drikke brus til tenner og armer ramler av” bøker.
Jeg liker å lese!
Buksa på bildet er egentlig juks, for den fikk jeg hos en venninne.
Jeg tror mitt første blogginnlegg på min nye galaxy S er ferdig, for nå skal jeg se skrekkfilm til jeg får full uttelling for jumbopakken med tena lady!
Året var 1993. Tror jeg. I en liten gymsal var gardinene trukket for, og flere trestoler var satt opp på rekke og rad. I stedet for det blodrøde sceneteppet, var det nå et hvitt lerret som hang der. Folk begynte sette seg, og godtepapir raslet akkompagnert med lyden av brusflasker som ble åpnet.
Bygdekinoen viste Jurassic Park. En film der de klarte gjenskape dinosaurer ved hjelp av dna de klarte suge ut av en mygg, som var blitt bevart i en klump med rav. Helt utrolig. Filmverdenen ligger alltid så mange hoder foran den virkelige verden.
Jeg husker så godt hvor imponert jeg ble av dinosaurene. Yndlingen var selvfølgelig tyrannosaurus rex. Velociraptorer kom på en god andreplass. Jeg husker hvordan jeg og søskenbarnet mitt lo og hoiet når dinosaurene brøt seg løs idet parken fikk et strømbrudd. Vi lo når mannen på utedoen ble spist av tyrannosaurus rex i et eneste jafs, og vi ropte og lo når han tjukke, irriterende fyren ble drept av alle de små dinosaurene når han forsøkte stikke av med små dinosaur-fostre for å selge de dyrt.
Wopsi!
Vi ble helt ville! Mamma ble bekymret, hun trodde vi var i sjokk som følge av de voldelige dinosaurscenene. Når filmen var ferdig sa hun at vi ikke hadde forstått filmen, og nå reagerte med latter og gledesskrik fordi vi rett og slett var altfor sjokket til å kunne uttrykke oss annerledes.
Favoritten! T-rex, så utrolig tøff, men alikevel urkomisk med de korte armene sine.
Denne filmen er den første filmen jeg husker å ha sett på kino. I farta i alle fall. Jeg var ikke sjokket, jeg var i ren ekstase! Jeg ELSKET dinosaurer! Jeg var så sjalu på søskenbarnet mitt som hadde jurassic park-tyrannosaurus-leken. Boy o’ boy, hvor jeg ønsket meg en sånn! Den var kanskje dobbelt så stor som en barbiehest, hadde ondskapsfulle øyne og en stor åpern munn full av skarpe tenner, og det aller råeste, en “hudbit” på størrelse med et potetgullflak du kunne ta løs fra ribbeina på den, så det så ut som den hadde blitt såret i dinosaurkamp. Man kunne se rett inn til ribbeina og kjøttet, og det sier seg selv at denne tyrannosaurus-leken ble bitt stadig vekk akkurat der, i ribbena.
“Removable Dino-Damage wound!” KICKASS!
Shiiit, så realistisk! BTW, Jeg ønsker meg fortsatt en slik! Den er så AWESOME!
I tiden etter var alle bitt av dinosaurbasillen. På skolen fikk vi lov å lage en egen dinosaurpark. Den laget vi på en kjempestor plate ved hjelp av steiner, lyng, små kvister og annet vi fant ute rundt skolen, og dinosaurene laget vi av plastelina. Når det ble friminutt, løp vi som ville okser for å nå fram fortest mulig til den lille dinosaurparken for å leke. Mine dinosaurer fikk attpåtil store godteposer med sukkertøy i plastelina, som jeg baket fast i armene deres.Og hjelm. Jeg husker så godt en dinosaur jeg laget. Den var blå, med knallgul hjelm slik at den kunne skalle ned de andre. Det fantes faktisk dinosaurer med “hjelm”. Eller, utrolig tjukke skaller i hvertfall!
Med tiden gikk denne dinosaurdillaen sånn smått over. Selv om jeg alltid drømte om å kunne finne nok skruer og deler i grøftekanten til å bygge meg en tidsmaskin, for så å kunne reise tilbake i tid for å hente meg en egen dinosaur. Vi skulle blitt ordentlig gode venner, og jeg ville brukt mye tid på å la den bære meg rundt omkring på ryggen, spesielt når vi skulle ut å skremme slemme mennesker. Så skulle vi løpt om kapp, og badet mye i basseng, og når vi så film skulle jeg lagt meg på magen dens og pustet inn råtten dinosaurånde.
Velociraptor! Superkul!
Jeg er fortsatt veldig fascinert av dinosaurer, hadde jeg fått sjangsen, ville jeg gjerne hatt en liten en. Så hvis noen kommer over en mygg med litt dinosaur-dna, så ikke nøl med å ringe Steven Spielberg, jeg tror nemlig han har nummeret til han småsprøe John Hammond som ser ut til å ha oppskrifta på vaskeekte dinosaurer.
Desverre gikk liksom samfunnet rundt meg litt videre fra den kvelden Jurassic Park ble vist på bygdekinoen en kveld i 1993, bortsett fra for meg, som fortsatt venter på at noen skal klare lage en dinosaurpark fyllt med ekte dinosauer.
I dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på veldig mange år, nemlig tok en tur til Hasvik.
Hasvik kommune i Finnmark ligger sørvest for Hammerfest, og omfatter vestdelen av Sørøya, den nordlige delen av Stjernøya, ca 90 småøyer og 150 båter og skjær.
Sørøya er Finnmarks største og Norges 4 største øy! Du kommer deg dit med båt, eller fly.
Sørøya har faktisk noen av de eldste sporene etter menneskelig aktivitet i Norge. På Slettnes, på innsiden av øya, finner man spor etter bosetting datert helt tilbake til ca 9000 år f.Kr!
Jeg kjenner flere på Hasvik, og har faktisk vært der litt i min ungdom. Det er veldig spesiell natur der, og veien som går mellom bygdene må oppleves. Den er altså bare dritskummel. Første gang jeg tok turen med bil selv der, opplevde jeg en sving som gikk i vinkel. Det var freaky.
Ettersom jeg er veldig lat, tenkte jeg vise dere at det går an å oppleve flott natur, uten så mye som å trø ut av bilen!
Ganske flott! Jeg trodde sjøen hjemme hos meg var ille, her skummet det og sjøspruten sto når bølgene traff bergene rundt her.
Denne butikken lå i Breivikbotn mener jeg å huske. Her inne hadde de alt mulig rart! Alt fra maling, til black design shit, en sprell levende hund som kundebehandler, den var veldig snill og fin på håret, og fulgte meg rundt hyllene. De hadde også ladyshaver på 50%, så det var det nesten jeg kjøpte! Den kostet 350 på salg, men jeg tenkte at jeg ble jo ikke barbere meg med en gang jeg kom ut av butikken, så jeg orket ikke kjøpe den. De hadde også mobilladere, som er uhyre viktig å ha til enhver tid.
Her ser det ut som noen har tatt en tygge av fjellet! Skjønner at man kan begynne tro på troll og ufoer her ja!
Et fyr! En fyr, har du fyr?
Her blir man ønsket velkommen av en drøss med steiner i en båt!
Ferdselsforbud!
Murmansk grunnstøtte like under en bergkant utenfor Sørvær, og nå jobbes det med å rydde den vekk. Det koster visstnok veldig mye penger! Egentlig skulle de bare malt den sjøfarget en gang i året, så hadde de ikke sett den, og kunne brukt pengene til foreksempel skatepark eller hamstersafari.
Fint, men skremmende!
Det er tanken som teller!
Ellinoooora!
FESKEVÆR?! Er dette et fiskevær? Litt usikker på at fiskevær er! Det er visstnok ikke “fiskevær”, som i solskinn og flott vær til å fiske i!
Jeg er kjempefornøyd med at jeg ikke trengte gå ut av bilen en eneste gang for å ta disse bildene! Hasvik burde reklamere for slike turer i late-undergrunns-miljøer! en hel busslast med slappinger på tur som tar bilder i fart gjennom halvt åpnede vinduer. Du rekker jo akkurat å ta en bilderunde fra du kommer av ferga, til du må tilbake igjen og ta ferga tilbake til Øksfjord. Husk reisesyketablettene!
Her er dagens fangst fra coop i Hasvik! Munnspill og reisesyketabletter! Fergeturen på ca 1,5 timer holdt på å ta livet av meg! Jeg trodde jeg skulle spy hele tiden. Sist jeg tok den ferga var jeg veldig full, og endte opp med å ligge å spy på dassen hele fergeturen. Jeg skulle på nachspiel på Hasvik da av alle plasser på denne planeten. Det endte opp med at jeg ble der i 3 dager før jeg klarte ta ferga tilbake igjen. Så med det i bakhodet, og bølger som gjorde det hele til en nokså uønsket berg og dalbane-tur, følte jeg meg nokså klar for å kaste opp etterhvert. Jeg klarte holde meg, men på tilbaketuren måtte jeg ha disse. De hjalp, og jeg klarte tilogmed legge meg ned og slappe av hele fergeturen!
De på coopen lo bare når jeg spurte etter reisesyketabletter. Jeg er nok sikkert den eneste som har spurt etter det!
Fra vinduet på ferga. Her var det nokså rolig, men jeg er jo sånn en landkrabbe! Jeg blir sjøsyk om jeg står litt for nært sjøen!
Her har forresten pappaen min kjøpt meg Scania genser! Han kjører jo trailer, så det blir ikke mye rosa når han shopper til meg! Genseren var god og fin, men jeg synes jeg så nokså bøs ut? Kanskje jeg skal gå ut å yppe litt til bråk?
De to fergeturene slet meg helt ut, så jeg har faktisk sovet i fem timer etter at jeg kom hjem. HELT grusomt er det å ta båt! Men nå skal jeg røyke og drikke flere liter brus, før jeg stomper av på sofaen med munnen full av sjokolade og øynene rulllet bakover i hodet i sukkersjokk. Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!
Før når folk spurte meg “Hvordan er drømmemannen din?” så hadde jeg veldig mange kriterier.
Han måtte være morsom, ha samme musikksmak som meg, være snill, omtenksom, impulsiv, eventyrlysten, karismatisk, tøff, en bad boy med en mykere side bare jeg kunne få fram, og han måtte like meg mer enn noe annet i verden. Blandt annet.
Med både hell og uhell i kjærlighet begynte kravene mine å minske. Til slutt trengte han nesten egentlig bare være snill.
Men hvordan er egentlig drømmemannen min? Bortsett fra snill?
Har jeg tendenser til å forgude straffedømte, eller ordentlige pusegutter? Altså skikkelig bad boy, eller ordentlig tøffel? Er jeg ute etter en mellomting? Jeg ble sittende å tenke på det, og klarte oppsumere det ved hjelp av filmer jeg har sett, så disse to filmene har jeg basert hele min drømmemann på.
De fleste har sett Twilight. Første gang jeg så den, sa venninna mi “Fy faen han Edward er så sykt deilig!”, og jeg rynket på nesen, mens jeg nærmest ropte æsj. Han så jo faen meg ikke ut. Han så lite tøff ut, og hadde ekstremt høyt hår. Jeg liker ikke når gutter har så høyt hår, får relasjoner til slike coneheads, så man vet jo ikke hvor hodet egentlig slutter og håret begynner. Om man ved et uhell snauer dem, viser det seg at håret egentlig bare er 2 cm, så har de ekstremt høyt hode? Og så bruker sikkert Edward flere timer på badet, for det første kan han det, siden han tross alt har hele evigheten på seg, og for det andre så må han jo tupere det og bruke tørrshampoo og hele pakka for å få det så høyt, og jeg vil IKKE ha en mann som bruker lengre tid på badet enn meg. Da blir jeg stressa og føler meg ikke bra.
Men etter en stund inn i filmen begynte denne Edward å gi meg både høyere puls, og en anelse varmefølelse i både kinn og nyrer. Jepp, han var sykt deilig. Ikke utseendemessig, men adferden. Jeg likte at en mann kunne bli så besatt av ei dame, og var villig til å gå gjennom ild og vann for henne, samtidig som han var helt på knærne. Bare på en litt tøff måte, som egentlig gjorde det hele litt sexy, framfor psykotisk og masete. Han var snill og kjærlig, og når de hadde sex raserte han et helt rom.
En matcho mann, som allikevel ikke er redd for å vise følelser!
I tillegg er han villig til å ofre livet sitt til varulver, og det var jeg litt redd for når jeg var mindre. Min mann burde absolutt kune gå ut å skremme bort varulver om jeg ber om det. Om du tilfeldigvis er en vaskeekte vampyr i tillegg, så er det superhot, men ingen nødvendighet.
Super romantisk uten å bli en klisjè, og pen i skjorter! Viktig!
Så var det Walk The Line. Filmen om livet til Johnny Cash. Den har jeg sett så utrolig mange ganger, jeg bare elsker den filmen.
Hvis ikke dette gjør noe med eggstokkene dine, ja da vet ikke jeg. Mystisk, sneip i kjeften, og engasjert i et ok instrument. Tuba er foreksempel ikke sexy. Ikke kastanjetter heller. Akseptabel høyde på håret, men likevel litt vel mye brylcreme.
Her ser vi også et nokså høyt intensitetsnivå når han legger seg etter June, men han klarer likevel å gjøre det sexy, og ikke masete. Det er en hårfin linje mellom psykotisk og sexy, og med en gang den grensen er brutt, er alt ferdig. Da er det fysj!
Det at mannen blir narkis og riv ruskende gal om ikke hun vil ha noe med han å gjøre, er også sexy. På film hvertfall. Sikkert slitsomt for June, men spennende og hot for en utenforstående. I filmen så er det også noe med måten han ser på henne. Det dype, intense blikket, der du ser all verdens pine og glede på en og samme gang. Hadde noen sett på meg slik, hadde bena mine smeltet vekk under meg, og jeg hadde rett og slett blitt seende ut som en blekksprut. Ikke så sexy med andre ord. Overkropp og rennebein. Uansett, i filmen skjerper han seg også for denne dama, noe som sier at han er villig til å gjøre mye for at de to skal kunne være sammen.
Dette bildet gjør meg alltid helt forelsket. Jeg liker veldig godt å bli løftet opp. Det er litt for sjeldent mellom hver gang,
Så kort oppsummert er drømmemannen min en intens, elskovssyk vampyr, som spiller inn en hel haug med world-famous-music, og som tar meg med på turnè, og hver gang vi krangler ruser han seg og knuser inventar på hoteller, og legger seg inn til avrusning hver gang jeg ber han skjerpe seg. I tillegg beskytter han meg mot eventyrskapninger, og tar meg med på villaer på øde øyer så ingen kan høre når vi raserer soverom. Han ser også dypt inn i øynene mine når han synger, og har meg på ryggen mens han flyr i trær. Han ser i tillegg drop dead gorgeous ut, etter å ha brukt bare 5 minutter på badet, og håret har akseptabel høyde.
Hengiven og øm/ Kjærlig. Min drømmemann har selvfølgelig skjorte uten rysjer på ermet, men ser hot ut i skjorter. Skjorter er snasent!
Han tar kontrollerte brekkslenger når vi kjører bil, men kødder aldri med min bilkjøring. Han bærer meg også rundt ofte, ettersom jeg er for lat til å gå selv, men gjør det på en romantisk, diskrè måte. Han lager mat til meg, og om jeg blir gravid, peker han på magen og kaller den ondskapsfull. Jeg vil selvfølgelig ikke at han skal glinstre i sola, det blir litt påtrengende og forstyrrende, feks om vi er på sydentur. Han skal heller ikke kjøre disse nyere volvoene som er så kort bak, og han skal heller ikke klikke tulling når han setter traktoren fast i ei myr, for det er bare flaut. Han trenger ikke være kjempebrun, men må gjerne være litt brunere enn et vanlig kopipapir-ark. Han får heller ikke lov å lese tankene mine, men må gjerne fortelle meg hva andre tenker. Han må kunne være en ordentlig mann, men likevel vise at han trenger meg!
I realiteten tror jeg en slik type fyr hadde blitt nokså slitsom, og ikke minst ustabil, for den virkelige verden. Men jeg synes jeg har laget en fin fantasifigur til eventuell fremtidig husmorporno om jeg skulle begynne skrive slikt!
Så det var kveldens fjortis tanker, nå skal jeg gå å bli litt mer voksen, nemlig lage pannekaker til kvelds. Håper vi sees igjen!
BEklager min overdrevne bruk av ordet “sexy” men snakker vi drømmer, så snakker vi drømmer!
I dag har jeg testet ut 5D kino. Det var jo egentlig bare en simulator, der du fikk vannsprut og vind i ansiktet.
Det kostet 70 kr for 6 minutter, og man kunne velge mellom ca 10 filmer. Jeg og søsteren min valgte den som kinoduden anbefalte, og gikk inn i det lille rommet. Der sto fire stoler på rad foran et stort lerret. Vi fikk beskjed om å feste beltene, og da skurret det litt i hodet mitt. Feste beltene for å se kino? Jaja, greit det. På med 3D brillene, og snurr film.
Her er vi, lykkelig uvitende om det helvete vi nå skal i gjennom.
Det var en slags rollercoaster-tur laaangt over bakken, gjennom både monstre og ball-stormer. Jeg og søsteren min hylte og brølte som om livet vårt sto i fare, og jeg er sikker på at på et eller annet tidspunkt sto jeg nærmest i setet, mens jeg klamret meg fast i beltet med hendene. Det var så ekte, hver gang rollercoastern bikket en bakketopp, så hylte jeg så tårene sprutet.
Når vogna vi satt i ble slukt av et monster fikk vannsprut i ansiktet, og når vogna for gjennom en ballstorm, fikk jeg en ball slengt etter meg. På et tidspunkt kom det en svær larve på skjermen som prøvde slikke etter meg, og da holdt jeg på å ta backflip ut av setet for å slippe unna.
Jeg var flere ganger sikker på at jeg skulle ramle ut av “vogna” og rett og slett dø! Jeg ble kvalm og hele kroppen skalv. Når filmen var ferdig, kom han kinoduden helt krokrygget inn mens han lo, og man så at han hadde tårer i øynene. “Lever dere?” spurte han innimellom fliringa. Jeg hadde ikke klart å slippe billettene engang. Jeg hadde klamret meg så hardt fast i dem at de var helt gjennomvåte og knørvete.
En stk småkvalm lillesøster!
Når vi gikk ut, satt det ennå flere folk å lo, og da så jeg jo at de hadde en skjerm der de kunne se på de som satt i kinosalen. Da døde jeg litt. Ikke rart den stakkars kinofyren holdt på å le seg ihjel.
Jeg ble så kvalm at jeg måtte legge meg på sofaen hos mamma en time. Jeg kjenner ennå at jeg er litt svimmel. Jeg tør jo ikke ta noenting når jeg er på tivoli, så dette var jo helt grusomt. Det skal jeg aldri gjøre igjen!
Dette bildet ble tatt FØR vi var på 5D kino, da vi ikke var grønn i ansiktet med øynene i kryss!:)
Så hvis du ikke er like feig som meg, så digger du sikkert 5D kino! Det var hvertfall morsomt å ha prøvd! I Alta finner du 5D kinoen i kjelleren på rema1000 på city, rett atmed bowlinghallen!
Det er en liten ball, på størrelse med en ping-pong ball, som du kan henge fast i mobilen, nøkkelknippet, eller egentlig hvor som helst, og når du vil spille musikk kobler du den bare i telefonen og kliner ballen fast i det du har tilgjengelig, så spiller den utav helvete!
Jeg ble jo superimponert, det hørtes ut som lyden kom fra overalt! Du kan feste den på vinduet, bordet, juicekartonger, hyller, kjeler, dvd-covere, bøker, sykkelhjelmer, panseret på bilen, ja med andre ord overalt.
Om dere velger å benyte dere av muligheten til å sende meg mail, så må jeg pent be dere om å la være å sende meg bilder av tisselurene deres i full ereksjon. Det er fint å se at dere har utstyret i orden, men det kan bli litt i drøyeste laget, selv for mattilakken.
Velger dere likevel å fortsette sende meg fullt erigerte tisselurer, så ser det litt penere ut om dere barberer dere i området først.
I dag gikk jeg AMOKK på Europas største kjøpesenter! Amfi i Alta. Jeg løp fram og tilbake mellom butikkene, mens jeg ivrig pekte og hoppet rundt, som et spenstig lam på en vakker blomstereng. Oi oi oi, det finnes så mye fint. Men ettersom jeg er et økonomisk vrak som ikke burde hatt eget bankkort eller tilgang på noe som helst som har med penger å gjøre, kan jeg vise dere det jeg VILLE ha kjøpt, om det ikke var for at jeg var en potensiell luksusfellen-kandidat.
Jeg aner ikke hva det er, men jeg vil ha den! Det ser ut som en blanding av et fuglehus, en minitavle, fotoramme og nøkkelknagg/ skjerfhenger! Her er det uante muligheter!
En klokke med masse kyllinger foran! Det vil jeg ha! Og jeg vil at tiden skal stoppe på halv ti på kvelden, og bli låst fast der! Perfekt klokke!
Jeg elsker fuzzy pledd! Jeg vil ha mange av dem! Jeg vil ha et helt rom fullt av fuzzye pledd som jeg kan rulle meg over spitter naken mens jeg synger gamle modern talking sanger!
Fuzzy pledd og lykt! For en COMBO! Den får TI poeng! TI!
Jeg vil ha dette bildet! Jeg liker bilder! Spesielt hvis det er et motiv på det!TI POENG!
ISKREMMASKIN! VIL HA! Jeg har allerede sukkerspinnmaskin, og med denne kan man lage hvordan is man vil! Jeg ville laget en is med det jeg liker best, så da hadde det blitt en sjokolade-mint-vaffel-jordbær-ostekake-karamell-hasselnøtt-kokkos-vannmelon-kvikk lunsj-fårikål-saltkjøtt-vanilje-pistasje is!
Belgisk vaffel-jern! Jeg elsker belgiskvaffel! Spesielt om de stekes med hele sukkerbiter inni og dyppes i sjokolade etterpå! BELGISKVAFFEEEL! SE julenissen, jeg ønsker!:)
Venne-bilderamme med ferdige venner inni! For den venneløse!
Jeg brukt faktisk litt penger og. Hvor mye som var unødvendig gidder jeg ikke gå nærmere inn på, men her er litt av det jeg kjøpte.
Rosa treningsskjorte/genser/trøye!
Når jeg faktisk gidder å begynne trene, så må bolerne bare passe seg fra speilet når jeg kommer på studioet! Jeg er nesten like ille å flexe foran speilet som muskelbuntene! Men den satt som et skudd, ikke ille for en hundrelapp!
Så kjøpte jeg meg en liten pung, ikke av den mannlige hårete versjonen, men en jeg kan ha sminken min i, for nå bruker jeg poser fra apoteket og vinmonopolet som vesker..! Og sminken bare flakser hit og dit når jeg kjører bil, men oppi der er det plass til det mest nødvendige. Og det mest nødvendige er ikke en tannbørst akkurat, når man har begynt å trekke litt på årene, da snakker vi deodorant, eyeliner, pudder, mascara, ja hele driten må være med. Uansett hvor jeg drar. Men så er det det at naturlig skjønnhet er ikke min greie.
Jeg kjøpte meg en shampoo på apoteket som lover at den skal lysne håret litt hver gang jeg bruker den, så det er jeg spent på. Den luktet do-rens, ikke akkurat en lukt jeg vil skal henge igjen når jeg passerer folk, men jeg får bruke den når jeg ikke skal ut døra!
Og så fant jeg en reise-barberingsmaskin til 199 kroner! Den kan lades opp med usb, og er skikkelig liten og høvelig. Den er jo egentlig til menn, men jeg har jo også hår, så jeg bestemte meg for å teste den.
Se så høvelig! Med en liten boks, usb kabel og veggkontakt 🙂
Så jeg gjorde det alle overivrige drittunger gjør, reiv opp joggebuksa, trekte sokken ned, og begynte barbere!
Desverre fungerte den bedre på skjegget til Pekå enn leggene mine, så det var vel strengt tatt 200 kroner rett i dass.
I forbannelsen over å ha tapt 200 kroner på en ubrukelig dritt-reise-barberhøvel, sparket jeg kneet mitt igjennom buken på en halvdød nise jeg fant i fjæra nedenfor huset. Desverre var det mørkt, og jeg var en smule nærsynt, så det viste seg at jeg hadde forsøkt å mose kneet i gjennom en stein i stedet for. Jaja, så feil kan man ta, blåveis ble det uansett.
Nå skal jeg drikke brus og spise vestlandslefser til jeg spyr, så vi får sees senere kjære leser.
Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!:)
Jeg har akkurat kommet hjem fra en snartur i Alta, og benyttet meg av en av storbyens fasiliteter. Ikke et toalett, men en kebabsjappe. Blir lite sånt her ute i Langfjord, så babb er digg en gang hvert fjerde skuddår. Desverre har de-urbaniseringen gjort smaksløkene mine hypersensitive for alt som ikke kan kjøpes på en coop-butikk, så den sterke hvitløkssmaken ble noe i heftigste laget for min del. Jeg klarte ikke spise mer enn noen munnfuller av det som egentlig var hvitløkssaus med antydning til kjøtt i. Jeg var ikke sikker på om det var kjøtt, for etter første tygge smakte alt hvitløk. Om jeg hadde hatt bind for øynene (tena lady), og så fått puttet masse knapper fra en fjernkontroll med brunsaus i munnen, så hadde jeg ikke smakt forskjell.
Nå er det grusomt hver gang jeg åpner munnen. En intens vegg av hvitløk treffer nesa mi hver gang jeg prater, puster eller gjesper, og hver gang det skjer, stopper hjertet mitt å slå i noen saktens sekunder. Det er nesten så jeg stapper et par wunderbaum ned i halsen min og teiper igjen munnen, for dette er helt jævlig.
Når jeg skulle kjøre hjem, så jeg at alle bilene som passerte meg plutselig begynte svinge vilt fram og tilbake på veien, og blinket med lysene før de stoppet, og folk ramlet ut dørene mens de holdt skjorteermen over munnen. Så så jeg nordlyset å ropte “SE!! NORDLYS!”, og akkurat i det jeg sa det, var det som om nordlyset var en sky av støv som noen blåste gjennnom, alt føk til side og ble borte. Når jeg kom inn i gangen hjemme, og sa “AH! GODT Å VÆRE HJEMME ALTSÅ!”, prellet tapeten av veggene, og listene sprakk. Jeg tror en av lyspærene eksploderte over hodet mitt, men jeg var for opptatt med å prøve ikke kveles av min egen ånde, at jeg la ikke helt merke til det. HUndene går i store sirkler her hjemme for å unngå meg, og når jeg ser mot dem med munnen åpen, piper de og ruller rastløst rundt på gulvet.
Hater folka på kebabsjappa sosiale vesener? Prøver de å gjøre folk skikkelig ekle for andre mennesker? HVEM med hodet rett skrudd på lar et menneske spise 20 hele hvitløker uten å så mye som NEVNE et liv i total ensomhet etterpå?
Jeg ser pc-skjermen skurrer sånn smått foran meg av stanken, og min våte drøm om å date Edward fra twilight begynner sakte men sikkert å forsvinne fra hodet mitt. Min sjangse til å date en vampyr, er nå borte. Takk kebab-sjappe, for at du ødela min super-romantiske fantasi om et evig liv med en likbleik fyr, som bruker de brukte tampongene mine som teposer til frokosten.
Heretter tror jeg at jeg holder meg til brunost eller ovnsbakt tredemølle, for dette er helt grusomt. Jeg gruer meg til å gå ut blandt folk i morgen.
