Som du kanskje har lest tidligere, begynte jeg på en p-pille som het Diane her for en tid tilbake. For deg som ikke har lest det, eller ikke husker, kommer en liten oppsummering her.

Jeg er jo så utrolig matcho av meg, en ordentlig GUTTEjente, og det medfører jo sine plager det og. For mye av det mannlige kjønnshormonet i en kvinnekropp kan gi litt mye kviser, og det ser litt halvmongo ut til å være så gammel som jeg er. Det er altså bare lite kult. Kanskje jeg ble født tvekjønnet, og så ville mamma og pappa at jeg skulle være jente, og kappa bort tissen, og så fikk jeg masse kviser som følge av det i voksen alder.

Uansett. Jeg begynte på p-pillen Diane, som skulle motkjempe de mannlige hormonene i kroppen, og jaggu fungerer den. Jeg har jo blitt kjempefeminin!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har fått meg rosa extensions i håret, for jeg er jo en klisjè, jeg elsker rosa. Jeg har begynt å lage små fletter i håret, men det kan jo være et tegn på en eller annen nevrotisk lidelse, og jeg pynter meg litt mer nå enn før jeg begynte på Diane.

I tillegg til litt mindre kviser, tok jeg i går, manikyr for første gang. Det var stas! Jeg har jo bestandig gitt en god jamn faen i alt som har med negler å gjøre, men i går kom jeg virkelig til et vendepunkt i livet mitt. Jeg var jente. Så i går og i dag har jeg gått rundt med skikkelig lekre små negler (det som var av negler). Men ingenting varer evig, så den lekre manikyren forsvant raskt mellom overivrige tenner i et nervøst øyeblikk mens jeg snakket med en journalist i Nordlys.

Det verste med denne forbannede overfeminine p-pillen, er at jeg har gått opp noen kilo.

Ja det er fantastisk å kunne ha sex uten at det spruter ut en unge med 9 måneders mellomrom. Ja det er flott å kaste bort 30 minutter på en manikyr, som likevel er ødelagt etter en dag på jobb og neglebiting. Ja jeg er så søt og lekker med rosa hår, og ja, det kvisefrie trynet mitt er som et nybonet skolegulv, men helvette heller. Jeg hater å gå opp i vekt, jeg hater at mensen kommer i to-tre uker av gangen og gir meg lavt blodtrykk, og jeg hater egentlig generelt å gå på p-pille. Så snart når jeg blir alene, så skal jeg slutte på p-pillen igjen, så jeg kan gå rundt å være den kvisete, stumpneglede, tynne lille gnomen jeg egentlig er. Det skal bli godt!

Det finnes jo så mange kule ting på markedet som kan dekke over de små skjønnhetsfeil man måtte være så uheldig å ha. Jeg har prøvd meg på concealer, men jeg forstår egentlig ikke hvordan jeg skal bruke det, som det meste jeg har i sminkeveska, så det er en dårlig løsning når jeg skal skjule kviser. Men jeg kan jo bruke sånn munnsårplaster, de er jo små og rund og hudfarget. Alle slike plastre som er “hudfarget” må jo ha hatt en brøytestikke som modell når de skulle finne ut hvordan hudfarge ser ut. Er det virkelig noen som har en sånn hudfarge som er på alt av plastre man får kjøpt? Jeg tror jeg blir redd om jeg møter et sånt menneske! Eller, redd og redd, de siste årene har jo mange jenter gått fra å være brun til oransje, og det takler jo folk sånn høvelig. Mange blir jo mobbet for å være oransje, og da synes jeg det burde gå inn under rasisme, for det er jo folk selv som har valgt å ha slik hudfarge, og da må de vel kunne respekteres for det.

Men nå skjeiet jeg litt ut her. Det jeg skulle fram til med de plastrene, var at jeg kunne dekke hele trynet med sånt om jeg har litt ufin/uren hud, whatever, eller bare trekke hele ansiktet med plastfilm, for da har jeg jo en helt slett ogg perfekt flate til å legge sminke på. Det er jo egentlig nokså effektivt på kvelden også, for når jeg skal sove, kan jeg jo bare rive av hele plastfilmen jeg har over trynet istedet for å vaske ansiktet med sminkefjerner og det hele.

Jeg fikk meg nye extensions i dag, så nå er jeg ekstra femi med langt hår!

Men nå skal jeg komme meg ut av de skitne arbeidsklærne mine, og drikke masse brus, for det har jeg hørt hjelper mot vektøkning. Ha en fin kveld kjære leser, takk for at du stakk innom, og håper vi sees igjen!:)

Her er da firhjulingen min!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noe av det mest sexy som finnes, er grisete gamle mannfolk som prøver få seg en beta, gjerne på slibrig vis. Hvorfor ikke utgi seg fra å være fra forskjellige blader, og tilby deg en jobb der du må sende litt bilder i bare trusa? Det er jo perfekt! Dumme blondiner som meg går på den hele tida! Hvertfall når de ikke klarer presentere seg på et ordentlig vis i telefonen, og ber om en hel dag på å skaffe bevis for at dette mennesket faktisk ikke er en pervo.

For å være litt mer utfyllende. I går kveld ringte telefonen min. Fremmed nummer. Paranoid som jeg er, lot jeg den bare ringe. Går for å sjekke nummer, reservert mot nummeropplysning. Sender ei melding.

Sjekk så flink jeg er til å legge over til bokmål!
Etter at jeg sendte siste meldingen ringte telefonen på nytt.
Han het Erik, og spurte om jeg var interessert i en jobb. “For hva da?” spurte jeg. Om jeg ville stille opp i trusebilder i et blad. “Hvilket blad?” Spurte jeg, og nå begynte jeg å bli litt irritert.
Først svarte han Lek. “Det er jo porno, det gidder ikke jeg!” svarte jeg. “Nei men cocktail da? Eller Vi Menn? trusebilder? Det går vel bra?”
Jeg hørte han stammet mer og mer. “Har du noen bevis for at du faktisk jobber for noen av disse?” Spurte jeg.
“Jeg ringer deg i morgen” svarte han og la på.

Jeg prøvde spørre noen som kjenner folka i Vi menn, og fikk svar at dette var nok bare pissprat, og det kom ikke som noe sjokk.

Så kjære Erik fra vi menn, Lek eller Cocktail, denne må du nok lengre ut på landet med 🙂

Skulle mot all formodning denne Erik komme med bevis for at han faktisk hadde en ordentlig jobb å tilby, skal jeg spise min ord og offentlig beklage, men det er vel kanskje ingen fare for det 🙂

I går var første episode av Utkant på nrk3. Neste tirsdag går episoden jeg er med i, og jeg både gruer og gleder meg. Det jeg gruer meg verst til, er klippet fra vi sitter å prater dagen derpå. Da ser jeg ut som om noen har skutt meg i ansiktet med ei saltladd hagle. Men det får så være.

De to siste dagene har vært utrolig kjedlig. Jeg har ligget vannrett på soffan eller senga så og si hele tiden. Jeg fikk plutselig sånn skikkelig hangover, akkurat som om jeg hadde vært på kanonfylla. I sted følte jeg meg litt bedre og skulle gå en liten tur med hundene, og med en gang jeg begynte anstrenge meg litt, kom følelsen tilbake. Nokså frustrerende.

Så i dag og i går har jeg hatt god tid å irritere meg over facebook. Jeg lurer på om de som er totalt uinteressant på face, virkelig ikke har noen anelse at de er så uinteressant? Hvor mange ganger har ikke radio, nettsteder og aviser tatt opp temaet “facebookstatuser vi hater å lese om”? Javel så du har bakt. Og trent. Og ungen din kan både fly og skifte sin egen bleie, samtidig som den regner ut kvantefysikk og lager dna-strukturer med plastelina. Dette er egentlig ikke det verste. Det er faktisk egentlig helt okei, MEN..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du har de som skriver alt. Og da mener jeg alt.

“Lurer på hva som går på tv”
“Jeg kjeder meg”
“Nå har jeg laget spaghetti” og to timer senere “mmm, kjøttboller, lasagne og hvitløksbaguetter”, gjerne etterfulgt med et tragisk instagram bilde, og til kvelds er det nye statusoppdateringer fra det aktive kjøkken.
“Jeg finner ikke fjernkontrollen”
“Hunden min liker å bli gått tur med”
“Nå skal jeg hente ungen i barnehagen!<3 <3 <3 <3 <3” En time senere: “Nå har jeg hentet ungen, og vi har spist middag <3 <3 <3”
“Jeg har vasket klær”
“Lurer på om jeg får mensen i morgen”

Og så er det de som legger ut 60 bildequotes for dagen. Om å være positiv, om å ha blitt såret, om hver en jævla følelse et menneske kan ha gjennom et helt liv. Å herre min frelser.

Og så er det visst noe som kalles vaguebooking. Det er et rop om oppmerksomhet, der du skriver noe som gjør folk veldig nysjerrige på hva som foregår, og så lar du bare folk “henge”, for nå får du endelig noen til å bry seg om en av de horribelt trasige facebookstatusene dine. Eksempler:

“Jeg skjønte det kom til å gå sånn!”
“Å neei, det skulle jeg aldri ha gjort!”
og så kan det dreie seg om noe så simpelt som å ha lagt en rød sokk sammen med alle de hvite klærne dine i vaskemaskinen. Men det sier du selvfølgelig ikke noe om, for da synes jo folk at du er så kjedlig som du faktisk er!

Og så er det de som skal virke utrolig overbevisende om at livet deres er helt fantastisk. Disse er de som jeg antar har en bipolar lidelse, for i ene øyeblikket er livet deres helt fantastisk der de sitter mutters alene med et glass vin foran tv’n, n’te kvelden på rad, og neste dag er de utrolig forbanna på en person som såret dem ett år i forveien. Kanskje jeg er litt ekkel nå, men dette er irriterende når det skjer hver dag, og personene som gjør det ikke har noen formening om å FAKTISK gå videre i livet.

Så er det de som kjefter. Ohoi som de kjefter. På venner, på “du vet hvem du er!”, på kjæresten, på naboen, på alle som måtte være så uheldig å møte på dette sinte, ekshibisjonistiske mennesket. Her skal alle vite hvilken drittsekk du er, og selv om de avogtil er høflige nok å ikke nevne navn, forteller de deg gjerne det på chat. Jeg skjønner folk kan bli frustrert, vi er da alle mennesker. Jeg skjønner de som noen ganger må uttrykke det slik, men de jeg sikter til her, er de som snur på femøringen så snart noen går imot deres meninger, eller valg. Slike mennesker er farlige, de tenker ikke over at selv om statuser som er ment direkte for å såre eller “skremme” en enkeltperson, snappes de opp av alle på vennelista, uansett om det er 100 nære venner, eller 800 som såvidt vet hvem det dreier seg om. Og det er farlig.

Og jeg kan nesten ikke la være å gå litt til inn på de som har unger. Misforstå meg rett, de fleste med unger har knallgode sitater og opplevelser fra ungene deres som er morsomme å lese, og bilder av ungene på nye eventyr eller i morsom positur kan være både festlig og søtt. MEN.

Du har de som må dokumentere på facebook hvert sekund ungen er til. “SEE UNGEN MIN MED MORSOM HATT! Seee, ungen min UTEN morsom hatt!”, bilde av ungen som sover, bilde av ungen som er våken, uklart bilde av ungen som løper bortover gresset (du antar at det er en unge på gress av størrelse på objektet og fargen rundt, siden det desverre er så uklart, men ALT må dokumenteres), ungen er våken, ungen sover, ungen har fått ny leke, ungen river hund i ørene, osv. JEG KVELES. Jeg kommer til å bli AKKURAT likedan den dagen jeg presser ut en unge, men inntil da er de som leder babybæsjens sak, nokså frustrerende i flekkene.

Også er det de som akkura har kranglet med kjæresten. Så skriver de noe som er ment slik at det egentlig bare er kjæresten som forstår, og så begynner de krangle igjen. Haha, facebook er helt sinnsykt. Jeg sier ikke at ikke jeg selv skriver interessante, opplysende, spennende og morsomme statuser hele tiden, for det gjør jeg bare ikke. . Jeg klager og hater, spammer og maser, sukker og klager meg jeg som alle andre, men det er lettere å irritere seg over andre enn å se at man gjør akkurat det samme selv. 

Broren min var oppgitt han også en gang over alt mølet på facebook. “Hvorfor sier ikke folk det slik det er? Det var en jente som skreiv ‘godt med rolig helg på meg og kjæresten, vi skal kose oss og se film’, og noen timer senere ‘jaja kjæresten sovnet av mens vi så film, så jeg sitter alene og koser meg med vin’. Hvorfor kan de ikke bare si det som det er? ‘jaja, kjæresten min var utro forrige gang han drakk, så nå skal vi være edru i helgene, desverre sovnet han av fordi han kjedet seg sånn’. Haha, det var litt brutalt sagt, men nokså morsomt allikevel.

Det var godt med en liten utblåsning, jeg vet du har vært frustrert på facebookfeeden din du også. Og selv om jeg klager, så hadde det vært utrolig deprimerende med brutalt ærlige statuser, eller ingen å irritere seg over også. Slik er verden, og på en måte setter jeg pris på alt folk måtte skrive eller legge ut. For som du ser, så engasjerer de meg jo på sitt eget vis.

Er det noen statuser som har gjort at du holdt på å knuse hodet ditt gjennom stuebordet i ren frustrasjon? Del dem gjerne med meg!:)
God natt, kjære leser, hilsen en Mattilakken i det irriterte hjørnet 🙂

Nå har jeg åpnet dagens første cola, så hva passer vel bedre sammen med den, enn et ferskt blogginnlegg.

Mattilakken ubefruktet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En god venninne av meg krestet i dag ut sitt barn nummer to. Fra den første ungen å tyde, ser det ut til at hun er god å mixe gener i den lille kroppen sin, for resultatet ble en nokså søt unge den første gangen. Jeg har ingen grunn til å tro at den nyeste ungen ble mislykket, for dette ser ut til at er noe hun kan.

I disse tider da folk føder og presser i hytt og gevær, tar jeg meg ofte i å tenke hvordan det hadde blitt om jeg hadde fått barn selv en gang. Jeg har ikke spesielt stor erfaring med små barn, bortsett fra at jeg vet at de griner som om de har fått en over kjeften med en gang en nervøs fremmed holder dem, eller at de driter seg ut med en gang man er ferdig med å kle på dem. Og babyer skal jaggu meg ha mye klær på. Etter å ha pakket de inn i bleie, som ser mest ut som en oppblåst airbag med hull til bein og overkropp, en “body” (egentlig skulle det hett “torso” for hele kroppen er jo strengt tatt IKKE inni), longs, sokker, skjorte, ulldrakt, og en slags boblepose med armer og ben, så ser de mer ut som en slags miniversjon av michelinmannen enn en baby. De blir så stive at armer og ben står rett ut, og kinnene blir klemt ut som små fiskeboller. Samtidig renner det masse sikkel ut, så ungen er garantert å få sånn fuktring rundt hele trynet.

Når jeg jobbet i barnehage, jobbet jeg med unger som hadde lært å gå på do selv. Dette var veldig bra, det eneste jeg trengte gjøre var å spørre om de hadde husket å vaske fingrene. Enkelte var litt morsomme, for når de skulle vaske hendene, slo de bare fingrene et par ganger gjennom vannstrålen, før de fektet febrilsk rundt seg med såpe og vann. Fra et helsemessig perspektiv var det vel så lite hygienisk som du får det, men ti poeng for innsatsen.

En gang måtte jeg bytte bleie på en unge, jeg er ikke sikker på hvor gammel den var, men den var kanskje 60-70cm høy på en god dag, og sa bare tre-fire ord når den først åpnet munnen. Den hadde bæsjet, og det luktet seriøst som om noen hadde veltet en utedass og åtte måneder gammel feriemage ble gjenopplivet. Jeg forsøkte puste med munnen, men tanken på luktmolekylene som kom til å treffe tunga mi ga meg x antall brekninger, så jeg prøvde å forestille meg at jeg var perledykker, og forsøkte holde pusten i flere minutter av gangen. Jeg tok av bleia, og der lå det en ordentlig bæsj. Babyer er ikke fullt så søt, når du vet at de driter som et fullvoksent menneske. Jeg holdte på å ta backflip vekk fra stellebenken når jeg så kumlingen den lille kroppen hadde klart å presse ut helt på egen hånd. Jeg gjorde det jeg trodde var rett, og fikk på det lille mennesket en ny bleie, og sendte den ut av badet. Jeg klarte ikke holde øyenkontakt med dette lille vesenet etterpå.

Jeg har alltid sagt at jeg aldri kommer til å kjøpe meg stasjonsvogn når jeg får barn. Jeg synes stasjonsvogn er en total svikt i libidoen, og det oser kastrasjon lang vei. Jeg vil aldri ha stasjonsvogn. Om det ikke er plass til meg, unge, barnesete, unge-ting og sånn vogn til ungen i bilen, så kan en av tingene bli igjen hjemme. Ikke ungen da selvfølgelig, den har jeg skjønt at man må få med seg.

Men la oss si rent hypotetisk at jeg hadde kommet meg gjennom et svangerskap. At jeg hadde blitt smelt på tjukka, vagget rundt i altfor store joggeklær i 9 måneder, vært en slags kvinnelig versjon av hulken sånn emosjonelt sett, og daglig oppdatert mine facebook venner angående min svangerskapsstatus på godt og vondt. La oss si at jeg hadde kommet meg gjennom fødselen, at de la meg i kunstig koma, at lattergass fungerte, at epiduralen kunne bli gitt som små non-stop med smak av sjokolade, i stedet for å bli voldtatt i ryggraden av en halvmeter lang sprøyte, at jeg ikke raknet og fikk et uendelig rumpehull, og at babyen på magisk vis kom ut fra magen min smertefritt, og ikke hadde en lang ekkel sak hengende ut av navelen, at ikke den lange strengen var festet i noe enda eklere oppi meg, og at babyen kom ut helt ren, duftende av fersken, servert rett i armene mine i et lekkert kasjmir-pledd, og så ut som en liten engel. For det er kun en slik fødsel jeg går med på.

Barn er jo nokså upraktisk formet. De er jo ikke utstyrt med håndtak du kan bære dem etter, for jeg ser for meg at armene løsner og ramler av om du løfter dem etter de. Eventuelt bena. Det frister kanskje å bare snappe ungen med seg etter en fot om du har det litt travelt, men det har jeg hørt at ikke er så bra. Unger er ikke like glade i flaggermus å henge opp ned. Pluss at jeg tror det kanskje kan ha en dårlig innvirkning på kroppens vekst og utforming.

Og så var det hodet da. Unger har hull i hodet! Jeg ville ikke klart å være borti barnets hode, fordi jeg blir kvalm av å tenke på at hjernen ligger rett under hudflappen. Om man er litt uforsiktig og trykker veldig hardt med fingeren i hodet, så går det kanskje hull, som om du poker hull i plasten som er på brusbrett. Du har kanskje gjort det, stukket hull i plasten mellom boksene? Så stter du der, med fngern full av hjerne-gørr og barnevernet på nakken, fordi ungen din har hull i hodet som naturen valgte å dekke til med en hudflapp, og du klarte stikke hull i det ved et uhell. Jeg kjenner allerede nå at jeg er litt dårlig. Og så er det jo det at nakken ikke må ramle bakover, for da knekker de hodet, og da har du i teorien kverket din egen unge. Jeg lurer på hvorfor ikke sykehuset sender med førstegangs fødende en ryggskinne med nakkebrakett og hjelm, som man monterer på ungen når den ikke sover, så er den trygg! Da kan man løfte den uten å være redd for å drepe den med nakkeknekk eller hjerneperforering.

Å se folk bade barna sine, er imponerende. Hvordan mennesker utført med to armer kan utføre så mange ting på en gang, gjør at jeg tror vi mennesker egentlig stammer fra blekkspruten. På et eller annet vis, klarer de å holde ungen, putte såpe på den, skvette vann hit og dit, underholde den med leker, og hundre andre ting på en og samme gang. Om jeg skulle badet ungen, tror jeg at jeg hadde satt fram to badestamper på badegulvet. En med såpevann, og en med bare vann. Så hadde jeg tatt godt tak rundt ungen, garantert klønet litt, fordi jeg aller helst (og logisk sett) ville holdt den under armene, men så var det det med nakken og hjernen og alt som kan gå galt, så her frister det litt å bruke bena også. Yogatimer kunne kanskje hjulpet meg og myke opp bena, og få såppass med kroppskontroll at jeg hadde klart å holde bena mine under armene på ungen, og brukt hendene mine til å støtte hjernemassen og nakken til ungen. Til dette trenger jeg kanskje en slags festeordning i taket til meg selv, så jeg kan henge fritt over badestampene når jeg bader ungen. Så dyppet den nedi såpevannet et par ganger, nesten som en gulvtue, og så dyppet den et par ganger i bare vann. Så har jeg en håndduk på gulvet som jeg bare legger ungen på, og ruller den fram å tilbake på den.

Jeg lurer på om alle andre jenter har hatt noen timer på skolen som jeg ikke har hatt? For alt dette virker så enkelt og ufarlig, mens jeg sitter igjen med brekninger, angstanfall og svimmelhet av å tenke på. Hadde seksualundervisningen på skolen en oppfølgende undervisning i hva man skal gjøre etterpå som jeg rett og slett skulket? Eller er det bare fordi jeg aldri har villet hatt barn selv? Finn det ut i neste episode av Brødrene Dahl!

Jeg kunne nok forstatt å skrive i det uendelige om dette temaet, for dette er jeg sannelig usikker på. Men det har seg sånn at tilogmed jeg må ta kveld, så for denne gangen runder vi av her. Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!

Mange ganger får jeg så forferdelig lyst å møte nye mennesker slik at jeg kan fortelle dem noen ordentlige røverhistorier. Sånn som at foreldrene mine ble bortført av aper når jeg var liten, så jeg var tvunget til å vokse opp sammen med en gjeng gauper oppi skogen. Der lærte de meg karate, og den mest anstendige måten å drikke te på, og hvordan gå ut av en limousin i miniskjørt, uten å vise hvor babyer kommer fra. Altså at jeg har miniskjørt, ikke limousinen.

Eller at jeg egentlig het Christian når jeg ble født, men at foreldrene mine ga meg en kjønnskifteoperasjon i konfirmasjonsgave fordi de mye heller ville ha en datter, og jeg var forferdelig stygg som gutt.

Eller at jeg en gang ladet opp dildoen min for mye, slik at jeg ble sendt til et parallelt univers en gang jeg skulle bruke den, der jeg levde side om side med dinosaurer og snakkende hermetikkbokser, helt til dildoen gikk fri for strøm, og jeg da ble sendt tilbake til mitt eget univers, for så å danne en religion basert på mine opplevelser, der jeg blir en profet for guden Påsan som er en medium stor klementin med dysleksi.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Eller at foreldrene mine ikke hadde råd til å sende meg på privatskole, så de sendte meg heller på piratskole. Der lærte jeg blandt annet å kjøre pirat-taxi, piratkopere filmer, temme papegøyer, og drikke usannsynlige mengder rom, mens jeg valset rundt på stylter i blondeskjorte og selvfølgelig piratbukser, og ustoppelig ropte “NÅ LUKTER DET GULL HER!”

Eller at jeg engang skulle på raveparty, og alt jeg hadde med meg var bunad, så jeg dro på raveparty i fullt bunadsutstyr og spilte munnharpe og fingerskatet.

Eller at jeg var ute å kjørte buss en gang, så ble den kapret av en fyr som hadde koblet en bombe på bussen slik at den eksploderte om jeg kjørte saktere enn 90 km/t, derfor fikk jeg 56 prikker på førerkortet, slik at jeg har sperrefrist fram til 2070, og i mellomtiden ikke får lov å røre noe som helst med hjul, derfor må andre dytte handlevogner for meg, og jeg får heller ikke lov å feire jul, ettersom uttalelsen høres skremmende likt ut som hjul.

Eller at printeren min fikk en elektrisk kretsfeil, som gjorde at alt jeg prøvde printe ut, ble printet ut på ekte! For eksempel, så printet jeg ut et bilde av tyranosaurus rex, og når den kom ut andre enden på printeren, var det en ekte dinosaur! Og siden den var så forfjamset når den kom ut, tvang jeg den rett i knestående slik at den underkastet seg meg, og jeg ble dens leder. Så fikk jeg spesialsydd grime t il den fra Hongkong som var kjempebillig, siden de ikke fikk solgt nesten noen dinosaurgrimer, og den red jeg på når jeg skulle på butikken og sånt. Så printet jeg ut en flammekaster, og da dro jeg og dinosauren rundt og sprutet flammer på ting og lo godt, og når vi ble slitne, så printet vi ut et hoppeslott som vi overnattet i ute i hagen. Dinosauren het Sverige-Terje og elsket å høre når jeg leste Kurt-bøkene av Erlend Loe.

Meg og Sverige-Terje koser oss med flammekaster utfor hoppeslottet.

Sannheten blir så mye morsommere om man lyver. Ikke slik at det sårer noen, men sånn at det høres ut som hverdagen din er en slags science fiction-eventyr-komedie-action-tegnefilm. Det er altfor lite slike historier i virkeligheten, noe som gjør at det avogtil er litt morsomt å rømme inn i fantasiland. Slik som man gjorde som barn. Jeg gjør det stadig vekk, og jeg kan le godt og høyt for meg selv, mens jeg drømmer meg bort i en verden alt kan skje. Kanskje jeg er virkelighetens peter pan? For ordentlig voksen vil jeg aldri bli.

Ha en fortreffelig natt, med mange eventyrlige drømmer!:)

Forresten, Utkant Episoden på NRK som jeg er med i, er utsatt til 16.10, klokken 22.00 på nrk3. 🙂

Nå har jeg koset meg med kanelboller, cola og nytt Nemi-blad. Kvalitetstid med meg selv, i allefall de ti minuttene jeg brukte på å lese og spise.

Jeg skulle egentlig legge meg tidlig, men så begynte faren min å skru på traileren han kjører, og da løp jeg ut for å se. Jeg synes det er morsomt å skru sammen med pappa, noe som er litt spesielt. Far og datter i garasjen liksom!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her har han jekket opp styrehuset litt, og fortalte meg skrekkhistorier om folk som har dauet etter å ha fått styrehuset deisende i hodet mens de har skrudd. Man skal visstnok jekke det helt opp, men da ramler alt som ligger løst inni traileren fram i ruta, og da blir det så mye å rydde opp. Jeg ble med en gang kjemperedd for å få den i hodet og dø, så dette var vel det nærmeste jeg kom en nær-døden-opplevelse i dag.

Her står pappa å skrur!

Det er litt størrelse på dette, brukte hånda mi for å vise hvor stort alt er. Litt større en det jeg bruker å skru på, for å si det sånn!

Når vi var ferdig og jeg skulle gå opp i huset mitt igjen, så jeg de blinkende julelysene jeg hengte opp rundt huset i november en gang. Jeg var forbannet den dagen, og trampet opp i stigen for å henge julelysene opp rundt taket. Vanligvis har jeg ekstrem høydeskrekk, og klarer ikke stå på kjøkkenbenken engang uten å begynne kaldsvette og får en slags heroinknekk i knærne, så jeg har ikke turt å klatre opp igjen for å ta dem ned. jeg kjøpte lysene på netthandelen for 30 kroner, og siden det er led bruker det jo ikke strøm, så jeg lot de like så godt henge der. Ikke vanskelig å se hvor jeg bor, de 11 månedene i året andre folk ikke har pyntet til jul!

Jeg og hunden min var ute å kjørte bil i sted, og den bilen har automatgir. Plutselig girte bilen ned hele tiden, og det begynte blinke blått av cd spilleren. Så ser jeg at bikkja jobber fælt fra passasjersetet for å få kjørt litt bil. Labbene gikk som bare juling der hun girte og styrte. Jeg tenker at det er et tegn på at bikkja begynner bli klar for å øvelseskjøre litt bil, så jeg kan sende henne ut på egenhånd etterhvert. Utrolig praktisk når hundene blir såpass uavhengig.

Jeg har også fjernet nummerreservasjonen fra telefonnummeret mitt. En gang sto søsteren min sitt nummer i mitt navn, og etter det har alskens mulige meldinger og telefoner haglet inn på hennes telefon i et forsøk på å få tak i meg. Så det var kanskje på tide å gjøre mitt numemr synlig for “the public” så jeg ikke ender opp med å måtte betale henne for å være sekretæren og manageren min.

Det var en rask update, nå er det natt!:)

Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!:)

Ja hei du!

I dag har vært litt av en dag! Tidligere denne uken ringte telefonen. Den bruker ringe flere ganger i uken, men denne gangen var det nokså spesielt. Mannen i telefonen sa han var fra se og hør, og hadde hørt at jeg skulle være med på tv, så han ønsket å komme til Langfjord for et intervju. Jeg sa noe sånt som “Langfjord? Hit? Meg? Seriøst?”, og siden jeg ikke eier noen form for impulskontroll så svarte jeg ja.

Så ble jeg grepet av panikk. Hva i helvete, tenkte jeg. For det første, har jeg noe i Se og Hør å gjøre? Og hva faen skal jeg ha på meg? Jeg har jo bare arbeidsklær og joggebukser! GJETT hvor mange ganger jeg pynter meg her ute på bygda? SJELDENT. Og jeg har jo pene klær, men jeg kunne jo ikke akkurat stille opp i bunad eller julebord-kjole. Så jeg var en tur i Alta og skulle få litt shoppe-hjelp av en venninne. Og den dama er den mest puppefikserte personen jeg vet om. ALT skulle fremheve pupper. Til slutt klarte jeg ikke tenke på noe annet enn pupper, og gled sakte inn i en slags shoppe/puppe-transe, der jeg fløt mellom bevisthet og avsviming en god stund, før jeg måtte gi opp. Jeg hadde fått handlet litt, men jeg følte ikke at jeg var helt i mål. Men jeg hadde klart å få med meg noe, og etter en liten manekengoppvisning for et par andre venninner, fant jeg endelig noe som så helt normalt ut. Ikke for jålete, ikke for femi, ikke for lite Christin, ikke for mye Mattilakken, og ikke “åpenbar-jåling-for-journalistbesøk” antrekk heller. Helt casual, bare en smule mer sofistikert enn altfor stor joggebukse og enda større hettegenser. Som btw, er yndlingsklærne mine.

Jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg eventuelt skulle snakke om, eller hvilke bilder han ville ta. For sikkerhets skyld turte jeg ikke spise noe i dag, bortsett fra et knekkebrød og mye kaffe, for å unngå oppblåst mage på bilder.

I fire tiden kom Rune fra se og hør, og jeg stresset villmann for å komme meg hjem å møte han. Berit sendte med meg kyllinggryte jeg kunne spise senere, og eplekake med krem til journalisten.

Så satt vi her i stuen min, og pratet. Spørsmålene dreide seg om hva jeg egentlig gjorde her ute, hvordan det var å være med på Utkant, og hva jeg tenkte om modelldrømmen min, og litt andre småspørsmål. Jeg pratet så godt jeg kunne, og vi kom selvfølgelig inn på temaet snøscooter og dramatikk. Han ville veldig gjerne høre om det hadde hendt meg noe dramatisk noen gang. Det har nok hendt veldig mye dramatisk, men jeg forsøker alltid legge slike ting bak meg, så jeg husker nesten bare solskinnsdager og blide ansikter. Vel, nesten. Men jeg og søskenbarnet mitt holdt på å bli tatt av ras en gang på snøscooter, og det var jo litt dramatisk, så jeg fortalte om det, bare for å ikke virke som jeg har vært neddopet på lykkepiller hele mitt liv.

Så spurte han om vi kunne ta noen bilder, og ville selvfølgelig at vi skulle kombinere mekking og glamour. Jeg forsøkte si til han at jeg ikke hadde barbert leggene, så det ville nok ikke bli så bra bilder, men han påsto at det ikke gjorde noe. Dette hadde jeg ikke forberedt meg på. Så i all hui og hast løp jeg for å skifte til undertøy som matchet i det minste. Så la jeg meg under panseret på en bil, og gliste til kameraet som om jeg hadde vunnet 50 millioner i lotto. Journalisten sa at jeg var flink, men jeg vet at de fleste bildene av meg ender opp med nervøse øyne og fårete glis.

Så kom pekå innom og spurte etter et motorsykkeldekk jeg hadde byttet for han, og da tok journalisten masse bilder av han også. Det var litt kaldt å stå ute i 2 plussgrader å glise i bare undertøyet, mens pekå det svinet, hadde både scooterbukse og tykk genser på. Så fikk jeg på meg anstendige klær, og bildetakingen fortsatte. Han satt opp blitzer og stativ rundt hele E6’n på nedsiden av huset her, og fotograferte så det ljomet. Det som var litt morsomt, var at alle bilene som kjørende, bråbremset når han satt på huk med kameraet. Det var nok mange som tenkte at lappen røk, før de så at det bare var et speilreflekskamera. På toppen av hele fjorden og alt som har med fjordinger å gjøre, kom en kjenning susende, og stoppet rett atmed oss og pratet som ingenting mens journalisten tok bilder. Han hang seg ut av bilvinduet og ble med på noen av bildene han også.

Så dro journalisten etter et par timer, og jeg satt igjen med intense nerveproblemer og en sinnsyk dritelyst. Jeg følte det gikk veldig fort, og at jeg kanskje skulle sagt noenting annerledes, men jeg skulle få lov å lese artikkelen før det ble publisert, og det er jo nokså greit.

Jeg har laget en rekonstruksjon for å vise deg hva vi gjorde.

Her ser man meg og de hårete leggene mine under panseret på bilen. Jeg hadde egentlig en jakke på meg, men man ser ikke det fordi jeg ikke tegnet den.

Her hadde jeg et uhell med en bunnpanne jeg skulle ta ned, og så rakk jeg ikke engang si “ninjafisk” før jeg hadde en god dæsj olje oppå hodet mitt. Det så helt emo ut, og jeg dusjet håret en fantasillion ganger med søvshampo, for å ikke ha oljefarge på toppen av håret mitt. Det hadde ikke helt samme funksjon som den der moroccan oil alle driver å smører inn hodet sitt med.

Her ser du hva jeg hadde på meg når jeg fikk lov å ha klær på. Puppe-t-skjorte fra kappahl til en skarve hundrings. Valgfri størrelse på utringning, noe som betyr at du kan bruke den både i kirka, eller på strippejobben din.

Den strikka greia kjøpte jeg faktisk på barneavdelinga på kappahl. Den var skikkelig fin, og kostet 270 kroner. Fordelen med å være en meter høy, er at jeg kan handle nettopp på barneavdelinger. Billig og lekkert, helt til du møter en unge med samme antrekk som deg.

Her sitter jeg på gulvet og knør, i den best belyste delen av stua.

Om du leste sminkeinnkjøps-innlegget mitt, så fikk du kanskje med deg at jeg var ute etter en foundation som ikke fettet til trynet mitt så jeg så jeg ble seende ut som en oljete pornopung, og kjøpte en fra max factor. Har hatt på foundation i noen timer nå, og føles ikke fettete what so ever. Herlig! Endelig sminke som duger!

Men nå er det hypersent, og jeg kjenner at jeg skulle nok ikke drukket 1 liter cola så sent på kvelden, men det er jo ikke alt jeg kan noe for. Så med mindre jeg ikke får sove, så snakkes vi i morgen kjære leser! Eller. Vi snakker jo ikke, men det føles nesten litt sånn ut.

God natt, takk for at du stakk innom!:)

Noen ganger finnes det ikke noe som er søtere enn mannfolk. De lever i en verden litt annerledes enn vårs, der mye av ting vi gjør er som den reneste magi, og er nesten umulig å gjenskape i den mannlige verden.

Ta foreksempel VESTLANDSLEFSA

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I sted hørte jeg et ivrig rop fra kjøkkenet. “Christin! Hvordan har du fått disse så myk??!” jeg lurte på hva Pekå siktet til, og spradet inn på kjøkkenet for å se hva som hadde fått han så oppspilt. Nesten dirrende sto han å pekte på de to vestlandslefsene jeg hadde lagt til bløtings på kjøkkenbenken. “Jeg holdt på å kaste hele esken, jeg trodde de var ødelagt når de var så hard!” sa han, etter at jeg hadde forklart at vestlandslefsa må ligge til bløt før man kan smøre dem.

Denne eksotiske delikatessen, også omtalt som vikingbrød, fylles med smør, sukker og kanel. Først er den steinhard, og minner litt om kjempetynne sponplater, til du, som sagt, legger dem i bløt i 20 minutter.

Jeg syntes det var så søtt, og så for meg ansiktsuttrykket hans om han hadde kjøpt en slik pakke en gang på egenhånd og skulle til og åpne for å spise, og da ser at de ikke ligger ferdigsmurt i esken.

Og nå, litt mote!

I går var jeg en snartur innom de to pub’ene i nærområdet som hadde bestemt seg for å ha åpent. I Badderen og Jøkelfjord. Pub-til-pub runde her ute kan være en nokså kostbar og langsiktig affære, ettersom det er ca 4 mil mellom hver av stedene. Men når man alt var ute å kjørte litt, kunne man likegodt få med seg utelivet denne helga. I jøkelfjord rakk jeg ikke engang sette foten innenfor døra, før jeg ble overrumplet av komplimenter for bloggen, og de lekre skoene mine. Så på oppfordring fra jentene jeg møtte, skal jeg nå blogge litt om skoene mine!

De er deilige å ha på, de passer til alt, de er åtte ganger så irriterende som en onepiece, de er rosa, de er oljete, de er spist på av hunden min, men allikevel, de er kule til hverdags, jobb og fest. De kostet meg 50 kroner i syden, og har små hull over hele seg som ser ut som en nr.8 unbrako.

Her har jeg kledd på meg de små lekkerbiskene og er på tur i garasjen for å skru litt på bilen min. Legg merke til de matchende ullsokkene, som jeg forøvrig har stappet joggebuksa oppi. Jan Thomas sto på utsiden av garasjen og onanerte mens han ga meg terningkast 6, og kalte meg for moteverdens afrodite, zevz og batman. Jeg hørte folkemassene brøle opphisset av glede for hvert skritt jeg tok, og journalistene som samlet seg rundt meg som overivrige mygg, for å dokumentere dette moteikonets halleluja-kunstverk.

Skulle ønske de lagde crocs med vernetå. Kanskje en idè crocs-fabrikken?

Her er et bilde av meg i min fete arbeidsjakke. Stikkordene denne høsten er sterke selvlysende farger, som gjør at du ikke kan gå ubemerket hen, uansett hvor hardt du prøver.

Lurer du på hvordan stua mi ser ut? Det skal du pinade få se, for det hadde jeg tilfeldigvis bilde av på pc’n. Har du photoshop, så kan du photoshoppe deg inn i min stue, der du kan sitte å se på himmelblå sammen med meg, eller mate hamsteren med choco puffs, som du skal få se bilde av under her.

Det er ikke bæsj, det er choco puffs, på tur inn hamsterens ansikts-spisskammers!

På dette bildet ser du hvordan man “klapper laksen”

Og helt til sist, skal du få Mattilakkens oppskrift på hjemmelaget rødvin! Den er altså KNALLGOD!
Du trenger:
Et par rødvinsglass (åfkårs)
God brennvin
En flaske druejuice.

Bland 30/40, 50/60 eller 10/80, her er det bare fantasien som setter grenser. Den gode druejuicen jeg fant på rema tok helt bort spritsmaken, og gjorde i tillegg at jeg så sofistikert og voksen ut, ikke like rølpete som når jeg sitter å drikker sprit. pluss at det smaker sterk husholdnignssaft, noe som er femti fantasillioner ganger bedre enn rødvin uansett!

SKÅL og god kveld fra meg!:)

I dag var jeg i universets sentrum, nemlig Alta, og gikk til storinnkjøp av sminke. Det skjer ca hvert fjerde skuddår, men jeg tenkte det begynte bli på tide, ettersom mascaraen min begynner å minne om tørkede tjæreflak og kosten ser ut som en godt brukt barbie-dassbørste. 

Jeg har lenge levd i evig fornektelse om min naturlige hudtone, og overbevist meg selv om at jeg egentlig er kjempebrun. Realiteten er at jeg er tilnærmet gjennomsiktig, så når jeg kliner på meg foundation i kjempefeil farge, ser det ut som jeg har stappet kun ansiktet nedi et fat med kakao. En smule ulekkert! Så jeg tok turen innom h&m der en venninne av meg var på jobb. Hun ser ut som femti milliarder dollar, så fin er hun, så jeg spurte henne om råd. Jeg får fort jævlig blank hud når jeg bruker foundation, så hun anbefalte meg Max Factor smooth effect foundation. Best for henne at jeg ikke ser ut som en fettete ape i trynet etterpå, ellers omadresserer jeg posten hennes til ila fengsel. Jeg kjøpte også en billig øyenskygge i bruntoner, for vanligvis bruker jeg grå og svart, så jeg orket ikke investere i en sykt dyr en som jeg ender opp med å aldri bruke.

Her ser du vidundermidlene som skal gjøre meg vakker! Øyenskygge fra h&m 29,50,
max factor mascara som lover gull og grønne skoger, og ikke minst, øyenvipper som er en bimbo verdt 99,- på tilbud,
og max factor foundation som lover å ikke “clogge” porene mine, i fargen buff beige til 119,-.
Solpudderet er fra Art Deco, og har solfaktor 15. Ikke det at jeg bryr meg om slikt, for jeg er ikke spesielt mye ute, og det er jo aldri sol her heller.
Men jeg elsker det pudderet, det legger seg så fint, og ser så jevnt ut.
Den fete pudderkosten er fra europris, og koster 20 kroner, og har et snedig lokk, så jeg kan ha den med meg ca overalt. Håndduken under hører til i huset.

Jeg forsøkte sminke meg med alt dette, og syntes det så helt greit ut. Nå er det jo nesten midt på natta, så det er jo umulig å oppdrive reaksjoner fra andre mennesker, så jeg får stole på min egen dømmekraft denne gangen. Jeg sitter bare å venter spent på om jeg ser ut som en margarinklatt i trynet hvert øyeblikk, for da blir det marokkansk støveldans her hjemme, og ikke av den morsomme sorten.

Her er forresten en link til hvordan man kan legge øyenskygge på en snasen måte!

Jeg fikk også disse to flaskene med St. Moriz selvbruningsmousse fra Trine, og denne selvbruningen er skikkelig digg.
Lett å påføre, og man blir BRUN, ikke oransje!

Så her er et bilde av meg. Det er alltid flatterende å ha en haug med klær i bakgrunnen. Det gir en rolig stemning og flyt i bildet.

 Jeg kjøpte meg forresten også et kamerastativ til speilrefleksen min for bare 100 kroner! Og i går bestilte jeg fjernkontroll så jeg kan ta bilde uten å trykke på selve kameraet. I norge kostet den 149 på netonnet, men godeste ebay hadde til 8 kroner. Så jeg håper den funker!
Jeg har nemlig bestemt meg for å forsøke lære meg å bruke speilrefleksen, for det er helt latterlig å ha et slikt kamera å gå rundt å ta bilder som om det var et vanlig digitalkamera. Det er litt bortkastet. Så skal ei snasen fotografberte hjelpe meg med å forstå kameraet mitt, og så skal vi se på fotostudio stæsj på nettet som jeg planlegger bestille, for jeg hadde lyst å ha et amatørstudio hjemme jeg kan øve meg i. Det blir kult!
Jeg tror jo selv at jeg har så mye fritid at jeg får tid til slikt.

Men nå er det natt! Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!:)

Beklager det noe rotete oppsettet i dette innlegget, men blogget på mobilen, og da ble det jo bare rot, ser jeg nå 🙂