Hva gir du til noen som har alt? Det er alltid vanskelig å kjøpe gave, hvertfall om man skal kjøpe til en voksen, en kollega, eller til en du ikke vet hva ønsker seg. Så når dømmekraften min forsvinner like fort som jævelungen i meg dukker opp, kan gaveinnkjøpet fort bli litt utenom det vanlige. 

Så når jeg da skulle finne bursdagsgave til en kar, ble jeg noe ivrig, og løp knisende inn på en kiosk som en venninne av meg jobber på. Planen var å kjøpe noe skikkelig granny-porn, sånn ordentlig rynke-maroshka (jeg bruker ordet maroshka for vagina, for det er ikke like flaut å si). Til min store forskrekkelse var det ikke venninna mi som var på jobb, og jeg sto nå i pornohylla helt alene, og følte meg som en pervers tulling som skulle tilbringe tirsdagskvelden mutters alene, mens jeg storkoste meg med skikkelig grisete porno og en tube majones og et par oppvaskhansker. Til slutt reiv jeg til meg et homse-porno blad og forsøkte gå nonchalant bort til kassa. Jeg hadde ikke sett at det fulgte med en pornofilm også, og endte opp med å betale 200 kroner for et homsepornoblad og en film det sto “vil du smake min stake” på, fordi jeg ikke turte gå tilbake med bladet. Som om det ikke er ille nok at dama i kassa tror at jeg liker å kose meg litt med gayporn, så blir det ikke bedre om jeg framstår som en gjerrig gayporn digger. Om du fatter skissa.

Jeg kniste litt på tur ut av kiosken mens jeg så på forsiden av bladet. Flere muskuløse menn sto å klådde på hverandre med et yppig blikk. Han som skulle få dette er ikke homo i det hele tatt, så jeg så for meg ansiktsuttrykket hans mens jeg lo godt.

Turen gikk videre til neste butikk, der jeg kjøpte musefeller. Etter en helaften med mannesex på tv og i blad, kunne det være greit å ha satt ut noen musefeller for å berge den seksuelle legningen. Så kjøpte jeg noe jeg ikke kan se på i det hele tatt uten å le, nemlig pultost. Jeg tror det er det som skiller barn/barnslige fra voksne. Kan du se på en pakke pultost uten å le, så er du faen meg god! Så kjøpte jeg en stor, rød, lysende dildo som kunne lades opp i sigarett tenneren i bilen. Den ser akkurat ut som de “lys-sablene” politiet bruker for å vinke deg inn på kveldstid når de har kontroll, men jeg tror det er en dildo.

Her ser du herlighetene! Og så ble alt pakket pent inn i ti meter gavepapir!

Hvorfor kjøpe blomster og konfekt, noe som ingen trenger, når du kan kjøpe noe som VIRKELIG ingen trenger?

Bruker du gi gaver utenom det vanlige?

I dag har det vært ordentlig morsomt å logge inn på bloggen min. Tusen takk alle for støttende kommentarer, og at dere “tok fleipen”. Grunnen til at jeg valgte å slette bloggvideoen, var fordi jeg tross alt hadde med et barn, som ikke var mitt. Uansett hvor mye vi hadde snakket på forhånd av filmingen om at dette bare var på “liksom” og forberedt, så er det tross alt etr barn. Selv om de fleste likte videoen og syntes den var morsom, måtte jeg se meg nødt til å slette den, rett og slett for at ingen andre skulle få problemer. Men det går ann å gjøre lignende videoer, bare uten andres unger. Så håper dere blir å like det og.

Nå sitter jeg på besøk, og da kan man trygt si at jeg gjeste-blogger. De som bor i huset, sitter klistret til skjermen og ser Greys Anatomy, men jeg er så gira etter å ha drukket en trippel espresso iskaffe, at jeg klarer ikke sitte stille å se på noe som helst i mer enn to sekunder før det kjennes ut som hodet mitt skal selvantenne.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Jeg var en tur i Alta å handlet litt sjokolade, og hadde valgt meg ut en batmobil jeg skulle bruke til sjokoladeoppdraget. Desverre gikk denne bilen i maks 40 km/t, så jeg har brølt “byggmester bob” sangen så høyt jeg har klart i alle oppoverbakkene på turen hit, for å slippe bli sinnsyk. Jeg fikk også veldig god tid til å se meg i speilet mens jeg kjørte (skremmende nok), og lyset fra dashbordet gjorde at jeg virkelig så at jeg har anlagt SKIKKELIG saftige bollekinn. Etter en stund overtok kbollekinnene mine hele synsfeltet mitt, og jeg klarte nesten ikke tenke på noe annet enn kinn. Hvordan skulle jeg klare å bli kvitt disse bollekinnene? Jeg begynte å vri ansiktet i alle slags grimaser, og lagde gullfiskmunn, og strammet og slapp alt av muskler jeg klarte oppdrive i ansiktet i et håp om at en skikkelig runde ansiktstrim ville få bukt med problemet. Hadde dette blitt gjort offentlig hadde nok folk rygget bakover mens de lagde kors med fingrene mot meg.

Men nå er greys ferdig, så nå skal jeg breakdance på stuebordet til de jeg er hos, slik at de forer meg med brus og sjokolade til jeg spyr.

Vi snakkes senere!:D

Humor er en snedig sak. Det som kan være morsomt for noen, kan fort være støtende for andre. Det er noe jeg også må ta høyde for, og brklager derfor ovenfor de som følte seg støtt av bloggvideon “dumme mødre”. Jeg dro den nok litt for langt, og dette er noe jeg må ta fullt og helt ansvar for. I en slik video, er det umulig for folk å se forarbeidet, og samtalene man har med de involverte i videoen, så det kan fort gi inntrykk av å være litt “smakløst” når selve filmen vises. Jeg beklager igjen, og lover at dette ikke skjer igjen!

Det ligger i min natur å være en PR-kåt liten gnom. Så når lokalavisen ringer meg angående lanseringen av Utkant på nrk3, blir jeg mildt sagt litt gira.
Har du lyst å lese om Mattilakken i avisen? Sjekk ut  Altapostens Artikkel!

Bortsett fra det, lovte jeg her for en tid tilbake å ta bloggingen til et nytt nivå. Nemlig video-blogg. Jeg fikk med en venninne, og vi videoblogget det vi maktet en tidlig lørdags kveld, og jeg må si, det er noe helt eget ved å sette ideer til virkelighet. Desverre ble jeg som vanlig nokså hyperaktiv og overivrig, og da er det fort gjort at jeg snubler i min egen tunge. Ikke bokstavelig talt, jeg er ikke Gene Simmons heller, men i den forstand at ordene blir bare babbel i det de forlater munnen min. Men hallo, er man amatører, så er man amatører. Så når du ser filmen, og hører ord som ikke virker verken norsk eller urdu, så vet du at det er bare jeg som er ivrig!

Pass på så du ikje snoble!

Da vi hadde filmet ferdig, skulle jeg prøve meg på litt videoredigerings-magi, noe som gikk RETT i dass. Jeg klarte få filmene inn i windows movie maker, men det var også alt. Etter å ha fokusert i ca 15 sekunder gikk jeg lei alt, og holdt på å brenne opp både pc og kamera i forbannelse. Heldigvis finnes det mer tekniske anlagte folk enn meg selv, og jeg har nå fått hjelp fra en lokal pc-helt! Så nå holder han på med siste finpuss på filmen, så er vi good to go! Så min første videoblogg er forhåpentligvis ute på nett i dag allerede!

Og du kan få et lite hint ang handlingen…

Så følg med da!:) Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!:)

Jeg har nesten ingen kviser nå. Takket være Diane (p-pillen). Jeg har fått litt håndtak (takket være mye latskap og dårlig kosthold). Jeg har ikke lyst å drikke innholdet i en krukke sweet and sour saus.  Jeg skriver nesten stikkordsmessig fordi jeg akkurat nå befinner meg hos min veninne Berit Kaasen, og blir lettere forstyrret og distrahert av den ustanselige jodlingen blandet med forskjellige fortellinger om pai, kautokeino og andre merkelige ting.

Når jeg kom hjem fra jobb i dag, kjente jeg et forferdelig sug i kroppen. Det hjalp ikke spise rundstykker, drikke te med altfor mye sukker eller røyke masse. Jeg var så sugen på noe ordentlig godt, at jeg holdte på å ta backflip i kjøleskapet. Jeg klagde min nød på o’store facebook, og Berit hørte mitt rop om hjelp. Hun heiv seg rett rundt i kakebaking, og nå venter jeg spent på resultatet. Det er ikke akkurat ufarlig å sitte pent og vente, for jeg ble akkurat stukket i armen av en trepinne som egentlig skal brukes til å sjekke om kaken er gjennomstekt. Dette ga meg flashback til en gang jeg satt på kafeen her i bygda og forsøkte innta en altfor stor hamburger, og mens jeg satt å ante fred og ingen fare, kom Berit å stakk meg i ribbeina med en biffkniv. Hun gjør slikt fordi hun bryr seg, sier hun.

Hun har foreslått at jeg skal være med til Kautokeino i helga, for da arrangeres forsøk på å ta Guinness rekord i samisk koldtbord. Hun sa det ville gjøre meg bra å blogge fra kautokeino, og kanskje etnisk blogging er en fin vri på ting.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mens jeg venter på helga, fant jeg noen samiske fraser og ord jeg kan øve meg på.

Vuola gal livccii buorre dal
Øl hadde vært godt nå

Mun lean oaidnan cappat nieidda
Jeg har sett en penere jente

It don gal mearridan
Du bestemmer ikke det

Mun lean nealgi ja goiku
Jeg er sulten og tørst

Amma sii leat vehas oaivvis?
Er ikke de litt på en snurr?

don it mahte samigiela
du kan ikke samisk

mun meinen vuolgit guossài ja kànskje juhkat
skal på besøk og kanskje drikke

manan àhkku
jeg går til bestemor

Mun savan dutje buriid Juovllaid
Jeg ønsker deg God Jul

Mun in liiko mii dahppahuvva
Jeg liker ikke det som skjer

Ii fal dal
Ikke akkurat nå

mun maid aiggun
jeg vil også

Lea go ruhta?
Har du penger?

Vuola lea divras dasa
Ølet er dyrt her

Du eatni lea okta stuorra gussabahta
Din mor er en stor kurompe

Gal mun sahtan veahkehit du
Klart jeg kan hjelpe deg

Attes munnje cumma
Gi meg ett kyss (vær så snill)

Mun galgga cissa du ahccis nastigaphir
Jeg skal tisse i din fars stjernelue

Meaddennjuvddus
Kaviar

Hilbes cievgga
slem unge

Ciccit
Pupper

Hivsset
Do

Baikit
Bærsje

Cappa niedda
Pen jente

Jeg tok en tatovering i sommer som ikke ble så kul. Den ble rett og slett elendig!
Når fargen hadde “satt” seg, ble den så trasig at jeg ikke ville gå med armen bar i det hele tatt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så nå har jeg akkurat kommet hjem fra Alta der jeg fikk fikset den. Nå ble den mer gjennomført, og det var bra å få en rosafarge som ikke bare ser ut som jeg har rispet i huden slik at den har blitt irritert. På bildet sees ikke rosafargen så rosa ut, men det er fordi det sprutet masse blod ut.

Vad tycks? legg gjerne igjen en kommentar 🙂

Nå sitter jeg på kontoret. Jeg refererer ikke til toalettet i huset, men et ordentlig kontor jeg har tatt meg friheten til å sitte på. Med en gang følte jeg meg sjef. Autoritære energier begynte flyte innover meg, og plutselig manglet bare en feit sigar, en ondskapsfull katt, en halvfull flaske whiskey og et lekkert krystallglass halvullt av den brune styggedommen.

Hva om jeg hadde vært sjef? Sjef for mange andre mennesker, oppgaver og andre ting?

“Mattilakken, vi har et problem i sektor f!”
“Ikke forstyrr, du vet at jeg må sove en liten lur mellom 11 og 12! Og etter det skal jeg spille playstation!”

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

“Mattilakken, faxen har sluttet virke!”
“Jeg vet det, jeg forsøkte faxe søsteren min noe av den hjemmelagde lapskausen min, og da sluttet den virke. Vi kan ikke lengre basere oss på et slikt ustabilt system, så jeg har kjøpt 8000 duer som Olsen på regnskap skal lære opp til å hente og levere brev!”

“Mattilakken, nå sperrer de strømmen i hele bygningen her!”
“Ja du skjønner, jeg hadde et litt uklart øyeblikk, og kjøpte opp en go-kart bane i nord-Sverige jeg nå får flyttet hjem med helikoptre, og det kostet kanskje litt mer enn først antatt, så vi må nok klare oss uten strøm en stund. Og julegratialet på en trampoline og ei melkeku per ansatt må jeg desverre trekke tilbake. Men nå må ikke du forstyrre mer, jeg skal hoppe trampoline fram til klokken 16.00”

Kanskje alle burde være glad for at jeg ikke er noen sjef!

I min kamp om en barnefri hverdag, begynte jeg på minipillen. Cerazette rettere sagt. Desverre gjorde denne meg helt steine tullete. Jeg var konstant på PMS-nedtur, og ansiktet mitt begynte se skremmende likt ut som en pizza fra peppes. Jeg kan ikke gå rundt å være 26 år, med hormonustabiliteten som en 13 år gammel thailandsk gutt. Det får være grenser. Når jeg var yngre gikk jeg på en p-pille som het Diane. Den skal egentlig ikke brukes som bare en p-pille, siden det er et middel mot kviser. Den jobber mot de mannlige hormonene i kroppen, og gjør at man rett og slett ikke får så djevelsk med kviser. Siden jeg er mer mann en kvinne, så må jo dette være den ultimate pillen for meg. Snart vil forhåpentligvis en barne- og kvisefri hverdag bli en realitet for meg, samt et mere feminint liv.

Hvis en blind mann kommer bort for å kjenne på ansiktet mitt nå, er jeg sikker på at han kan lese første halvdelen av det nye testamentet i ansiktet mitt. Forferdelig irriterende.

 I tillegg har mine første rynker ankommet, til min store frustrasjon. Det virker som overdelen av ansiktet har blitt for tung, slik at ansiktet sakte men sikkert begynner å sige nedover. Hvis dette fortsetter vil pannen min henge som en slags duk over munnen min om noen år. Øyenbrynene mine vil se ut som en hakebart, og generellt vil jeg se ut som en bulldog, eller en annen hund det er vanskelig å finne øynene på. Jeg lurer på om dette kan krøkes tidlig ved hjelp av botox, og bare fylle godt på, slik at jeg får fyllt ut den overflødige huden så det blir tight igjen. De kan ikke fylle i bare rynkene, jeg tror de må stikke sprøyta forbi hudlaget, slik at de fyller et tykt lag mellom ansiktshuden og kjøttet som dekker hodeskallen min, så huden blir ordentlig stram igjen.

Men etter hvert som årene går, må de jo fylle inn mer og mer, så hodet mitt kommer jo til å bli så stort i forhold til resten av kroppen at det ikke kommer til å se vettig ut. Derfor må jeg legge på meg en del på kroppen også etter hver botox fylling, for å jevne ut proposjonene. Det jeg ikke klarer med mat, får jeg fylle på med silikon. Kan du ta silikon i pupper og rumpe, så må man vel kunne ta det i skuldre, knær, armer og rygg også.

Når jeg er 70 kommer jeg til å se ut som en snemann i kroppsfasongen. Da kan jeg kanskje få operert mye lengre nese, og for å få den ordentlig orange, kan jeg smøre den inn med altfor mørk selvbruning. Kun nesa. For å virkelig gå inn i snemann rollen, må jeg i tillegg fjerne alt kroppshår og aldri ta sol, og gå med helt svarte kontakt-linser og flosshatt. Men om jeg gjennomfører slike drastiske tiltak for å slippe unna rynker, er vel hele intensjonen min om å se bra ut lenge bortkastet? For hvem synes vel at en levende snømann er hot?

Framtidsbilder av meg selv:

Her sitter jeg og koser meg med avisen

Her scorer jeg på date. Ingenting er som tilfeldig snømannsex

Blir alkis fordi jeg er så mye alene, vil bare sitte ute å røyke pipe og drikke øl

Slåss med tilfeldige snømenn i parken, taper bestandig.

Så alle sammen, hold dere unna botox!

Min veninne Berit Kaasen er med i handikapforbundet. I den forbindelsen kom vi på en idè om å lage en kortfilm der vi tester ut fremkommeligheten i Burfjord feks, med rullestol. Jeg ønsket å lage en video spsielt til bloggen min med litt av samme utgangspunkt, bare at jeg ville legge opp filmen til at jeg var en prostituert i rullestol, og hadde veldig dårlig med kunder, ettersom alle horene og horekundene befant seg litt inne i skogen, dit jeg da ikke ville klare komme meg med rullestol. Greia var jo at vi ønsket å få bygget slike stier og sånt som var tilpasset rullestolbrukere, slik at de også kunne se seg litt rundt, og ikke bare etter hovedveiene.

Berit syntes ikke noe om ideen min, til min store skuffelse. Jeg hadde enda tenkt å få tak i noen statister som kunne stå et stykke inne skogen å rasle med greiner, og betale altfor lettkledde berter i fjærboa for en kjapp runde i buskene, mens jeg skulle sitte med verdens største sur-leppe i rullestolen min i grøfta og tydelig vise hvor skuffet jeg var over å ikke komme meg ned til horestrøket jeg også.

Dette var kun for å få en litt morsom vri på det hele, og har ingenting med å gjøre at jeg synes folk i rullestol er prostituerte, for det henger jo ikke sammen med noe i det hele tatt.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers i dag, så tok jeg meg en tur i klesskapene mine. Jeg tenkte jeg skulle ta et bilde å vise dere systemet mitt, men det glemte jeg. Jeg har nemlig delt opp klesskapenes hyller i disse kategoriene:

-Store gensere
-Tynne gensere
-Joggebukser
-Dongeribukser
-Partyklær
-T skjorter
-Arbeids t-skjorter
-Gensere jeg kanskje kommer til å bruke en dag
-Klær jeg aldri kommer til å bruke noen dager
-Andre klær jeg kanskje kommer til å bruke om jeg går litt ned i vekt
-Klær jeg kanskje kommer til å bruke om jeg noen ganger totalt forandrer stil.
Etc.

Har du et slikt system i din garderobe? Ingen lærte meg på skolen hvordan system man skulle ha i klesskapet sitt. Jeg føler at det ble mye opptill meg selv å avgjøre, og siden jeg mangler evnen til å ha system i noe som helst what so ever, så ble det slikt. Kategoriseringen ser også ut til å forandre seg litt, alt etter hvordan jeg føler meg den dagen, så klærne bytter ofte plass innimellom hyllene, noe som i det hele tatt gjør denne ordningen noe ufullstendig.

Jeg fant hvertfall en dongeribukse i hyllen med “Dongeribukser jeg ikke vet hvor kommer fra, som jeg kanskje ikke kommer til å bruke”, i størrelse 25. I rent selvhat tenkte jeg at jeg skulle prøve den, bare for å understreke at denne kom jeg aldri til å få over knærne. Luftfuktigheten på soverommet mitt må være veldig lav, eller høy, avhengig av hvilken krympende effekt noen av de har på menneskekroppen, for jeg fikk den iallefall på. Jeg fik faktisk igjen knappen også, noe som gjorde at jeg sto å brølte “YMCA” i senga av ren glede, med de overivrige armbevegelsene. Hvorfor jeg roper ut YMCA når jeg blir glad må gudene vite, for den gir meg ingen lykkefølelse ellers i livet. Fordi jeg fikkd en på, tenkte jeg at jeg skulle gå med den, bare fordi jeg var så lykkelig. Men nå, etter noen timer, kjenner jeg at hoftene mine begynner å kjennes ut som at noen har pisket og pisket dem med en gummistrikk, samtidig som det begynner å gjøre litt vondt i magen, og jeg tror jeg begynner å utvikle underlivssopp pga luft og plassmangel i skrittet. Totalt. Jeg tenkte at jeg venter noen timer, og så bestiller time på akutten på legesentret for å fjerne buksa kirurgisk i kveld. Men ingen skal komme å fortelle meg at ikke jeg passer str 25 i jeans, uansett hvor smertefult det kan bli iløpet av en dag.

Forhåpentligvis får jeg lagt ut noen bilder til dere senere, for da skal jeg og Berit gjøre noen sprell hjemme hos henne 🙂 ikke av at buksa mi blir fjernet kirurgisk, men generelle sprell bare. og jeg skal bruke et gammelt digitalkamera framfor mobilkameraet eller speilrefleksen, fordi jeg har som sagt et gammelt digitalkamera som jeg liker veldig godt KUN fordi de fleste bildene av meg selv blir ok med det. Må være den uskarpe kvaliteten på bildene.

Er det bare meg som mener at mobilkamera ikke bestandig er spesielt flatterende når det kommer til bilder av seg selv?

Uansett, stikker innom i kveld, med litt bilder!:)

Jeg sitter alene i sofaen. Klumpen i halsen blir større og større. Tårene presser seg på til jeg ikke lengre klarer holde dem tilbake, og gråter stille i noen sekunder. Jeg rekker såvidt registrere den snufsete nesen min før jeg tar meg selv i å rope i fortvilelse. Fortvilelsen går over i sinne, og jeg klapper meg hardt i pannen. “Hva faen!!?” roper jeg, uten å forvente noe svar. “Du er så teit!Du må jo for helvete se hvor dum du er!” Sinnet går fort over idet jeg plutselig begynner å le hjertelig. Alt dette i løpet av 30 minutter. Pms, tenker du? Personlighetsforstyrrelse? Kanskje litt av begge, men aller mest er det bare jeg som har blitt helt hekta på serien “Himmelblå” som vistes på nrk. Jeg har snappet til meg 3 sesonger, og har vært klistret til skjermen i timesvis av gangen.

Det begynte med at jeg hadde sett absolutt alle dvd-platene i huset, og her jeg bor har jeg kun nrk, noe som kan bli litt kjedlig i flekkene. Så var det en sesong av “Himmelblå” jeg aldri hadde orket å se, for jeg har aldri vært noe stor fan av norske serier. Det er så mye overspill og dårlige skuespillere at jeg klarer ikke engasjere meg i det hele tatt.

Ja så såg jeg jo en episode av denne himmelblå. Og èn til, for det var jo litt morsomt, og da var det gjort. Jeg satt bokstavelig talt og klamret meg fast i sofakanten med tærne, med vidåpne øyne og armer som fektet over hodet mens jeg kjeftet og ropte til skuespillerne på skjermen. For det er det jeg gjør når jeg ser tv. Jeg roper det åpenbare “ser du ikke at han er forelsket i deg?!”, “kyss han da, din forpulte fitte!”, “Det er jo hun som var elskerinna til tyskeren, skjønner dere ikke det!”, osv. jeg kjefter og roper, selv om jeg vet at jeg ikke får noe svar.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når noe trist skjer, gråter jeg som om noen skulle kjørt på hunden min, jeg ler og ler når de er rare eller morsomme, og jeg blir kjempesint eller får ordentlig hjertesorg.

Det er sjeldent jeg ser noe på tv som engasjerer meg eller som jeg klarer la være å overanalysere, men himmelblå er så utrolig koselig og “menneskelig”. Jeg oppriktig gruer meg til jeg har sett ferdig alle sesongene og må si farvel til mongolide Roy, drittfitte-mongo-kjerring-Marit, den store babyen og wannabesjefen over øya-Brynjar, hore-Roland, dumsnille super-Kim, pene-Iris, bein i nesa-futt i pattene-Karoline, og alle de andre happy-peoplene på den lille proppe-øya Ylvingen.

For mer info om denne superkoselige serien, gå på nrk’s sider!

Og så vil jeg anbefale alle som har noen døgn til overs om å skaffe seg himmelblå og kjøpe noen store flasker cola og litt sjokolade og så invitere meg på besøk, så jeg kan gråte, le og bannes hjemme i din stue også. Min begynner å bli noe utbannet. God natt!:)

Ps. beklager de siste mest useriøse setningene. bæsj og tiss humoren min når nye høyder når jeg er overtrøtt!