Jeg husker ikke om jeg har lagt ut bilde av min første impuls-tattovering, og siden det er veldig aktuelt for meg nå, smeller jeg det bare ut.

Historien bak var så såre enkel som at jeg i et impulsivt øyeblikk som vanlig, sier til mamma at jeg vil ha piercing i navelen, eller tatovering. Jeg var 17, og mamma sa “vær så snill ikke flere piercinger!”, så jeg løp inn på en tattoo-sjappe i Bodø, pekte på den første tatoveringen øynene mine kunne finne på utstillingene på veggen og ropte “den tar jeg!”. Mannen som skulle spurte hvor jeg ville ha den, og jeg svarte like ivrig “bare sett den på ryggen en plass!”. Jada, den ble kjempestygg. Den var liten, kjedlig, og helt feilplassert. I ettertid har jeg fått høre at mannen som tatoverte heller ikke hadde noe på det studioet å gjøre, så det er jo i tillegg nokså spennende å tenke på.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Haha, det er så rart å se den igjen! Huff, jaja den var hvertfall helt jævlig. Jeg angret som faen, og fikk i tillegg problemer med selvtilliten når det kom til å la folk se meg naken bakfra. Ikke det at jeg lot generelt alle se meg naken bakfra, men jeg mener folk her som kjæreste, stalkere, o.l. Den lille feilplasserte måkebæsjen av en tattovering gjorde at alt annet så kjempestort ut, og avstanden mellom den og rumpa var jo som strekninga Narvik-Stavanger. Jeg gikk sånn lenge og lurte på hva jeg skulle gjøre, og tok tilslutt kontakt med Trines Tattoo i Hammerfest. Hun tegnet og tegnet til hun fant noe vi begge likte, og 3,5 timer senere og 3500kr fattigere, så det slik ut:

close up

Ble jævla stort, men jeg ble hvertfall fornøyd!

Så nå har jeg mailet Trine i hammerfest, og er spent på hva hun sier om min nyeste tabbe. Kan det fikses, eller blir det laser? Stay tuned 😉

I dag kjenner jeg SKIKKELIG at jeg angrer på tatoveringen. Eller, jeg angrer ikke på tatoveringen, for jeg ville jo ha den, men jeg angrer på at hun dama fikk lov å ta den på meg, for hadde jeg visst at hun var en dumming så hadde jeg jo aldri satt meg i stolen. Jeg synes tattovører burde vært pliktig å si ifra om hvor gode de er på en skala fra 1 til 10, slik at man kunne selv bedømme om det var greit nok. En slags universell standard. Ligger du på 2 eller 3, så er du egentlig litt dårlig, men helt enkle ting som strekmanner og andre rette linjer burde gå bra. Ligger du foreksempel på 8-9, så er du egentlig så flink at du kan gjøre det meste, men man ville uansett funnet en tatovør som var på nivå 10 for å foreksempel tatovere et ansikt eller bokstaver.

Det er litt synd at tatovører bare får lov å ture løs med en maskin og blekk som de selv vil. Jeg synes straffen for en dårlig utført tatovering burde vært avsagd høyre hånd, og tusen fantasilioner i erstatning. Hadde jeg fått tusen fantasilioner i erstatning så hadde jeg ikke nøyd meg med å fjerne en dårlig tatovering med laser, jeg hadde rett og slett bare fått kappet armen av, og satt på en ny donor-arm som var mye bedre, og ikke hadde noen tatoveringer på seg! Pluss at jeg hadde fått trekt om tatovøren med nytt skinn, slik at alle tatoveringene de har tatt på seg selv og har flotte minner fra blir borte. Ny-trekt tatovør. For da ville hvertfall ingen tatt tatovering hos henne, for da ser det jo ut som en helt vanlig person skal tattovere, og da tenker jo alle at hun ikke kan noe. Noe som kanskje egentlig stemmer.

I morgen er kanskje denne følelsen borte. Jeg har lest litt om fjerning med laser, og tenkte jeg skulle gå ut nå og slå ned en gammel dame og ta joker-gevinsten hennes og bestille meg time for å få fjernet tatoveringen. Eller så drar jeg til ei dame som har reddet meg en gang før, og får henne til å klodre over med noe mye kulere. En tanks eller en tyrannosaurus rex på rulleskøyter eller noe i den duren.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Nå skal jeg legge meg ned litt før jeg begynner å hyperventilere, og så sees vi kanskje litt senere, om “prosjekt rullestol” går som planlagt.

Hejdå!

Jeg eier ikke impulskontroll. I mange tilfeller kan det være både morsomt og gi grunnlag for mange spennende historier, men i verste fall kan det også gi varige skader, eller konsekvenser som ikke er bare bare og rette opp i. Denne sommerens impulskjøp var en tattovering jeg klarte pådra meg i stockholm. Som alle vet, burde man sjekke forarbeidet til tattovøren før man setter seg i stolen, noe jeg ikke gjorde. Tattoveringen ble helt ok, men bokstavene ble litt merkelig. Så de får jeg fikse på etterhvert.

Som du ser, så ble forslaget hun tegnet opp, nokså kult.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Her løper jeg rundt omkring i studioet for å komme meg unna tattovøren, men hun var desverre altfor rask for meg. Jeg rakk ikke stenge meg inne i det åpne rommet dere ser på bildet, for så å låse døra. Hun var så rask, og før jeg rakk å gjøre motstand, dopet hun meg ned med en klut foran munn og nese som var dynket i kloroform.

Her har begynt å tattovere, og samtidig tror jeg hun skjærte ut ei nyre, etter arret jeg hadde bak på ryggen å bedømme.

Resultatet. Hun glemte skyggelegge bokstavene og det, og da ble tattisen litt “hard”, pluss at jeg mistenker henne for å ha vært full, eller hatt parkinsons siden alt ble så ujevnt. Denne må ordnes på, uten tvil, men jeg bærer ikke nag. Jeg har nemlig gjort akkurat den samme feilen en gang før, og da måtte jeg også få en annen tattovør til å rette opp. Så, fool me once, shame on you, fool me twice, shame on me, eller hva man nå sier.

MEN, ved vanlig bruk av armen, ser jeg kun en stjerne på oversiden, så da er det ikke så galt. Og om du lurer på hva initialene står for, så er det Counterstrike, spillet som så mange nerder spiller, for jeg har nemlig møtt en slik nerd jeg prøver å imponere, og tenkte at om jeg hadde CS på armen, så ville han kanskje bli litt imponert, og så ville det hele fungere som en slags icebreaker, så hadde det ene ledet til det andre, og BÆM, der hadde jeg hatt meg en nerd, om du fatter.

Hva synes du om å tattovere seg for å imponere nerder?

Når jeg gikk i 3 klasse, fikk jeg en alarmklokke med radio i gave. Gudene må vite hvorfor. En av grunnene til det kan ha vært fordi min mor påsto at jeg var død når jeg sov. jeg reagerte ikke på noe, og hørte heller ingenting. Klokkeradioen var kanskje frelsen for meg som skulle få meg opp om morgenen. Jeg var så spent på hvordan alarmen ville høres ut, og hvordan det ville være å våkne til noe slikt, at jeg stilte alarmen på 06.00, og ventet. Jeg satt i sengen, og så på de røde tallene som skiftet, minutt for minutt, med en liten rød prikk nede i hjørnet for å signalisere at alarmen var på. Jeg ville ikke ødelegge opplevelsen med å stille klokken på et tidligere tidspunkt bare for å høre hvordan det hørtes ut, så jeg gledet meg veldig. Akkurat som noe stort skulle skje i det tallene rundet 06.00, som om små delfiner skulle hoppe salto opp av dassen, eller regnbuer skulle komme sprutende ut rumpa på katta, eller at tyrannosaurus rex skulle dukke opp i soveromsvinduet mitt å synge “total eclipse of the heart”. Jeg var kjempetrøtt, men klarte likevel ikke sovne, så jeg endte opp med å sitte hele natten sammenkrøpet i dyna, mens jeg intenst stirret på klokkeradioen. Klokka 06.00 begynte en gnålende, høy pipelyd i tillegg til en noe dårlig tunet radiokanal å gnåle i hele soverommet mitt. Lyden var forferdelig. Der hadde jeg sittet våken hele natten, for noe som høres ut som en flyalarm i reisestørrelse. Kanskje derfor jeg har utviklet en slags immunitet over alarmer og annet gnål i senere tid når jeg skal sove.

Jeg kom til å tenke på denne episoden når jeg tok fram brødbakemaskinen min i dag. Pekå hadde aldri sett en slik, og var full av iver og begeistring når jeg skulle bake brød med den. En brødbakemaskin er som kjent en maskin som både blander, knar, hever og steiker brødet helt av seg selv, med forbehold om at du har klart å blande ingrediensene og trykke på de rette knappene. Brødet blir en mystisk stekt liten klump, med et hull i midten. Smaker absolutt best rett etter steking, ettersom det ikke får samme type skorpe som når du lager det i ovnen.

Når jeg fikk denne maskinen hos min far, var også iveren stor hos meg for å prøve denne ut. Jeg saumfarte nettet etter vel utprøvde oppskrifter og anbefalninger, så ingenting skulle komme overraskende på i den nye brødbakeprosessen jeg nå tilegnet meg. Jeg fant en oppskrift som ikke kunne feile, ettersom jeg visste hva alle ingrediensene var. Jeg er ikke så stor fan av nøtter, krydder og annet heksemiksmaks i brød, for brød skal være brød, ikke noe magen til en fugl eller en geit har kokt i hop.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg hang over brødbakemaskinen fra begynnelse til slutt for å se om det var ren magi, eller bare fantastisk ingeniørkunst som kunne gjøre livene til mange så mye enklere. Den lille glassluken dugget hele tiden igjen, så utålmodig som jeg er, lukket jeg opp og igjen lokket sikkert 100 ganger for ikke å gå glipp av noe, om maskinen plutselig gjorde noe dramatisk.
Når eltekroken begynte å banke sammen melblandingen, var jeg helt i ekstase. Alene på kjøkkenet sto jeg der og hoppet og hylte og pekte febrilsk nedi den lille dunkende maskinen. Hevingen var den absolutt kjedligste delen. Da smugtittet jeg med jevne mellomrom for å se om deigen faktisk ble større. Noe den selvfølgelig ble, før den sank sammen som en vannseng noen har klart å stikke hull på, rett før den skulle stekes.

Jeg får faktisk aldri brødene i brødbakemaskinen til å holde en nogenlunde brød-aktig form, det ser ut som at i 10 av 10 tilfeller ender det lekre lille brødet opp som en lys liten murstein. Om jeg lager mange nok, så kan jeg kanskje bygge meg en liten igloo på utsiden av bare brød, om jeg bare kjøper litt sement og feste de sammen med. Lager jeg deigen av trolldeig, vil den heller aldri råtne, så brød-mursteins-iglooen min kan være til glede i mange år for meg og mine etterkommere. Siden det mest sannsynlig er det eneste byggverket jeg noensinne vil klare å reise uten å lemleste eller skade noen, så tror jeg pinade jeg skal gå til storinnkjøp av salt og mel.

Kanskje noe for deg også om du kjeder deg? Alt du trenger er ei solid trolldeig oppskrift, ingredienser, og en brødbakemaskin!

God natt!:)

Det var en mørk og grå torsdagskveld. Regnet falt som ørsmå dråper fra de tunge skyene, og luften luktet nesten vinter, til tross for at det var i slutten av juli. Forbi Burfjord, inn en krunglete vei, var det et lite brunt hus med et soltårn. Inne i det huset satt Villkokk og Mattilakken, og diskuterte verdensproblemer over et glass whiskey. I dag var kanskje verdensproblemene litt mer av den lokale sorten, framfor den globale som de fleste anstrenger seg over.

Sigarettføringen var høy, og selv om Mattilakken anså seg som en nokså rå og drikkfeldig, var hun en pyse i forhold til selveste villkokken. Etter to glass, begynte øynene og fokusere på ting som rett og slett ikke hadde noe fokuseringsverdi over seg i det hele tatt. Villkokk derimot, hoiet og pratet lystig mens kjøkkenkluten svaiet rundt som et flagg i sterk vind. På et eller annet tidspunkt var en steikepanne i sving, og speilegg ble servert. Mattilakken satt hele tiden og undret “Hvorfor vil ikke villkokk la meg blande ut whiskeyen med appelsinjuice”, ettersom whiskeyen smakte ca det samme som når du sylter en kjøkkenbenk av eik i diesel, og lar det trekke i en tønne i syv-åtte måneder før den blir servert varm.

Mens villkokk tok seg en røyk og joiket fra overetasjen, bestemte Mattilakken seg for å skrive et blogginnlegg fortalt i 3 person. Villkokk hadde sagt bestemt, at det var et hån mot Mattilakkens lesere at hun ikke blogget når hun hadde det tungt. Mattilakken mente at bloggen strengt tatt KUN skulle være underholdende, og ikke av depressiv karakter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men!Nok om kvelden i tredje person, siden jeg tross alt er hos en jeg anser som min mentor, skal dere nå få oppleve noe som er første gang for meg og dere her på mattilakken.blogg.no, nemlig GJESTEINNLEGG! Så her kommer ordene hennes i fet skrift. Jeg bruker alltid å skrive i fet skrift, men Villkokk ville absolutt bruke fet skrift, derfor bruker jeg for første gang Kursiv! Men nå over til BERIT:

***Top of the World!*** 😀 Villkokk her! Dokker er no vitne til en revolusjonerende utvikling i den fabelaktige Mattilakken Blogg: En gjesteskribent! Undertegnede Villkokk lyder (etter valg) navnet Berit Kaasen Bjørnholt. Toppen på CV’en min består av at eg er grandniese til verden mest berømte hund! Vet du ikke kem som er verdens mest berømte hund? Fint for deg at vi har Wikipedia da!hihi Ellers har eg i dag mottatt bekreftende melding fra min hormontester, som er det lokale legesenteret.  Alle tenkelige og utenkelige menneskelige hormoner i min kropp er på toppnivå! Eg holder stand, 10 år i overgangsalder (klimakterium) er et faktum! Da den satte inn gikk et ut fra at det skulle bli nokka lignende som pubertet, bare mere reflektert. Det viste seg å være både feil og riktig – det er mye heftigere enn puberteten, men mindre reflektert! Jao, så no vet eg at min trang til å sparke Gubben ut av køya med en stygg sleng mot veggen, etterfulgt av hopping på edle deler, fresing og utstrakt banning, ihvertfall til en viss grad kan forklares med en kroppskjemi som i tidligere tider kvalifiserte til kriger, arbeidsleder i industrien eller endog dinosaurjeger! Nuvel. Det er deilig å leve! la det stå fast for alle tider at det er viktigere å være tøff enn politisk korrekt. Så har vi et felles grunnlag for fremtidige opplevelser og personlig utvikling!  Keep yoy countru tidy”, sitat gode gamle Wrighley! Villkokk, over og ut! No skal vi ut i skogen opp i trærne, kjenne løvet mellom tærne, eg skal ta vare på Mattilakken for dokker! See you! 🙂

Hallo alle sammen!

Det går lang tid mellom blogginnleggene for tiden, ene og alene fordi humøret mitt har vært svært varierende den siste tiden, og det jeg da hadde klart å ytre frem her, hadde vært av så depressiv karakter at de fleste hadde blitt emo på flekken av å lese.

I dag har jeg vært å trent. Man må begynne rolig, så først trente jeg rygg og armer, og 6 måneder senere, altså i dag, trente jeg bein. Om ikke resultatene begynner å vise seg snart, så må jeg ty til steroider. Eller silikon. Når jeg var liten, leste jeg i et donald blad i en liten fakta-boble at en sumobryter som var for lav til å konkurrere, fikk operert inn silikon på toppen av hodet, slik at han ble noen cm høyere. Drastiske tiltak kreves tydeligvis for å nå langt.

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Jeg har lest at trening utløser endorfiner. Det samme stoffet som utløses når man er forelsket. Jeg lurer på om det utløses med en gang man trener, slik at det får litt sånn “amors- piler” effekt, slik at den første du åpner øynene og ser på, er den du blir forelsket i. For mange store gutter jeg har sett på trening, står å beundrer seg selv i speilet, tar bilder i alle mulige slags stillinger, og er veldig opptatt av å ta på seg selv. Kanskje er det slik, at når de løfter opp den første manualen/vekten/whatever og ser seg i øynene i speilet samtidig som de trekker pusten dypt for å presse litt på, så raser endorfinene ut i kroppen å sender personen inn i en selv-ekstase ingen andre kan gi dem.

Så jeg tenker også begi meg ut på dette selv-elsk hysteriet atter en gang. Som du kanskje har lest, har jeg prøvd hundre og femti millioner ganger å trene, uten hell. Jeg prøvde foreksempel å snuse istedet for å røyke, for å bli mye sunnere, men har nå endt opp med å gjøre begge deler ganske så ivrig.

Jeg bestilte tann-bleking på nett, og ga opp etter 2 dager fordi blekingen ikke hadde gitt resultat. Tålmodigheten min er til å grine av.

Jeg betalte altså 500 kroner for et treningskort i dag, som varer helt ut året. Jeg kommer til å sage av meg et kne å spise corn- flakes av kneskåla om det viser seg at jeg brukte 500 kroner på å trene 2 ganger før jeg gir opp igjen på nytt.

Livet mitt er litt som en tragisk Bridget Jones parodi. Antall kilo jeg vil gå ned, antall sigaretter jeg har røkt pr dag i mitt halvhjertede forsøk på å slutte, og min håpløshet over det motsatte kjønn. Jeg i meg selv, er en håpløs romantisk-komedie-thriller-drama-action-grøsser som får meg selv til å ville grønsje hodet gjennom nærmeste benkeplate til tider.

Jeg fikk ordnet solarium på loftet her i huset mitt, til min strøm-leverandør sin store glede! Det er litt morsomt, men også skremmende kreft-fremkallende og ha et solarium på loftet.
Det er et nokså gammelt solarium, og for å få det opp trappene her i huset, måtte det plukkes helt fra hverandre. Nå er det litt rikkel-aktig, og siden jeg ikke hadde tålmodighet til å vente til det var helt ferdig, blir det sikkert å stå akkurat slik de neste 20 årene. Det har ikke dempere på overdelen, slik at den er altfor tung å løfte opp, og man får klaustrofobiske skrekkrykninger i lemmer og kroppsåpninger av å lukke den igjen, uten å sette noe mellom som kan holde overdelen på en trygg avstand med tanke på gloheite solrør og overlysten menneskehud. Plexiglassplata er sprukket på underdelen, så hvis man rører seg uten å tenke seg om når man ligger i det, kan brunfargen fort være det siste du når å oppnå i livet, idet du blør ihjel over 10 overhetede tannings-rør som ligger å halvkoker under overflaten.

Men jeg har prøvd det to dager på rad nå, og i dag fikk jeg masse fregner. Jeg får fregner av å være i mye sol, noe jeg alltid har hatet. Bestemor brukte spørre meg om jeg hadde solt meg gjennom en te-sil, så når jeg var i fjortis-alderen var jeg aldri i nærheten av sola. Jeg fikk ufrivillig en goth-look med mitt mørke hår og likbleke hud, og frykten for å skille meg for mye ut, gjorde at jeg kledde meg i mørke klær. Jeg så faktisk ut som en tulling nå når jeg tenker etter.

Siden jeg har brukt sommeren på holde meg inne å jobbe litt, så har det ikke gjort meg noe at det kun har vært drittvær. Det regner hele tiden, og drømmen om brunfarge virket nokså uoppnåelig, fram til solsenga på loftet startet, uten å sette fyr på hele sikringsskapet og loftetasjen. Fantastisk.

Jeg prøver også å gå ned til min trivselsvekt, og har det siste halvåret drukket så mye brus tannlegen nesten har brutt ut i intens break-dancing hver gang jeg åpner en ny flaske. Så jeg prøvde konferere med min personlige trener pekå, om hva jeg skulle gjøre for å klare trene og gå ned i vekt. Først sa han at jeg var nødt til å kutte ut all brusdrikkingen. Da slo jeg meg helt vrang, og fikk en slags hyperaktiv slangedans/apekatt lignende adferd, mens jeg hylte og ropte “NEEEI” og viftet med armene. Litt stor i øynene, sa han rolig “Du kan hvertfall kutte ned fra 1,5 liter om dagen til EN halvliter per dag”. Etter litt tenking sa jeg at det var greit, helt til han sa “Kanskje du da klarer å slutte helt med brusdrikking etterhvert”. Igjen fikk jeg disse apekatt-hyperaktive-klikk-bevegelsene, mens jeg rullet spasmisk fram og tilbake og ropte “NEEEI NEEEI NEEI!!!”, til pekå på nytt sa, “ok, EN halvliter om dagen!”.

Og det har gått høvelig greit, hvertfall med tanke på at den brusen man drikker når ingen ser, gjelder ikke. Jeg tok meg friheten til å forandre llitt på spørsmålet “Om et tre faller i skogen, og ingen hører det, lager det da lyd?”

“Om christin drikker en cola, og ingen ser det, er det egentlig noen kalorier i den da?”

Såå, med det, sier jeg god natt, sov godt, drøm søtt, deilig er jorden, og ha en fin natt 🙂

Hei kjære leser. Trodde du jeg hadde glemt deg? Hadde blogg.no hatt en liste over de 100 dårligste å blogge, så hadde jeg nok hatt en solid førsteplass. Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive om, men jeg har en slags avtale med meg selv om å ikke blogge når jeg ikke er i godt humør. Selv om bloggen er basert på ekte følelser og sanne historier fra løgnene i mitt liv, så er det ikke alt som er så kult å lese. For når jeg blir deppa, tror jeg at å sjonglere med fem motorsager inne på et mørkt rom er fire ganger så festlig som å høre på hva jeg har å si.

Så hva har skjedd siden sist? Hvis vi dropper det negative, så har jeg vært på Metallica konsert i Oslo sammen med noen flotte jenter, jeg har vært på en festival kalt Lyngen Rock & Reker, selv om den ikke slo helt an hos meg, ettersom jeg ikke klarte pille mer enn fire reker i løpet av en hel kveld. Dessuten klarer jeg ikke spise dem når jeg må pille dem selv. De ser så ekle ut, pluss at de svømmer på en luguber måte. De kreker seg sammen, så strekker de seg, så kreker de seg, så strekker de seg. Dobbel-æsj!

Meg på Lyngen Rock Og Reker

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg fikk satt på langt nydelig hår på Henrix hair hos fantastiske Carina når jeg var i Oslo, og det så ca slik ut:

With great hair, comes great responsibility.. Kuring, riktig shampo/ Balsam, børster, sprayer, ja hele sulamitten, det er ting jeg totalt driter i. Og da ville hårgudene straffe meg, så i forrige uke sto jeg mildt sagt litt for nært et bål fult av bensin, og hørte “WOFH!” rundt meg. Jeg prøvde løpe bakover, men flammene var overalt, og alt jeg tenkte på var “herregud nå svir jeg øyenbrynene vekk!”. Snakk om forfengelig!

Det luktet brent overalt, og mye av de flotte extensionene var gått opp i røyk, sammen med en god del ansiktshår. Jeg så i ettertid at jeg hadde ingen nesehår før langt oppi nesa, og det var litt spesielt. Øyenbrynene fikk litt hard medfart, og halvparten av øyenvippene er borte. Så jeg føler meg så fantastisk jævlig for tiden. I tillegg til at jeg har begynt på minipillen og ser ut som et kvise-mine-prøve-sprengnings-felt i trynet.

Slik føler jeg at jeg ser ut for tiden. Her har jeg brukt mine amazinge skills i paint til å redigere bildet. Photoshop…my ass..

Prikkene er liksom kviser.

Jeg føler meg jo også litt gammel avogtil, og her om dagen ble jeg spurt om leg når jeg kjøpte røyk. Jeg smilte det selvtilfredse smilet jeg alltid kommer med i slike situasjoner, og gir henne bankkortet mitt. Så sier hun “Ja nå ble du vel glad!” Og da fikk jeg mest lyst til å forfølge henne hjem etter jobb og slå henne over ansiktet med en halvdød sjøpølse til hun hadde ropt og skreket hvor ung jeg er i den store sammenhengen. I forhold til foreksempel universet vi holder til i, en fossil, eller jordkloden. Jeg er jo ung, og når jeg stjeler leg’en til søstra mi så er jeg faktisk ikke eldre enn 23!HAH! eller 22? 22-23, perfekt!

Men nå har jeg drukket opp teen min, og siden et nervevrak sjelden klarer å kutte ut røyk, selv om man tyr til snus, skal jeg nå gå å ta meg en sigarett, mens jeg tenker på hvor deilig jeg ser ut innvendig.

God natt!:)

Den siste tiden har jeg gått opp noen kilo grunnet ren sløvskap. Kropp og vekt gjør meg ofte panisk og smådeppa. Jeg vil bli kjempetynn og muskuløs kjempefort. Jeg er en person som tror at det nytter å ta 50 sit ups dagen før jeg vil at magemusklene skal synes, og jeg tror at slanking går ut på å overse sultfølelsen en halv time lengere enn vanlig. Desverre er ikke dette særlig nært virkeligheten.

Så hvordan kan man komme i form kjempefort? De mest effektive metodene fører desverre med seg flere problemer enn fordeler. For å bli tynn og muskuløs, kunne jeg trått til med masse amfetamin og en haug steroider, men jeg tror resultatet hadde blitt nokså grusomt. Det er ikke helt looken jeg går for.

Jeg kan sy igjen munnen min slik at jeg bare får inn flytende mat, noe jeg har lest at stjernene i hollywood synes er toppers! Ikke å få sydd igjen munnen, men kun flytende mat.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg er ikke glad i salat, så det er uaktuelt. Jeg synes det er bortkastet mageplass.

Hver gang jeg forsøker å trene, ramler motivasjonen min like raskt som en buss i fritt fall utfor et stup. Jeg kjøpte en gang en treningsmaskin fra tv-shop. Den lovte en fantastisk kropp uten å så mye som å søle en eneste svettedråpe. Det dreide seg om å feste elektroder på forskjellige steder på kroppen som man kunne styre ved hjelp av en liten boks. Jeg festet den på, la meg på sofaen og spiste masse sjokolade mens jeg så på tv. Jeg er så utrolig håpløs.

For å se om denne maskinen faktisk gjorde en dritt, måtte jo disse små adhd- fingrene trykke på alle knappene og vri på alt av brytere så de stakkars batteriene nesten smuldret opp i det lille apparatet. Jeg kan love deg at jeg fikk sjokk når jeg hadde satt elektrodene på magen og ga full trøkkings på høyt intensitetsnivå. Det var som å bli slått over magen med en tømmerstokk, og dette skjedde ca 4-5 ganger før jeg faktisk klarte stoppe maskinen. I panikk begynner man også å rive av elektrodene mens de fortsatt får strøm, noe som gjorde at tomlene fikk seg noen salige trøkker som gjorde at jeg satt å hylte og ristet febrilsk på hendene for å få bort elektrodene fra fingrer og mage.

Det ble faktisk mer interessant å feste elektrodene på de merkeligste plassene på kroppen for å se hvor hjelpesløs man blir straks man mister kontrollen over sine egne lemmer så fort man kobler litt strøm på. Med andre ord, så var den store grønne kofferten med elektroder og strøm forferdelig morsom i to uker, før jeg totalt overså den i all ettertid.

Den eneste treningsmetoden som faktisk har interessert meg er capoeira. En brasiliansk kampsport-dans som er utrolig spennende og morsom. Det føltes ikke som en lei rutine, det var bare lek og gøy, og man fikk virkelig brukt kroppen, så jeg ble kjempelei meg den dagen treningen stoppet opp i Alta. Hvis jeg ikke får trene capoeira så tror jeg det blir dårlig stelt med trening på meg.

Det er kjedelig å løfte vekter, jeg liker ikke å løpe, og alt som gjøres fordi det MÅ gjøres er ulidelig pine for meg. Faen ta sommeren og bikinien og alt det jævelskapet man må ta hensyn til som kvinne. Jeg vurderer flytte til alaska og la håret på bena gro skikkelig, der jeg kan sitte i termodressen min og drikke øl fra jeg kommer fra jobb til jeg skal legge meg og bare spise baconpølse. Det ryktes om at sommeren kommer hit til Nord-Norge også, og jeg er ikke klar.

Har du noen gode motivasjonstips? Eller gode ideer til aktiviteter som kan gjøre en ordentlig latsabb som meg mere aktiv på treningsfronten? ALLE tips mottas med takk!

God natt, og sjekk ut denne LEKRE capoeira videoen som får det til å rykke i småtærne mine 🙂

Som jeg lovet på mine facebooksider, skulle jeg fyre i gang en konkurranse. De som blogger har vel et ønske om å få flest mulig lesere, og nå ut til så mange som mulig. Derfor vil konkurransen foregå slik:

Det er rett og slett så enkelt at du liker facebooksiden min. Den finner du helt til høyre her (“finn oss på facebook”). Når siden har fått 150 likes, trekker jeg en vinner!

Har du spørsmål, kommenter gjerne her, eller på facebooksiden min.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

PREMIENE

her kan vinneren VELGE SELV hvilken premie de vil ha, og da kan du blandt annet velge mellom dette..

ROSABLOGGER-KIT: Bli rosablogger du også! Dette settet består av en blond parykk og falske øyenvipper!Så kan du også lage deg en blogg, og være så rosa du bare vil, nesten helt incognito om ønskelig!

SOLBRILLER

Kickass solbriller fra nettsalongen.no!

KALENDER

Kalenderen “ett år med Mattilakken”, proppfull av bilder, og ikke minst datoer!

Hvis dette viser seg å gå bra, vil jeg smelle sammen flere konkurranser etterhvert, med flere premier. så, Hurra for deg, kjære leser!:)

Å ha adhd kan ha sine prøvelser og vanskeligheter i hverdagen. Det er ikke alt man tenker like mye over, ettersom problemene man alltid roter seg oppi, tidlig ble en del av hverdagen. Av det har man fått en innstilling der man tenker at alt ordner seg tilslutt. Uansett. Og det gjør som regel det. I går fikk jeg atter et møte med adhd’ens noe uberegnelige side. Nemlig den totale mangelen på impulskontroll.

Jeg skulle kjøpe meg en morsom bok, ettersom jeg er veldig glad i å lese. Ikke romaner og slikt, for det blir altfor langtrekkende og kjedelig. Men faktabøker, eller bøker om ting du ikke ante at du ikke visste noe om. “hvordan forsvinne i løse luften” og “overlevelseshåndboka” er perfekte eksempler. Her lærer du alt fra å unnslippe alligatorer, landing av fly, til å foreta en nigeriansk phishing scam og å ende opp på kripos’s ettersøkte-liste.

Men i løpet av noen tidels sekunder skjedde det en elektrisk omkobling i hjernen min som sendte meg inn på dyrebutikken i stedet, der jeg endte opp med å stå å banke i glasset, overivrig, med pekefingeren, med et ønske om å kjøpe en hamster. Damen i dyrebutikken stoppet litt opp og spurte meg “Hvor gammel er du??” Og hadde en holdning som tilsa at hun ikke ønsket å selge meg en hamster. Det er kun i slike tilfeller at jeg faktisk sier min ordentlige alder, og ikke lyver på meg noen år mindre. Jeg ser på henne med et strengt blikk og sier bestemt at jeg er 26 år. Det strenge uttrykket hennes forandret seg raskt fra streng voksen, til meget medgjørlig butikkansatt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg fikk hamsteren min, og i bilen på tur hjem lurte jeg på hva i all verden det var jeg nettopp hadde kjøpt. Jeg var også noe usikker på om jeg noengang kom til å tørre holde den, etter et par ublide møter med gnagere for noen år tilbake. Men hamsteren viste seg å være veldig snill, og veldig søt.

Er den ikke søt da?

Jeg tror den heter beyoncè, for den er brun og har litt bred rumpe, og har ikke sagt til meg ennå hva den egentlig heter. Så inntil videre heter den beyoncè.

Og når vi er inne på Beyoncè, sjekk ut denne fantastiske låta som går på repeat her hjemme. Jeg simpelten elsker den. Den fantastiske stemmen akkompagnert til den smårolige musikken til den hersens beyonce sangen. Helt nydelig!:)

Sees snart igjen kjære leser 🙂

(Vil du få de seneste oppdateringene fra Mattilakken? Trykk liker på siden der du kan følge meg på facebook, så du alltid er oppdatert med seneste nytt!)