Takk for at du skrev, skrev mer.

Kvinner har veldig mange fordeler som menn ikke har. Ting som kan gjøre tilogmed den mest hardbarka testo-klumpen grønn av misunnelse. Vi jenter har for eksempel mensen, en blodfestlig hyllest til verdens fruktbarhet, èn gang i måneden.

I stedet for en utstikkende tissefant, har vi en innovertiss som ser ut som et slags hulrom i kroppen, som gjør at feks gynekologiske undersøkelser foregår på innsiden av kroppen din, mens legen har fritt innsyn til både rumpehull og det hele. Man ligger i en vanvittig ukomfortabel stilling i altfor sterkt lys, selv ikke en utrolig nær kjæreste hadde fått sett meg i.

Du forstår kanskje at dette innlegget begynner sånn smått å bevege seg mot et innlegg om gynekologiske undersøkelser. Og du har smertelig rett.

Å forberede seg til en GU er ikke bare fysisk. Det er ingen enkel sak for meg å legge meg å sprike halvnaken foran en altfor fremmed mann, ettersom jeg har holdt meg unna lignende aktiviteter med fremmede menn, opp gjennom årene. Så da krever det at jeg moter meg opp litt i forveien.

Jeg tenker bestandig “hvor mye skal jeg forberede meg…nedentil?”
Om jeg har sparesveis, er jeg alltid redd for at legen skal tenke at jeg slørver, selv om jeg har spart for å virke aseksuell, eller lite fristende for en GU. Men så kan det være at legen tenker at jeg er en slags tysk-pornofilm-entusiast, som virkelig tenner på en salig bush i underetasjen. Så i morrest tenkte jeg at sparesveisen jeg hadde lagt opp til for å virke avskrekkende på legen, måtte bort.

Men så kan man ikke barbere alt heller, for da virker jeg nesten litt for “klar”, og fremstår kanskje som en barely-legal-pornofilm-entusiast, og så vekker det helt feil tankemønster. Så i dusjen tenkte jeg at jeg kan jo barbere litt?

Men man kan ikke barbere bare litt. Det ser jo ut som en planlagt, kanttrimmet bush, og det går ikke. Det blir altfor 70’talls. Og så har man det gående, for da har man allerede begynt å barbere seg. Så skal man få et slags laidback- nonchalant-sjekk-hvor-det-bryr-meg-finish over det hele, og det går heller ikke. Man kan ikke barbere her og der for å ta det verste, og elte små stubber rundt omkring, for da ser man jo ut som en skabbrev.

Det endte opp med “barely-legal” sveis, eller ingen sveis, mens jeg håpet på at jeg skulle få superrask hårvekst iløpet av dagen, slik at jeg fikk sånn “tre-dagers” stubber.

Du tenker nok at jeg legger alt for mye i det, for legen gjør dette som en jobb, og er profesjonell, og “hva har liksom ikke han sett iløpet av sin karriere av underliv?”, men det spiller liten eller ingen rolle for meg i det hele tatt. Jeg går ikke til GU hver dag, og opplever ikke slike undersøkelser ofte nok til at jeg kan distansere meg fra det på et “profesjonelt vis”, så for meg vil det alltid føles altfor privat og intimt til å klare slappe av.

Jeg er heller ingen stor fan av småprating mens slikt foregår. Fortsatt, dette er ingen hverdagslig greie for meg, så jeg foretrekker og ligge stiv av skrekk og stirre intenst i taket, og håpe at et rør i veggen fylt med lystgass eller morfin er på tur å sprikke slik at jeg hvertfall kan sove eller ha det gøy mens dette foregår,  og håper på at legen tenker mer på en sudoku-oppgave han holder på å løse i pausene, enn hva han faktisk har planta rett foran ansiktet sitt akkurat da.

 

Stolen!

Hadde dette vært komfortabelt, hadde nok mest sannsynlig noe lignende vært å finne på nærmeste møbelring sjappe. Har du sett en slik på bohus e.l? Neppe. Hele stolen er bare så utrolig..feil! Det ser ut som veldig merkelige eksperimenter skal foregå her, blandet med en liten dæsj av den elektriske stol, og litt tannlege på toppen av det hele.

Oooog, som om ikke stolen ser helt fucked ut, ta en titt på utstyrer som brukes på en GU..

Man kan spørre seg selv, hva i all VERDEN er det som foregår oppi happarandaen* min??
*Happaranda brukes her for “kvinnelig kjønnsorgan”

Det er vel kanskje nødvendig med ei skoskje, happy-sakser, heklenåler, piperensere og lange fyrstikker, men finner jeg en gjennglemt flaske med klor eller hva det nå enn er, og det som ser ut som en reise- hårspray oppi happarandaen min, så tror jeg at jeg hopper på første fly til Thailand og tar en kjønnsskifte operasjon. Det virker så mye lettere å være utstyrt med snyltepære* framfor happaranda..
*
Snyltepære= her mannlig kjønnsorgan

 

Så takk for at du stakk innom mitt over-ærlige hjørne i dag, og glem ikke å bestille time til GU du også. Årlig service er viktig! :p Takk for at du stakk innom, håper jeg ikke skremte vettet av deg, og at vi sees snart igjen 🙂


Totally “Zen”

I forrige uke var jeg i Oslo. Når jeg ikke var med venninner, var jeg alene, noe jeg satt veldig stor pris på. Jeg hadde virkelig savnet litt tid for meg selv.

Første natten på hotell alene var ikke kjedelig og ensomt, men heller svært oppfriskende. Etter å ha shoppet og drukket øl hele formiddagen med venninner, så var det deilig å trekke seg tilbake på hotellrommet, der jeg kunne sitte i mine store koseklær, barbent i senga mens jeg småsang litt og spiste godterier.

Det var så deilig vær, så når jeg skulle rane nærmeste Deli De Luca på kvelden, måtte jeg sette meg ned en plass og bare “kjenne” på lufta. Det var helt mørkt, men samtidig varmt, luften luktet våt, ny asfalt, syriner og trær, røyk.. Ja jeg satt lenge med øynene igjen og bare luktet.

Jeg kjøpte så mye mat på Deli De Luca at mannen i kassa så en smule forfær ut. Et fullt beger med chop suey og ris, et stort beger med stekte nudler, et stykke oreokake, en frosen kaffe, en smoothie, to sjokolader og en brus var på menyen min for kveldsmat. “Skal ALT varmes?” Spurte mannen bak kassa noe nølende. “Ja selvfølgelig!” sier jeg bestemt, og ser på han som om det er han som er litt rar.

Tilbake på hotellet stabler jeg alt rundt meg i sengen, og spiser som en galning mens jeg ser på tv. Deli De Luca mat spiser jeg med spisepinner (men det går med gaffel til nød), rett og slett bare fordi det er gøy, så pinne/ mat- fokken sto jo nærmest på rommet. Etter et spise-gilde uten like, så jeg meg nødt til å pakke bort begrene, og så da til min store overraskelse at begrene hadde lekket ut saus mens jeg hadde spist. Flere lysebrune sauseflekker smilte mot meg fra lakenet. Det første jeg tenkte var at “nå kommer vaskedama til å tro at jeg har driti meg ut”. Jeg satt å lurte på om jeg skulle rive av laknene, men tenkte at det kom vel egentlig ikke til å gjøre store nytten, og begynte heller planlegge at jeg skulle sette begrene tilbake på senga dagen etter, slik de hadde stått mens jeg spiste av dem.

Når jeg skulle sove, la jeg meg ned med hodet nesten UT av vinduet for å kunne lukte mest mulig av alle de gode by-duftene. Jeg satt vinduet helt åpent, og lå og luktet og luktet. Det var helt utrolig. Man kan bli lei for mye friskluft og fjelluft!Vinduet var forøvrig det første jeg fikk øye på når jeg våknet på morgenen, ettersom jeg smurte hodet rett i det åpne vinduet som sto godt plassert rett over der jeg lå med hodet.

MEN, for å føle meg ennå mer “Zen” leste jeg boka “med Zen i lomma” som er smakebiter av måter å se verden på for dem som ser med åpne øyne og ikke med øyne som er blitt støle av rutine. Her får du noen smakebiter 🙂

 

“Jeg er ikke ung nok til å vite alt”


“Jeg vil stille deg et spørsmål,” sa kong Milinda til den ærværdige Nagasena. “Kan du svare?” Nagasena sa: “Værsegod, bare spør.” Kongen sa: “Jeg har alt spurt.” Nagasena sa: “Jeg har alt svart.” Kongen sa: “Hva svarte du?” Nagasena sa: “Hva spurte du om?” “Jeg spurte ikke om noenting,” sa kongen. “Jeg svarte ikke noenting,” sa Nagasena.


“Dersom du er nødt til å spørre hva jazz er for noe, får du aldri vite det.”


“jo mer du vet, jo mindre forstår du”


“Intet er i seg selv godt eller ondt, bare tanken gjør det slik.”


“Det eneste zen du finner på toppen av fjell, er det zen du tar med dit opp.”


“Det er helt umulig å finne ut hvorfor en som snorker ikke kan høre seg selv snorke.”


“Det er umulig å finne en nål i en høystakk…hvis ikke nålen har et godt øye til deg”


“Vi tenker i helheter, men vi lever i detaljene”


“Ingenting verdt å eie, uten det som med letthet kan deles.”


“Vi er mer nysjerrige på hva drømmene betyr enn på tingene vi ser i våken tilstand.”


Selvet sier: Jeg er.
Hjertet sier: Jeg er ikke noe særlig.
Ånden sier at du er
ingenting.


 

Og til sist, noe jeg syntes var kjempekomisk. Bagasjeutleveringen på flyplassen i Sørkjosen..

Haha, ok bonusbilde også: Her er meg som venter på Berit som var så snill å hente meg 🙂


I need a hero!

Min veileder Berit ringte meg en dag mens jeg var på jobb, og sa til meg at jeg burde skrive et innlegg om helter. Hun hadde et hørt et program på radio at noen “treiginger” mente at det ikke fantes noe slikt som helter, da det ble diskutert idrettshelter. Dette fordi, ingen mennesker kunne være bedre enn andre, og dermed ville de ikke ha en heltestatus, selv om de brukte hele sitt liv på idrett. Først avblåste jeg tanken om å skrive et innlegg om noe slikt, rett og slett fordi jeg ikke bryr meg om idrett, helt til jeg begynte å tenke på hele den heltegreia. Jeg er ikke enig i at folk ikke kan være bedre enn andre. Selvfølgelig kan de det! Selvfølgelig er noen bedre enn andre til enkelte ting. Supermann var for eksempel mye flinkere til å fly og skru tilbake tiden enn den gjennomsnittlige nordmannen.

 

Definisjonen av ordet “helt”: Fiktiv eller virkelig person med stort mot og selvoppofrelse.
Det er også et begrep som beskriver en beundringsverdig person som har utført en stor dåd, og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode.

Jeg mener da at en helt er en som vier sitt liv for å gjøre andres bedre. Dermed mener kanskje jeg at det ikke finnes helter innen idrett, ettersom det de gjør ikke gjør livene til andre så meget bedre, men vi har flere typer helter. Så da tenkte jeg at jeg kunne gå helt kjapt gjennom de forskjellige “helte-kategoriene” å fortelle litt om dem 🙂


SUPERHELTER

Superhelter er som regel fiktive. De blir født med egenskaper vanlige mennesker ikke innehar, eller får spesielle evner og krefter etter å ha vært i kontakt med radioaktivt avfall, eller etter at de har mutert fra noe. Som alle andre, har de muligheten til å velge selv hva de vil bruke kreftene sine til; Å redde menneskeheten, eller ødelegge den.Superheltene velger alltid å redde menneskeheten, og ofrer livet sitt for å redde ethvert menneske, uansett hvem.



Supermann i kjent stil; susende over byen med knyttneven først. Klar til å kicke litt kriminell ass!

Supermann, fra planeten Krypton, kan fly, er supersterk, har superhørsel, supersyn, og kan gjøre seg totalt ugjenkjennelig ved å sette på seg et par briller.


 


Spiderman, svinger seg gjennom byens bygninger ved hjelp av sitt spindelvev som kommer ut av håndleddet. Selv om alle vet at edderkoppens spindelvev kommer ut av rumpa.

Spiderman, i utgangspunktet en sosial taper, som blir bitt av en edderkopp og muteres til en super-dude. Bestemmer seg for å bruke sine nyvunnede evner til å redde verden, også fordi han er mye mer populær i trikot med maske, enn som nerd. Han kan klatre som en edderkopp, “hører” farer, og er kjemperask.

 Vel, nok om superhelter. Jeg tror dere skjønner prinsippet. Overnaturlige, redder verden, dypt heroiske.

Når det kommer til helter som går blandt oss andre dødelige, finnes det flere forskjellige typer. Man må ikke blande en helt med et forbilde, eller et idol, for en helt er noe eget. Man kan se opp til en helt og ville være som en helt, med et ønske om å gjøre verden til et bedre sted. Helter innehar veldig mange gode egenskaper som nevnt tidligere, og det er ikke dumt å se opp til en rettferdig person med godhet og evnen til å dømme rettferdig, som står opp for de svakere, både dyr og mennesker.

 

KRIGSHELTER

Vanlige folk som gikk ut i krig og ofret sine liv for å gjøre det beste for landet deres.

 

EVENTYRHELTER

Robin Hood er en veldig kjent eventyrhelt. Mange har forsøkt å bevise at han har eksistert, men ikke lyktes. Han var fredløs, og bodde i skogen med vennene sine, og mestret pil og bue.Han var smart og utspekulert, men hadde et veldig godt hjerte. Han kjempet mot urettferdighet, og hjalp de svake, og var kanskje aller mest kjent som han som “stjal fra de rike, og gav til de fattige”.

 

Jeg mener at det ikke er disse som er mest beundringsverdig. Selvfølgelig er det veldig spennende og lese eventyr og fortellinger, se filmer og lignende om store heltedåder utført på fantastisk vis, men det er faktisk sånn at mange ganger er det en annen type heltesjanger som imponerer mest. Nemlig:

HVERDAGSHELTENE

De som nesten helt uten å vite det selv, gjør verden til et bedre sted for noen med sine uselviske handlinger, og egenskapen til å kjempe for det de bryr seg om. Her har vi også noen forskjellige, og jeg blir å nevne de som JEG ser på som heroiske.

 

ALENEMAMMAEN

Før ristet jeg på hodet og fnøs av de som kalte seg alenemødre. Det er altfor mange med denne tittelen som får mer hjelp av de rundt seg, enn et par med barn noensinne kunne drømt om. Jeg syntes disse fikk æren for noe som de ikke helt fortjente..

..Helt til jeg så med egne øyne hva en ordentlig alenemamma klarte. Et prakteksempel av en slik helt, fant jeg på min egen venneliste, nemlig Adelene. Det er nok flere enn bare henne, men Adelene kjenner jeg veldig godt, og har hatt muligheten til å følge fra hun var ung og gal og frem til nå, ung og mor 🙂

Hun fikk barn i ung alder, og i tillegg til å være en fantastisk mor, har hun klart å jobbe og holde på med studier. Slike folk står det respekt av! For min egen del, virker dette umulig. Jeg hadde ikke klart å hatt så gode rutiner på en unge og meg selv, i tillegg til jobb og studier, uten å ha 4 tjenere rundt meg konstant som kunne kjørt ungen til og fra barnehage, ryddet hjemme, vasket meg eller ungen, gjort alt det jeg ikke orket eller klarte gjøre, og i det hele tatt fått dette til å gå rundt. Ufattelig.

Dette får meg til å tro at folk som Adelene er utstyrt med superkrefter, for jeg forstår bare ikke hvordan noen kan klare det. Jeg feks, hadde problemer med å klare jobb og studier i tillegg til å passe sånn noenlunde på meg selv, noe jeg forøvrig ikke klarte, så hvordan hun klarer det i tillegg til å gjøre en så bra jobb med å fostre opp et annet menneske er for meg et mysterium. Ungen er forøvrig like fantastisk som mammaen, og Adelene sier selv at hun ville ikke byttet ut dette livet for noe annet.  En ordentlig hverdagshelt, som jeg virkelig ser opp til <3

 

DYREHELTEN


En helt som tar seg av de litt svakerestående individene i samfunnet. Nemlig dyrene.

Her var jeg også så heldig å kjenne til en nettopp slik, nemlig Kine, og jeg synes det hun gjør er flott, rett og slett. Å ta til seg dyr for å gi de et bedre liv, er selvoppofrelse på det høyeste for meg. Kine mener at dyr er like mye verd som mennesker, og hun klarer ikke se dyr bli behandlet urettferdig, og synes faktisk i mange tilfeller at dyr er bedre enn mennesker, rett og slett fordi de elsker deg, uansett hva du gjør, og det finnes ikke noe vondt i dem.  Mange tenker at de skulle involvert seg mer i dyrevern, eller tatt hånd om dyr som trenger det, men desverre blir det som oftest bare med tanken. Men å se folk utføre slike heroiske handlinger for å gi dyr en bedre hverdag, er fantastisk. Selv om hun kanskje ikke får den annerkjennelsen hun fortjener for noe slikt av folk på gata, viser i alle fall dyrene sin evige takknemlighet hver dag for henne. En ordentlig dyrehelt <3

 

VENNER


Kanskje den typen helter som ikke blir nevnt så ofte? Jeg ser på alle mine venner som helter. For når du trenger det, stiller de opp på døra di som reneste supermann, og hjelper deg når du trenger det mest. Da spiller det ingen rolle hva de egentlig holdt på med, og slipper alt de har i hendene så fort de skjønner at en av vennene deres er i trøbbel. Dette er helteegenskaper på høyt nivå. I filmens verden tilkaller du dem med et lys på himmelen, eller de kjenner at fare er på ferde med “spider-sensen” sin, mens i virkeligheten er de en sms unna. Noen ganger kjenner de bare på seg at noe er galt, og kontakter deg nesten før du forstår at noe er galt selv. Alle mine venner er råere enn x-men, spiderman, batman og superman tilsammen. Superhelter <3

 

Man kan ikke ta med så mange forskjellige helter uten å nevne en litt spesiell type helt. Nemlig..

Tøffelhelten


Tøffelhelten er en person som til vanlig er nokså tøff og barsk, men i nærheten av sin partner blir myk som fløyel. Dette eksempelet er min gode venn Bjørn, som jeg forøvrig aldri har sett på som noen stor fan av dyr feks. Helt til han fikk seg dame med nettopp veldig mange hunder, og vips, profilbilde av han på facebook er ikke bare han, men også et par av hundene til dama. So cute!:)


 
Må man kunne fly å ha røntgensyn for å være med på å redde verden?
Hva legger du i ordet “helt”?

Dette innlegget føltes noe uferdig, men ettersom jeg er i hormonell ubalanse er jeg bare nødt til å poste dette innlegget så jeg får det ut av verden, for denne gang 🙂 sees snart igjen kjære leser 🙂

 



Damn you, sweet-coffee-based-refreshing-devil-juice!

I går var jeg i Tromsø en snartur. Altså søndagen. På tilbaketuren ville jeg ha noe å drikke, og tok turen innom Statoil i Skibotn. Siden jeg alt hadde drukket så mye brus den dagen, tenkte jeg at “nå skal jeg pinadø ta meg en iskaffe!” for i mitt hode, er iskaffe det samme som melk, og dermed et mye sunnere alternativ enn brus. Vennligst ikke rett opp i disse tankene, for det er slik jeg lurer forbrenningen min til å tro at jeg har et sunt kosthold.

Anyways, klokken er nesten elleve på kvelden, og valget faller på en iskaffe jeg ikke har prøvd før. 3xEspresso står det.. “oi” tenker jeg.  Jeg tenker at 3 er et magisk tall, og at dette kommer til å bli en kjempeerstatning for colaen jeg alltid sutter på når jeg kjører bil.

Hvem har bestemt at det er lov å selge trippel espresso over disk til folk som meg? Hvem har latt være å merke denne iskaffen med en enorm rød trekant, slik at jeg kanskje får en aldri så liten indikasjon på at dette, DETTE, kan bli litt mye for en allerede hyperaktiv liten person? Hvorfor er ikke de ansatte på bensinstasjonen lært opp til å advare kunder etter klokken 18.00 på kvelden mot trippel espresso?


Synderen..og ikke kom å si at jeg burde vært advart fordi boksen er merket “energi”, for det kan i enkelte tilfeller sammenlignes med “god energi” i samme forstand som karma. Kanskje dette bare var god karma!

Den smakte aldeles nydelig, jeg tror hver celle i kroppen min kjente at her, her er det faen meg flybensinmolekyler blandet i denne deilige, kaffebaserte, melkeholdige, oppfriskende lekker-drinken på en liten boks. Og allerede etter en halvtime, var energinivået mitt så høyt at jeg tror jeg lo på meg strekk i en muskel i den ene skuldra.

Jeg hadde litt problemer med å ikke fortelle om absolutt alt jeg hadde sett av uinteressante filmer på youtube, litt for mye info om hva jeg legger i betydningen av bakgrunnstromming i en sang, og dype underliggende meninger i svenske sangtekster, som ikke gir mening for noen andre enn meg selv, og forferdelig mye annet et vanlig menneske ville sett på som sinnsvakt babbel fra en spinnvill sukkergnom.

Til slutt måtte jeg stirre intenst og monotont forover på veien mens jeg bet meg i leppa, for å klare fokusere på det jeg holdt på med. Nemlig kjøre bil. Det kan bli litt for mye “møllers” for de som omgås meg, når jeg inntar en slik form.

Når jeg kom hjem, reiv jeg av meg klærne og la meg for å sove, og jeg er sikker på at før hodet traff puta, var jeg oppreist igjen, fullt påkledd, og på tur inn på kjøkkenet for å steike all maten jeg kom over, mens jeg pratet og pratet.

Jeg skulle da atter en gang fokusere på å legge meg, men endte opp med å kjenne på min egen hvilepuls som lå på ca 180, samtidig som det kjentes ut som øynene mine var to råstore påhengsmotorer til en racer-båt som sto på tomgang, slik at hele hodet mitt rett og slett dirret.

Man skulle tro at det var meget enkelt å sovne i en slik tilstand, men det er det altså ikke, i alle fall ikke når du klarer tenke 400 tanker på en gang, og alle er like uviktige. Noen tanker får meg til å fnise og le for meg selv, mens jeg kniper igjen øynene for å få sove, mens andre tanker minner meg på ting jeg ikke visste at jeg engang hadde glemt allerede før de ble tenkt. Jeg fant fort ut at energien man får ut av en trippel espresso er meget lite konstruktiv. Når du ikke klarer å sette en eneste av alle tankene i hodet ditt sammen til noe du faktisk kan gjøre noe med, men heller blir liggende å riste og levitere 15 cm over madrassen, føles det nokså bortkastet å ha energi nok i kroppen til å forsyne Australia med strøm i 42 timer.

Slike øyeblikk, lurer jeg virkelig på hvilken ondskapsfull faen som bestemte seg for å selge dette til hvem som helst over disken på en helt vanlig Statoil stasjon. Og jeg lurer på hvorfor, hvorfor tar ingen ansvar og advarer meg. Tanken “hvilken idiot drikker trippel espresso klokken elleve på kvelden??!” kom og gikk mellom tredve og førti ganger i hodet mitt før jeg endelig klarte sovne, til den dyssende lyden av mitt eget hjerte som hørtes ut som vingeslagene til en kolibri.

Og med det sier jeg god natt kjære leser, ikke drikk trippel espresso etter klokken 18.00 på kvelden, og håper vi sees igjen snart 🙂

Sponsorpakke fra nettsalongen!

I går fikk jeg pakken fra nettsalongen! Og som jeg hadde gledet meg til å få den! De sa de hadde lagt med en liten overraskelse i tillegg til håret jeg ønsket, og jeg jublet så høyt inne på post-i-butikk’en i Burfjord at jeg er sikker på de fleste trodde jeg hadde vunet i tipping!

Jeg ville ha sånn microring hår, for det skal være ganske lett å feste, pluss at det ikke skader ditt eget hår. Helt enkelt forklart, så er det en liten metallring som du trekker en liten strimle av ditt eget hår inni, og klemmer sammen, så holdes det i ca 3 mnd og oppover. Når man skal ha det løs, klemmer man bare på ringen igjen slik at den åpner seg. Smart, hva?


Da slipper man den smeltetanga og det eviglange styret for å få av festene når man vil ha ut håret. Så dette gleder jeg meg til å sette på! Håret var kjempelangt og skikkelig fint. Jeg bestilte det i blondt, for jeg er virkelig en sucker for blondt hår, men jeg lurer på om jeg skal farge det i den hårfargen jeg har, siden håret mitt er nokså slitt.


Sjekk så langt! Dritkult! Er det rart jeg blir så gira?


Her er håret, det var veldig langt og tykt! I en pakke er det 100 fester på 1 g hver.

De har gjort det enkelt med å sette en sånn nylontråd gjennom loopene så du enkelt kan trekke ditt eget hår gjennom og klemme sammen med den medfølgende tanga. Jeg gleder meg sånn til å sette det på! Langt hår er så fint!


Festene, og så er ringene nokså lik selve hårfargen så de ikke skal synes så godt.

 

I tillegg til håret fikk jeg også et par kule solbriller og falske øyenvipper med diamanter på! Nå vil jeg bare dolle meg skikkelig opp, å dra ut på byen! Synd det er søndag! Solbrillene var skikkelig fine, og jeg trengte det skikkelig, ettersom jeg rullet over mine egne solbriller i påska og bøyde dem til det ugjenkjennelige. Det koster å være klønete!






Sjekk det morranstrynet!:) haha, slik er det når man ikke klarer vente med å vise hva man har fått. Og hvis du lurer på hvorfor jeg alltid tar bilde av meg i et speil, så er det fordi jeg synes samsungen er håpløs å ta bilde av seg selv med! Selv med “ta bilde av deg selv” funksjonen!

Le solbrill!

 

Le so awesome!


Le flekkat speil mit le fancy solbrilleh!:D

 

Nettsalongen har så sykt mye kult stæsj, som extension, vesker, klokker, smykker, solbriller, etc. Pakken kom kjapt, og de er også behjelpelig med å sette på håret du kjøper. Da blir det vel nesten ikke bedre?

Nå må jeg bare bestemme meg for om det blir blondt hår igjen, eller om jeg farger extensionene før jeg setter de på. Jeg burde nok bestille meg en pakke til, så jeg har 200 fester, slik at det ikke blir seende tynt ut. Bilder kommer uansett! Mens du venter kan du jo stikke innom Nettsalongen og få deg langt hår til sommeren du også?

 

Og lurte du på hvilket sexy outfit jeg hadde valgt for denne søndagen, så er stikkordet joggebukse. So hawt!

 

 

Dagen jeg ble gammel

Enkelte mennesker får deg til å føle deg så utrolig mye eldre enn du egentlig er.

Man tror man skal være ung for bestandig, helt til dagen plutselig kommer. Da du våkner og skjønner at du har blitt eldre. Mye eldre enn du trodde. Jeg følte meg gammel som 16, og var sikker på at min biologiske klokke tikket allerede da. Jeg skjønner nå at jeg ikke ante hva jeg snakket om.

Jeg begynte å ane en mistanke om at jeg var blitt litt eldre den dagen jeg nesten ikke skulle komme meg opp av en lenestol hjemme i pappa’s stue jeg har brukt å sitte i, siden…alltid! En stol man krøket seg sammen i, så man så nærmest ut som en liten bylt. En dag var det et smertehelvete å skulle komme seg ut fra denne posisjonen. Alt kjentes stivt, knærne ville ikke bøye seg, og ryggen var vond. Jeg tenkte ikke så mye over det, for jeg er jo så ung til sinns. Tenkte jeg.

Jeg begynte sånn smått å leke modell på nokså useriøst plan for kanskje ett år siden. Da var jeg 25, og jeg vet at jeg er for gammel til å komme noen vei med det, men synes det er artig å holde på med. Jeg tenker alltid at jeg begynner bli for gammel for slikt når jeg saumfarer nettet etter blogger til “snertne unge damer” for å knekke selvtilliten min ytterligere, og ser at de i en alder av 18-19, begynner med det jeg gjorde som 25.

Men det var ikke det som gjorde helt det store utslaget. Jeg skulle forklare Pekå at Beastie Boys rapperen Adam Yauch var død, da han avbrøt meg og sa “Hva er Beastie Boys?”. Da kjente jeg at kroppen, hodet, hjernen min rett og slett stivnet et svakt øyeblikk. “Har du ikke hørt Beastie Boys..?” Spurte jeg forsiktig, i et håp om at dette var en spøk, en dårlig spøk. Vi har hatt så lik musikksmak, at jeg bare antar at han vet hva jeg snakker om hele tiden. Noen ganger gjør han det, men ikke når jeg begynenr nevne musikk jeg har hørt på for kanskje ti år siden tydeligvis. Det var nå det gikk opp for meg hvor veldig ung alle rundt meg tydeligvis er, og hvor gammel jeg må ha blitt, helt uten å legge merke til det.

Det er rart hvordan noe så lite, kan forandre hele min oppfatning av meg selv på så kort tid. Plutselig var jeg blitt kjempegammel.

Rask oppdatering

Nå sitter jeg og koser meg med ciabatta jeg har varmet i ovnen med hjemmelaget hvitløkssmør, gratinert med ost. Det er så godt! Trenger nok ikke slåss og kjempe for å få vekk alle mannfolka i kveld for å si det sånn, for nå lukter det hvitløksfarm langt uti fingertuppene av meg.

Jeg lastet ned en app for en stund siden til telefonen min som het “sleep recorder”. Jeg hadde aldri brukt den før, og tenkte at i natt skulle jeg prøve den. Det er egentlig bare et program som står “klar” hele natta, og lager du lyder, som feks prating i søvne, så starter den opptak, slik at du kan spille av disse lydfrekvensene når du våkner, og se klokkeslett og hele pakka. Jeg ble stor i øynene når jeg så at den hadde tatt opp rundt 350 opptak i løpet av natten. Jeg lyver ikke om jeg sier at 330 av disse var ekstremt høye fugleskrik fra utsiden av vinduet. Jeg bor nemlig rett ved siden av havet og er avhengig av å sove med vinduet åpent, og du kan tenke deg hvor høyt måsene og tjellen faktis skriker utfor vinduet når telefonen begynner å ta opp skrikene deres. Bortsett fra det, var det 2-3 kjempehøye fjertelyder i 3 tiden på natta som fikk meg til å le ganske høyt når jeg spilte det av.

Ingenting prating i søvne, men jeg kommer ikke til å gi opp.

Jeg tenkte nå som jeg har ordnet meg en slags “fan”-side på facebook, som jeg håper mange tar seg tiden til å like for å følge mine oppdateringer, så skulle jeg kjøre i gang et par konkurranser der du kan vinne mattilakken-stæsj. Tror du det kunne vært kult, eller blir det litt slibrig?

Jeg tenkte ikke premiere bort de brukte trusene mine eller avklipte hårstrimler i strips-poser, men mer som kalendere, og annet stæsj.

Kom gjerne med innspill ang mine konkurranseplaner, har vært en slitsom dag, så jeg får komme med noe morsomt så snart energi-nivået er tilbake til det normale.

sees snart igjen kjære leser 🙂

I survived!!

I dag var jeg hos den fryktede tannlegen. Alternativet om å bli sendt til Tromsø for å få narkose under tannlegebesøket var ikke aktuelt, ettersom jeg har sett min del av skrekkhistorier på nettet om pasienter i narkose som har vært ufrivillig deltager i noe som kan virke som et merkelig pornofilm-konsept. Jeg liker å vite hvem eller hva jeg eventuelt måtte få skjøvet opp i toern (og enern for den slags skyld), og vil heller være våken og meget tilstedeværende når folk herjer som verst med meg.

Turen gikk til Kolpus Tannklinikk i Alta, der de har sett meg gråte som et lite barn så altfor mange ganger før, men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle være forberedt. Jeg tok et par beroligende, og håpet det ville gjøre susen, men så fant tannlegen på noe som var ennå bedre. Hun stakk noe som så ut som en tampong inn i munnen min, vel dyppet i bedøvende, som gjorde meg helt nummen før den store skrekken av en sprøyte kom fram.
Vanligvis, er det nå tårene begynner sprute. Jeg kjente ikke sprøyta, og for å hindre ising smurte hun resten av tennene med fluor. Jeg kjente absolutt ingenting, den grusomme isingen jeg var vant med, meldte seg ikke i det hele tatt. Jeg lo tilogmed av noe tannlegeassistenten sa, og dette har jeg aldri klart før. 

Jeg er så glad at det finnes tannleger som tar slik skrekk på alvor, så når neste tannlegetime om en uke begynner nærme seg, kommer jeg til å ta det med knusende ro. Dagen i dag har nemlig vært full av hyppige toalettbesøk, ettersom jeg alltid blir forferdelig dårlig i magen når jeg er nervøs. Kanskje en av grunnene til at jeg sjelden tar skumle karuseller og slikt, for som om ikke det var kjedlig å bli truffet av andres oppkast, er det hvertfall kjedlig å bli truffet av andres ekskrementer i en fornøyelsespark. Ok, det er ekkelt uansett hvor man befinner seg.

Jeg var så utrolig dårlig form forrige uke, men nå er formen begynt å komme seg, og jeg gleder meg skikkelig til å dra på jobb i morgen. Det høres kanskje rart ut, men nå savner jeg virkelig sjefen min å den andre “nut-casen” på jobben 🙂

Og ja forresten, det var supert å smile til meg selv i speilet i dag, for hullet de fikset var i en av fortennene, så nå føler jeg meg som et menneske igjen. Bilturen hjem gikk mye ut på å vri alle speila i bilen slik at jeg kunne se, så var det bare å smile som om jeg hadde solgt altfor dyrt smør. Herlig! Gleder meg til å få resten av tennene på stell igjen!

Så kjære leser, siden jeg overlevde, blir det nytt innlegg i morgen, og skal se om jeg ikke snur den crazye siden til, å kommer med en matti-bildeserie av det useriøse slaget. De ser ut til å falle i smak!:)

Ha en fin kveld, og håper vi sees igjen!

Tannlegeskrekk!

I morgen skal jeg til tannlegen. Er det noenting jeg utsetter lengst mulig i denne verdenen, så er det tannlegebesøkene. Jeg har hatt intens tannlegeskrekk siden jeg var liten, og jeg husker da jeg skulle til den årlige tannsjekken da jeg gikk i 3 klasse. Når mamma ikke så, klarte jeg lure en lommekniv med meg som jeg hadde tenkt å kjøre i låret på tannlegen om de gjorde meg vondt. Jeg husker at jeg kleip så hardt rundt den lommekniven mens tannlegen undersøkte tennene mine, at jeg hadde blitt helt våt i lomma av all svetten fra hånda. Snakker om å være nervøs!

Jeg vet at mange, inkludert meg selv, ikke benyttet seg fullt ut av gratis tannbehandling fram til fylte 18, pga tannlegeskrekk. Istedet var det å stressborre så mange hull som mulig mens man ennå hadde 70% rabatt ut året man var 20 eller 21. Nå har det gått veldig mange år, og etter at jeg hadde tannregulering har skrekken min for tannleger blitt ennå verre.
Når jeg skulle få satt på reguleringen, måtte to av de bakerste tennene trekkes. Etter en dag eller to, hadde ansiktet mitt hovnet kraftig opp på den ene siden, og smertene var store. Det viste seg at jeg hadde fått noe de kalte “dry socket”. Da ligger kjevebeinet blottet etter å ha trekt tenner, og det blir da til en infeksjon.


å grufulle skjebne..

For å løse dette, måtte en fille med antibiotika dyttes oppi hullet. På kvelden kjentes det ut som den hadde blitt borte, så jeg fikk satt inn en ny fille dagen etter, som jeg fjernet igjen etter en dag. Det grodde fint, og jeg tenkte ikke mer over det, til jeg en dag satt å kjente rundt i munnen med tunga, og det kjentes ut som et hårstrå der det en gang hadde vært en tann. Jeg fikk ikke tak i den med fingrene, så jeg tok en pinsett, og forsøkte trekke den ut. Det endte opp med at jeg trakk ut en kjempelang tråd som stammet fra den filla med antibiotika langt oppi tannkjøttet en plass. Da kjente jeg et ørlite behov til å svime av, og ville egentlig kaste litt opp.

Faen som jeg hater tannleger.

Noen av de er ganske god til å distrahere, slik at man får andre ting å tenke på. Jeg vet ikke om jeg hadde total mangel på bryster i min ungdom, men en tannlegeassistent hadde som vane å legge hånda si på den ene puppen min, om jeg ikke holdt henne i hånda. Kanskje hun ikke var klar over at jeg hadde en pupp akkurat der, eller kanskje hun skjønte at jeg ikke akkurat var i en posisjon der jeg kunne jage henne vekk. Uansett, jeg syntes ikke det var helt på sin plass å holde dette fremmede mennesket i hånda, ettersom jeg ikke kjente henne, og timingen var noe dårlig.

En annen gang var jeg hos en tannlege jeg mistenker for å ha vært full på jobb, ikke bare fordi han hadde rykte på seg for å være glad i flaska, men også virket nokså wasted når jeg lå i stolen. Da ble min tannlegefrykt ytterligere forsterket. Han sprutet vann over hele meg gjentatte ganger med instrumententene, og så ikke ut til å forstå hvordan han skulle bruke dem. Han viftet rundt, og fortsatte sprute vann på meg og det som sto rundt oss av instrumenter og tannlegeassistenten. Jeg fikk fire sprøyter med bedøvlse på samme plass, og endte opp med å ha større smerter i kinn og tannkjøtt etterpå, enn selve tannen. Heldigvis var en dyktig tannlegeassistent til stede, som tok kommandoen når ting begynte gå over styr. Kanskje litt dumt å sitte å minne seg selv på disse opplevelsene så nært neste tannlegetime.

Hadde man fortsatt fått disse små lekene og gavene for å ha vært flink å sitte stille, kunne det hjulpet betraktelig. Da har man hvertfall noe å se fram til, ikke bare bli kastet på dør etter å ha blitt nærmest voldtatt i kjeften av et team med borre-happye tullinger med munnbind og papirhatt/badehette.

Lurer på når det er akseptabelt å begynne forhøre seg etter gebiss? Det er jo nærmest vedlikeholdsfritt? Bare litt tannpuss og sandblåsing i ny og ne?Om jeg overlever tannlegetimen i morgen, blir det forhåpentligvis nytt blogginnlegg om ikke lenge. Håper vi sees igjen, kjære leser!:)

Annonse

Det finnes dager som er mindre spennende enn andre. Dager da vennene dine er opptatt, du har fri fra jobb, eller du rett og slett har for mye dødtid å slå ihjel. Da er det bra at sider som CasinoEuro finnes! CasinoEuro har levert spennende casino opplevelser til onlinespillere over hele verden siden 2002.

CasinoEuro har mer enn bare poker å tilby, her finner du over 175 gratis spill å bryne deg på om du ikke er helt klar for å satse penger. Om du velger å satse litt, øker de din første innskuddsbonus med 150% opptil 1000kr!

Du kan også spille fra din android telefon, slik at du kan ha det gøy uansett hvor du befinner deg eller er på tur.

Det er enkelt å registrere seg, så man kommer fort igang. Siden er fin og lett å manøvrere seg fram på, og oversiktelig. Inviterer du venner kan du motta pengebonuser, slik at du får ennå mer å spille for, samtidig som du kan spille mot vennene dine.

Litt av det du har å velge mellom:

  • Spilleautomater som jackpot 6000, megafortune, mega joker mm.
  • Live casino
  • Video poker
  • Roulette
  • Black jack
  • skrapelodd
  • Bingo
  • Keno
  • Cash Drop

Og mange, mange flere.

Hva venter du på? Besøk CasinoEuro!