Ja jeg har sannelig vært opptatt den siste tiden. Har som sagt flyttet inn i drømmehuset i Langfjord, der hver våkne time går til å pusse, sparkle, eller male. Et gammelt hus som har blitt slitt av tidens tann trenger såårt litt oppmerksomhet, og jeg har da kastet meg ut i dette med stor iver.

Den ene gangen som er vanvittig stor som jeg føler bare var en dødplass før, som også hadde horribel mørkeblå tapet for å gjøre rommet ennå mere uinnbydende, gjorde jeg om til en lys fin spisestue. grunnen til det er at kjøkkenet er nokså upraktisk, og for å lage bedre “flow” valgte jeg å ikke ha kjøkkenbord der.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg tok litt bilder underveis, og dette er hva jeg klarte få ut av et gammelt kjøkken på et døgn 🙂



Kjøkkenskap over vasken

 Kjøkkenskap under vasken. Var litt sen med fotograferingen på det øverste bildet, der hadde jeg allerede nådd å ta bort de runde håndtakene med sånn åpneknapp i midten. De etterlot seg noen store hull, og jeg grublet en del på hvordan jeg skulle få tettet disse for å få spaklet over.

Løsningen var enkel. Her ser man hvordan jeg tettet hullet, og dette er da fra innsiden av skapdøra. Jeg tok skaftet på en tresleiv, stakk inn, sagde til, skrudde inn en skrue fra siden for å fåd et til å holde, pusset ned, og spaklet over. Til dette brukte jeg min machete med sagblad på den ene siden. herlig McGuyver løsning.



På andre skuffer og skap var det de fæle hvite håndtakene som du ser på bildet over. Dette var på tur å bli byttet ut med håndtak i litt mere moderne stil 🙂



Gangdøra skulle også få seg en omgang. Her ser du hva jeg hadde i tankene 🙂



Fjernet det gamle håndtaket og “plata” som var over, spaklet, og klar til litt mer pussing.



Gangdøra ferdig malt og med fleska nytt håndtak 🙂



Kjøkkenvindusveggen 🙂 her holder jeg på å spakle 🙂 Mye rot, men det er fordi jeg synes det er bedre med litt rot her og der enn et rent helvete.



Kjøkkenskap og skuffer etter en dæsj maling og nye håndtak. Den øverste skuffa må jeg rette opp for der var jeg altfor snar å begynne borre. Utålmodig og jævlig, målte jeg ikke engang avstanden på høla i håndtaket, jeg bare borret :p



Kjøkkenskap over vasken etter litt maling og håndtak 🙂 man ser nok ikke at jeg har dekt over et stort høl på hver skapdør med en bitte av skaftet på ei tresleiv 😉



Rask utprøving av gardiner o.l. Bildet til venstre fant jeg på byggtorget i burfjord til 259 kr når jeg var der og hentet skruer. Herlig 🙂

Dette er kanskje ikke allverdens å skryte av, men på et døgn, så er det ganske greit jobba, og resultatet er betraktelig bedre enn utgangspunktet. Billig og grei oppfriskning av det gamle kjøkkenet.

Jeg har fine dager nå for tiden. Har flyttet inn i drømmehuset i Langfjord, der jeg nå flytter alle sakene mine frem og tilbake, frem og tilbake. Jeg har malt et av rommene som nå fungerer som en “spisestue” og har med stor iver begynt mef kjøkkenet. Kjøkkeninnredningen er gammel og fargen noe makaber blå. Jeg har holdt på hele natta med å skru av gamle håndtak på skuffer skap, vegger og dører, spaklet pusset og gjort klart til å male 🙂 Jeg skal sette krom, eller børstet stål eller hva faen det nå enn er slags material- håndtak på alt, på “antikkhvite” flater. Tror det blir bra.

Ellers så er det jo et lite spøkelseshus, og her en natt i helga jeg lå å sov, ramlet det ene vinduet inn å knustes rett på gulvet. Jeg ble noe skeptisk, men pga mitt råe image, kunne jeg ikke røpe at jeg faktisk var livredd.

Kanskje jeg må ta noen bilder underveis så du ser hva jeg holder på med 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I det fine huset mitt har jeg mange planer, bortsett fra litt sånn standard oppussing og så videre, jeg vil ha hundegård til hunden min Evo, og så vil jeg ha en undulat jeg kan lære å snakke eller banne, og jeg vil ha en lemen jeg kan kalle Lemmo, og jeg vil ha en til hund, gjerne en blanding av en Rotweiler Boxershorts og moccamaster, men det er ikke noe must. 

Eller kanskje en Jack Russel terrier som kan hoppe opp på hustaket å montere parabolen så jeg får inn tv, da jeg selv lider av fantastisk mye høydeskrekk.

Jeg må også holde dugnad i sommer for meg selv, og male utsiden av huset, da fasaden på dette nydelige lille tilfluktsstedet begynenr se noe oppbrukt ut. Om det er rette uttrykket.

Huset er opprinnelig gult, men jeg så for meg noe som larvikitt :p en fin gråfarge. Nå ble det mye maleprat, men det er det som opptar hodet mitt nå om dagene.

Jeg blir helt besatt og klarer ikke legge fra meg pussepapiret eller malekosten. Jeg vil bare få det gjort så jeg ser at det blir fint 🙂 Jeg går å synger høyt til finfin musikk og hoster og snyter pussestøv dagen lang, men herregud som jeg trives 🙂

det føles virkelig bra og få brukt kreativiteten og energien min på noe ordentlig. For kreativ, det må man være, når man holder på å pusse opp gamle hus 🙂

Om det går under kategorien kreativitet eller raske løsninger får være opp til deg å bestemme. Jeg innser jo nå at dette hadde vært mye mer imponerende med noen bildebevis for å dokumentere hva jeg egentlig har gjort. Haha, jaja får ta det i neste innlegg.

Dette fantastiske huset har tre soverom, det største (som er enormt) skal være mitt, og det skal jeg innrede som et hotellrom, fordi jeg er så sykt glad i hotellrom, skal ha minibar og hele pakka, det ene er gjesterom, og det minste soverommet skal jeg bruke til….walk in garderobe! haha 🙂

Jeg har nemlig så mye klær, jeg fylte opp gulvet og stolen og bordet inne på det rommet, og jeg kommer til å dø av alderdom før jeg har rukket å brette alt og legge det på plass. Og enda har jeg ikke alle klærne mine samlet der. I tillegg har jeg klesskap på “the master bedroom” og en kommode på badet til undertøy og lignende, men jeg har så sykt mye klær.

Det utroligste er, at jeg aldri har noe å ha på meg. Er ikke det passe sjukt? Kanskje det er muligheten til å velge blant alle disse klærne som gjør det endelige valget så umulig. Om et spørsmål hadde 469709 korrekte alternativer til svar, hvilket alternativ hadde du ment passet best?

Det er vel derfor mange spørsmål ikke kommet med så veldig mange alternativer i quizer og slikt. Hadde jeg hatt 3 forskjellige klessplagg å velge mellom, hadde det gått en del raskere og gjøre meg i stand til hva det måtte være.

Eller tre antrekk. Et til hverdags, et til fest, og et til trening. Ja se der. Fy faen så enkelt det hadde vært. Og skohyller, ja det har jeg måtte ordne meg tre fire av. Jeg måtte gi vekk et par sko til mamma, for jeg hadde tre par så og si likedane sko.

Det verste er at jeg er ikke en spesielt økonomisk velstående person, nei snarere tvert imot, men allikevel, dette er tydeligvis mye av det mine penger har gått til.

Et gammelt kinesisk ordtak jeg leste i en bok på barneskolen, som jeg faktisk husker den dag i dag, lyder slik;

“Om du eier mer enn ti ting, eier tingene deg”

Jeg er jo litt kreativ, så når jeg anklagde en på facebook for å ha kalt meg dust med usynlig skrift å krevde bevis, lagde jeg denne…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå



så ikke nok med det..



dette er bilde av en oljekjøler.

så da vet dere det.

Dette innlegget begynte jeg på 06 mai og er nå ikke i humør til å fullføre det. Her får du mitt halvferdige innlegg, det tar på å miste sitt gode humør av andre mennesker. Legg gjerne igjen en vits som kan få opp humøret mitt igjen.

Jeg tenkte skrive litt om Onsdagen min i forrige uka, jeg. Nå var den ikke helt typisk andre Onsdager, men det føltes ikke helt ut som en Tirsdag eller en Lørdag heller. Hvis dager nå har en egen følelse.
Jo denne Onsdagen hadde det. Jeg husker å ha våknet halv seks om morgenen, av at venninnen min Jeanett ringte en gang, rett etter alarmen min faktisk. Jeg er utrolig glad i å sove lenge, å jo tidligere jeg våkner, jo mer vil jeg slumre. Jeg baller meg inn dyner og puter, til jeg til slutt ser ut som en sommerfuggel-cocoon, eller hva det nå enn heter. Da hører jeg ikke omverdenen mer, og sover gjerne et døgn ekstra.
Men denne morgenen klarte jeg stå opp, sminke meg, bruke altfor lang tid å avgjøre hva jeg skulle ha på meg, pakket en relativt liten container å ha med på flyet, leverte hunder i alle retninger, bil parkeres på andre siden av jordkloden, og så er man på flyplassen på tur gjennom sikkerhetskontrollen. Til da har jeg allerede sjekket billetten min for eventuelle feil ca 560 ganger, og da overdriver jeg ikke.
Jeg skulle til Oslo på intervjuet til Bartenderskolen på viasat4, og jeg har aldri vært med på noe slikt før. Greit nok, jeg har hatt mine 3 minutter foran kameraet til den lokale tv-stasjonen tv-Nor men det er som å sammenligne en liten jentefis med Hiroshima helvetet.



Jeg er jo som sagt ganske redd alt, og jeg kjente meg nokså anspent på flyet. Men merkelig nok kom det ikke av at jeg satt i et fly denne gangen, nei, dette var pinade nerver for intervjuet. Jeg forholdt meg rolig når flyet tok av fra rullebanen og nærmest steilet rett opp og ned opp mot himmelen, og jeg satt å stirret rett inn i flymotoren og tenkte på hvilke plasser flyet kom til å knekke på om det skulle kræsje. Vanligvis bruker dette skape en del nervøse tendenser hos undertegnede, i tillegg til spørsmålene som gjentar seg i hodet mitt: “Er toalettet den tryggeste plassen og oppholde seg under et flykrasj?”, “Vil alle se rart på meg om jeg bruker toalettet?” og “er det sant at krasj-landings-posisjonen man må innta faktisk er til så man skal knekke nakken under et flykræsj så flyselskapet ikke må utbetale erstatninger” o.l?

Jeg måtte le litt da jeg plutselig hørte kapteinen si “ja da har vi måttet bremse ned til minimumshastighet så vi ikke tar igjen Widerøe som ligger rett foran oss. Hvertfall ikke ta innpå så veldig mye mer”. Jeg begynte se for meg at kapteinen hadde kjørt som et svin, nesten litt på faenskap, og nå, med en litt ertende tone i stemmen sier at de må vite sin plass.

Jeg ler litt av noen av engelskmennene som sitter ved siden av i setet som studerer en norsk avis, og diskuterer om at vedkommende garantert bare ser på bildene i tegneserien siden han aldri i verden forstår norsk.

Alt ble så komisk og morsomt, det var et uhøytidelig preg over denne morgenen, noe som føltes ganske så befriende.

Jeg ankommer gardermoen, og hopper på et flytog med ungdomsbillett, som koster halvparten så mye som en voksenbillett, og er litt spent på hva jeg skal si om jeg blir utsatt for en kontroll. Man må være så sleip at man sparer litt penger her og der 🙂

Når jeg endelig ankommer Carita, eller Enrique som jeg kaller henne, er nå nervene i høygir. Jeg stjeler en shot smirnoff vodka hos henne, og trommer litt på møbler med noen trommestikker. Klokken er 11.00 på formiddagen, og jeg holder på å skylle ned drink nr.2.

Jeg står å hyler og gauler på verandaen, og lyrer av meg “Don’t cry for me Argentina” så falskt som jeg klarer, mens armene vifter og slår rundt meg, jeg har så mye energi, og må få rast ut litt før jeg møter intervjuerne, hvis ikke hadde det endt opp med at jeg satt oppå hodet til en av dem og brølte ut svarene.

I det jeg står å stepper med henda over hodet, ringer telefonen. Da er det fra Charterfeber som ønsker meg på intervju neste uke. Da holder jeg på å ramle ned fra mine egne ben og utbryter “å helvete!” i telefonen.

Nå er jeg jo i en tilstand der det er så og si umulig å se forskjell på meg og en tasmansk djevel- cartoon style.

Jeg sminker meg og setter opp håret, og raser avgårde til Limelight’s studioer. Når jeg går opp trappene kjennes det plutselig ut som jeg ikke har røkt nok, spist nok, sminket meg nok, tatt på meg feil klær, ja for å si det rett ut- så holdt jeg på å svime av.

og resten får du ikke vite, desverre. Kanskje om jeg blir bedre humør.

Nå er jeg utrolig sliten. Tar på å prøve å gjøre alle til lags.
  Jeg søkte på bartenderskolen på viasat 4, og ble innkalt til intervju. Dama virket fornøyd, og jeg hadde en god følelse. Samme dag ble jeg oppringt av charterfeber på tv3 der de ønsket meg og venninna mi Trine på intervju, siden jeg hadde skrevet søknad for oss begge, som de hadde syntes var utrolig morsom. Vi ble jo helt i ekstase. Jeg ringte til denne dama og hun lo godt i telefonen, og jeg sa jeg og Trine så fram til å møte henne på intervju.
Noen dager før hadde jeg også skrevet søknad for en venninne av meg som ville være med, og hun ble også kalt inn på intervju for bartenderskolen etter meg.
Samtidig hadde en annen venninne av meg OGSÅ blitt innkalt på intervju, og de elsket henne, for det første ser hun ut som Angelina Jolie, og for det andre har hun sjarm som få. 

De  må jo elske oss finnmarkinger!

Nå er det mye forvirring og rot, etter at det har blitt en del misforståelser og ubehagelig stemning, og det ser ut til at ingen blir å dra på intervjuet etter alt som er skjedd, og folk som går å snakker “på bygda”. Er så utrolig synd at det skal bli sånn for en ting som i utgangspunktet var en uskyldig greie. Jeg synes dette er triste greier, og er kjempe lei. Dette var en litt trist dag syntes jeg. Jeg sier bare “Æsj!”, og jeg som har gått å smilt og smilt å vært i kjempehumør!

Jaja, får prøve på nytt neste år.

Åh fy fader, sitter å drøvtygger på en rosin omkapslet av sjokolade, jepp det er en fruktnøtt sjokolade. En skummel kombinasjon av melkesjokolade, nøtter og frukt, og i dette tilfellet er frukt ;
rosin.
Jeg har aldri sett for meg rosin som en frukt. Mer en mumifisert drue. En slags eks-drue, som druesjelen har forlatt. Nåvel nok om klassifiseringen av rosinens tilstand i forhold til sitt liv som drue.

Hvorfor ender jeg opp med å kjøpe denne sjokoladen gang på gang, selv om rosinene i sjokoladen gir meg brekninger, og når du skal brekke av en liten rute, så henger sjokoladebitene sammen grunnet de seiglivede rosinene som ser ut som hamster-hilsener i godsakene dine?
Hvorfor kjøpte jeg meg ikke en helnøtt eller en firkløver sjokolade?
Der er det nøtter men ingen stygg halvhard rosin som stryker over kinn-huden din når du skal belønne deg sjøl etter dagens intensive økt. Tv- økt.
Er det et lite grandiosa fenomen ute å går? At alle de som plukker av paprikaen på grandiosaen, men som fortsatt synes pizzaen er best om paprikaen fikk ligge der under selve stekinga? Slik må det også være i sjokoladen? Rosinen må ha ligget der og godgjort seg?

Så etter mange år med inntak av grandiosa, herder man seg. Man tåler til slutt å ikke få plukket vekk alle paprikabitene. Paprikabestanden på grandiosan øker. I voksen alder spiser du mest sannsynlig grandiosan uten å plukke på den. Du inntar all paprikan. Men ramler det en liten bitte skinke på fatet, lar du fingrene klosse seg rundt den minimale skinkebiten før du desperat suger den til munnen din. Men ramler det en bite paprika av, gjør du ikke det samme. Gjør du det, så er du veldig glad i grandiosapaprikan å det blir et veldig rart og på en måte perverst tema.
Jeg tror jeg kan konkludere med at jo eldre man blir, jo mer dritt putter man i seg, fordi man klarer det. Som liten ville jeg nok mest sannsynlig pådratt meg spedalskhet av å innta fruktnøtt pga rosinen, men nå, spiser jeg uten å rikke en mine, med mindre det er en rosin som stikker ut av sjokoladeruten og jeg kjenner den med tunga..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå



Enhver med blogg som har respekt for seg selv bør vel ta seg tiden til å nevne at Osama Bin Laden er død. Ja flott er det, han kommer til muslimhimmeln der hundrevis av piker,vin og sang venter han, mens vi andre feirer at en grusom terrorist er død, og venter i frykt på hvilke følger dette vil få av andre som fører hellig krig.

Følgene jeg fikk av dette er kanskje ikke så mye å skryte av. Men det er fordi jeg er så heldig å bo i et land som har forholdt seg forholdsvis rolig angående disse terrorsakene. Så to poeng til Norge.

Jeg valgte å tilføye “og jeg stryker snart og med” til tittelen nettopp fordi det er sant. Jeg sitter å hiver etter luft, tar meg til hode og mage, går rastløst rundt og svetter og fryser om hverandre. Det er ikke fordi jeg har spist dårlig sjømat, men fordi jeg skal på intervju på onsdag klokken ett til “bartender” skolen for viasat 4… Man kan si at det går et og annet adrenalinrush gjennom kroppen min nå, og jeg føler angsten min bygger seg opp.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hva skal jeg si? Hva skal jeg ha på meg? hva kan de spørre om? Er dette bortkastede penger jeg må betale tilbake til mastercardet? Har jeg NUBBESJANGS å i det hele tatt få være med i programmet?

Bør jeg ha på meg pølse med brød drakt?

stay tuned for flere vettskremte detaljer.. 🙂

Ja så har jeg klart det igjen. Om noen er interessert i å bytte min elendige impulsivitetskontroll inn i foreksempel en gammel vaskekost, så er jeg veldig med på det.

For saken er den, at å være hundepasser ute på landet der det er stilt og fredelig, gjør at batteriene mine lades fortere enn svint, noe som igjen fører til at jeg har et energinivå på ca 1000, og når jeg ikke får utløp for min energi, fører det til veldig mange rare opplegg. Her for et par dager siden presterte jeg søke på både “Bartenderskolen” og “charterfeber” på tv3’s sider, noe som førte til at jeg i dag hadde fått en mail om at de ønsket meg på intervju i oslo ang bartenderskolen.

Så nå sitter jeg her å funderer. Er jeg så gal at jeg drar? Mest sannsynlig. Og sannsynligheten for at jeg drikker før intervjuet er ennå høyere. Sannsynligheten for at jeg driter meg loddrett ut og forteller helt utrolig masse svada og kommer til å klappe meg gjentatte ganger i panna i lang tid etterpå? Ekstremt stor. Sannsynligheten for at jeg deltar i tv-programmet, om de vil ha meg med? Ikke umulig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Er det noe som irriterer meg noe så inni svarte helsikens maisåker, så er det holdbarheten på AA batterier. Jeg prøver fortvilt å legge all min irritasjon på et par AA batterier fordi jeg ikke klarer samle motivasjon til å gjøre det jeg faktisk skal. Nemlig å hente meg treningskort så jeg får pumpa opp formen på stussen min så den får et slags juicy skjær over seg. Neida jeg sitter heller å oppdaterer og oppdaterer facebook, fordi jeg ikke syns den oppdaterer seg raskt nok på egenhånd. Så hvorfor er jeg så utålmodig og rastløs når jeg har ting jeg skal gjøre?Burde ikke laredoute pakken inspirere meg nok til å dra avgårde? Jeg er altså verdens tregeste person å få ting gjort med mindre det er snakk om ting som ikke trengs å gjøre. 

Over til poenget. Jeg har fått tips om hva jeg skal blogge til, og jeg tror jeg blir å begynne å intervjue venner om forskjellige temaer jeg forbinder med dem. Så nå skal jeg jakte ned en venn og spørre personen ut om alle delikate detaljer og lignende. Det kan bli spennende!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nå sitter jeg og rocker i kontorstolen med kaffe og kvikk lunsj i henda, og nrj på radion på full guffe.
Da har jeg det ca så bra som det går på en fredagsmorgen, noe som minner meg på at jeg må få levert selvangivelsen i dag, og det minner meg på at jeg må ta en titt på den. Huff, selvangivelse, et grusomt ord egentlig. Høres ut som man angir seg selv for noe galt man har gjort. Tyster på seg selv. Jaja, hvis noen skulle tyste er jeg glad det var meg selv 🙂

Hunden min Evo kommer ofte bort til tastaturet her og legger hodet oppå tastene så de blir fulle av hundesikkel. Jeg mistenker det har noe med kvikk lunsjen å gjøre som ligger framfor meg. 

Jeg har hatt en utrolig interessant dag på facebook, bruker glimte til der avogtil også. Samtaler som utvikler seg til det noe merkelige. Bensinpumper som får meg til å utvikle paranormale evner så jeg får meg jobb i “jakten på den 6 sans”,  angrepiller som kan brukes til alt man angrer på,  overleve å bli kastet i elver med sterk strøm bare strømmen går. Dette begynner å minne om “bygd for trygd josseprat” på høyt nivå.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så hva skjer i hodet mitt for tiden?
Det at jeg ikke lengre har noe fast bloggemønster gjør meg litt diffus og sporadisk til det hele. Så jeg får gjøre som først planlagt for et års tid siden, lufte mine egne ideer og tanker og planer. 

Jeg lå i natt å prøvde kategorisere meg selv. For i bunn å grunn kan vel alle settes i forskjellige kategorier, eller ramle innenfor en steretoypisk karakter av en eller annen form. Jeg er ikke så ulik andre som er ganske lik meg selv, hvis man kan si det sånn.  Vi er alle forskjellige, noe som gjør oss alle like :p

Jeg tenker en del på hva folk må tenke når man legger ut bilder av seg selv litt lettere kledd, i vill posering. Er jeg da en bimbo som prøver å følge fotsporene til hundrevis av jenter som ender opp som glamourmodeller og får sine 15 minutter med berømmelse, eller er jeg en jente med dårlig selvtillit som trosser seg selv ved å legge ut bilder av seg selv for å få positiv eller negativ kritikk og velger å ta med seg den negative kritikken som en bekreftelse på at man ikke er god nok, og da lar usikkerheten og sin dårlige selvtillit ta helt overhånd? Er det mangel på impulsivitetskontroll som får meg til å legge ut noe slikt, og hvem er det jeg ønsker bekreftelser fra? 

Jeg skal ikke lyge, jeg har en liten drøm om å være på forsiden av et blad, men veien å gå fram er ikke bestandig like lett å finne ut av, og ved å legge ut litt slikt på forhånd, kan man få en peiling på om man er helt på villspor, eller om man kanskje burde go for it. 

Her er jeg i en indre konflikt med meg selv. For jeg har dårlig selvtillit, men ønsker å gjøre alt mulig hvertfall EN gang. Jeg vil ikke noe være uprøvd, for jeg vil ha mange opplevelser å se tilbake på når jeg blir gammel. Å man må tøre ta risker. Riskiere negativ kritikk,tørre drite seg ut, tørre feile. Men jeg prøver iallefall, så den lille drømmen om å kanskje en dag være i et blad, er nå et hakk nærmere. 🙂