Tankeforskruddelse!

Hei kjære leser!

Så du for et fint ord jeg nettopp fant på selv? “Tankeforskruddelse”! Håper det slår an! Det er når man tenker på ting man egentlig ikke trenger tenke på, som medfører mere problemer og virrvarr enn overhodet nødvendig, som verken gir mening, eller nødvendigvis har noe rotfeste i den virkelige verden. Altså unødvendig tankekluss.

Men!

La oss begynne med det første jeg kommer på.

Det må bli armene mine, siden jeg nå sitter å ser rett på de mens jeg skriver. Jeg smurte meg inn med selvbruningskrem i dag, og nå, noen timer senere, får man virkelig se hvor slørvete jeg har vært. Det ser ut som jeg har stukket handen inn i feil hull på ei ku når jeg skulle hjelpe til med en fødsel, for jeg har brune, store flekker og streker langt opp igjennom armene. Dette ser jo rett og slett ikke vettig ut. På en tre-fire meters avstand ser jeg nok veldig fin ut. Om jeg har bukse på. For jeg har nemlig bare smurt inn overkroppen! Jeg tenkte at det bare var armene og kanskje litt cleavage jeg ble å vise fram, så kler jeg av meg nå, vil det se ut som jeg har hvit tights på!

Bortsett fra det så skulle jeg jo egentlig vært med på moteshow på alternativmessen i Alta. noe jeg gikk glipp av fordi jeg ikke rakk øvingene pga jobb. Det var nokså surt idet jeg så bildene av jentene når de hadde blitt sminket og pyntet! Faderullandei så snasne de var! Og jeg som hadde tenkt å rive av meg klærne på scenen for å showe litt. Jaja, det er vel ikke så galt om jeg beholder klærne på avogtil. Det kan jo bli litt mye flashing, selv til meg å være.

For å kompensere for at jeg ikke fikk muligheten til å drite meg ut i edru tilstand på høye hæler på en catwalk, meldte jeg og søsteren min oss på hip hop dansekurs. Jeg er aldeles ingen danser tydeligvis, med mooves som Carlton i Fresh Prince, så er ikke trinn og lignende noe som kommer naturlig for meg. Og i tillegg har jeg kort lunte når jeg skal konsentrere meg, og tålmodighet er ikke min sterkeste side. Jeg bannet en del, men prøvde gjøre det mens musikken spilte høyt, ettersom det var en del barn til stede. Jeg så faktisk at to-tre unger snudde seg og lo av meg når jeg sto i total urytme bakerst og bare viftet febrilsk med armene, som om det var en veps rundt hodet mitt.

Jeg tenkte jeg skulle få høre om ikke Berit Villkokk kunne stikke innom i morgen å filme siste del av kurset så dere lesere fikk se hvilket håpløst emne jeg faktisk er når det kommer til dans!


Slik ser jeg ut AKKURAT NÅ! Jeg elsker de der cross-genserne, jeg skulle ønske jeg eide 100.000 slike! Jeg ville brukt de til hverdags og fest, og de er jo så lange at man kan bruke KUN dem, hvis man foreksempel skal ut på byen! Og når det kommer til min alkoholholdige drikke, så er det corona som gjelder. Steike godt øl altså. Pluss at det ser litt mer normalt ut at jeg holder opp en øl som jeg drikker alene, enn en stor flaske Koskenkorva.

Jeg har kommet fram til at jeg skjeler med øynene. Dette fordi når enkelte folk tar bilde av meg, så ser det ut som den ene siden av ansiktet mitt har blitt kastet syre på, så øynene og munnen og alt bare renner nedover som altfor varm plastelina. Når jeg kom på jobb en gang og var mongotrøtt, så sa han ene på jobben “hva er det som skjer med øynene dine, de skjeler jo som faen” eller noe i den duren, og da ble jeg helt besatt av at jeg skjeler.

Jeg har prøvd å gjøre øvelser jeg selv tror er bra for å stramme opp øynene, og prøver å se meg selv i øynene i speilet. Det er jo umulig å se i begge øynene samtidig. Mye av dette kan jo egentlig tyde på at jeg har altfor lite viktige ting å tenke på, men man er jo selv sin største kritiker. Jeg forsøkte google skjeling, og det virker som det er medfødt.

Ettersom jeg aldri har skjelt før, syntes jeg det var merkelig at dette skulle skje iløpet av de siste to månedene. Jeg leste også at man kunne sprøyte botox inn i synsnerven, det ville hjelpe litt. Og om jeg alt driver å stapper masse botox bak i øynene, så kan de jo pumpe litt inn i panna, og de små rynkene som blir under øynene når man smiler.

Man kan også bruke briller for å rette opp i skjeling, men ettersom jeg ikke trenger briller blir det litt vanskelig. Da ser jeg jo olutselig mye dårligere enn vanlig, og det går jo ikke. Men jeg er ikke så glad i solbriller heller, for jeg finner ingen briller som ligger rett på nesen min, siden den ikke er helt slett. Så for å rette opp skjeling med briller, måtte jeg ha tatt en neseoperasjon, og da begynner det bli nokså dyrt.

Men siden denne skjelingen bare skjer når enkelte folk tar bilde av meg, og gjerne når jeg blir litt langt ut på siden av selve bildet, så har jeg tenkt at det kanskje er objektivet på kameraet som gjør det. Er det noen som har erfaringer med dette som kan bekrefte eller avkrefte noe slik? Ellers må jeg nok ta meg en tur til optikeren!

 

Jeg opplevde noe lignende når jeg begynte på p-pillen. Jeg gruet meg slik til å begynne på de nå for snart 3 måneder siden, for jeg var så redd for å gå opp i vekt. Etter bare noen uker var jeg sikker på at jeg hadde gått opp 5 kilo, og alle klærne mine var for trang. Spesielt dongeribuksene. Jeg ble så deppa! Jeg prøvde å spise litt mindre, ikke drikke så mye brus, fokusere mer på å bevege meg mer, og slike ting. Alle klærne var fortsatt for trang. Jeg turte ikke veie meg, jeg var altfor redd for resultatet. Helt til forrige helg. Da veide jeg meg, og til min store forskrekkelse hadde jeg ikke gått opp i det hele tatt. Da begynte hjernen å jobbe, og så kom jeg på at ca samtidig som p-pillene ble tatt i bruk, gav pappa meg tørketrommel. I vill glede over å slippe det monstrosiøse tørkestativet,, begynte jeg tørke absolutt alle klærne mine i tørketrommel. Dette medførte også at plutselig var alle klærne mine litt for små.

Jeg har absolutt ikke godt av å tenke i det hele tatt. Men nå begynner øynene å gå i kryss av helt andre grunner enn å skjele, nemlig at jeg er supertrøtt.

I morgen tenkte jeg vise dere noe ekkelt!

Så får dere bruke søndagen på å kose dere, det er jo farsdag, og min pappa fikk 3 kaker på fredag allerede! Han er så glad i kaker, pluss at jeg måtte bestikke han så han orket bytte dekk på biilen min. Den har stått i en måned siden jeg er så utrolig lat, men pappa fikser når han ser at dattera har gått i stå. Så husk å gratulere pappan din med dagen, og er du pappa selv, så gratulerer med farsdagen fra meg!:)

Ha en god natt, takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!:)

Hotell Cæsarsalat

Hello boys and girls!

Nå sitter jeg på Thon hotell i Tromsø, og blogger fra en pc i gangen her. Offentlig blogging, et nokså spennende tiltak for natten!

Hva om noen ser over skulderen min å ser hva jeg skriver? Det er jo kjempeflaut!

Jeg har alltid likt å sove på hotell. Jeg liker å ikke måtte rydde opp etter meg selv, jeg liker å få servert så mye mat jeg bare orker til frokosten (de fåtall gangene jeg faktisk rekker den), og jeg liker hotellrom generellt. Jeg vil at soverommet mitt skal se ut som et hotellrom. En jeg var kjæreste med en gang i tiden skulle absolutt rydde etter seg når vi sov på hotell. Det gjorde meg frustrert. Jeg roter som bare faen med en gang jeg inkvarterer meg på rommet, og uansett hvor mye eller lite jeg har med meg, ser rommet ut som et bombet horehus ca ti minutter etter at jeg har låst opp døren. Jeg elsker det. Jeg hopper i sengen, strør informasjonslappene og brosjyrene rundt meg, spiser godterier og smuler i sengen, sparker dyner og laken på gulvet, bruker ALLE hånddukene når jeg dusjer, stjeler såpen og badehetten, og trekker for gardinene så ingen kan se hvordan jeg svinser rundt på rommet som en hysterisk ilder.

Høydaren med hotellfrokosten er bønner, bacon, egg og de små pølsene. Det smaker aldri like godt å lage det hjemme som når du får det på hotell. Jeg spiser så jeg kjenner forstoppelsen sige på. Jeg henter mange fat med alt jeg vil ha, fra brød og pålegg, til frukt og frokostblandinger. Jeg tar 3-4 glass med forskjellig juice og melk, og jeg drikker kaffe og te. Selv om jeg er alene, ser frokostbordet mitt ut som det har vært fyllt opp med supersultne “gainers”. Jeg skulle ønske jeg kunne bo på hotell hele tiden.

Før bestilte jeg alltid røykerom, men mistet fort lysten til å røyke når jeg kom inn på rommet. Jeg var så bestemt, “må ha røykerom! Må kunne ta en røyk hele tiden!”, men man mistet fort lysten på røyk når man kom inn på rommet, og det luktet sur gammel fjøs. Så jeg tar heller ikke-røyk. Fy faen vi røykere stinker altså. Æsj.

Men nå skal jeg gå å trykke på alle knappene på fjernkontrollen til den går tom for batteri!

Forresten så har jeg vurdert å lage et blogginnlegg med alle penisbildene folk har vært så snille å sende meg. Så legger jeg ved mail-adressen, så kanskje noen andre kan gi disse menneskene den oppmerksomheten de føler de behøver ettersom dette virket nokså avskrekeknde for min del.

Nattinatt kjære leser, takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!:)

Moteshow!

I dag var jeg i Alta for å lære meg å gå som en modell. Ja jøss du, det er få ting i denne verden som ser så malplassert som meg på en catwalk. Jeg har nemlig sagt ja til å være modell på alternativmessa i Alta på lørdag som kommer nå.

Her ser du en liten reklame fra Kulturverkstedets side. Såeh, dette blir virkelig et stjernespekket show med BÅDE meg og Rannveig Heitmann! I tillegg er det en drøss med lekre jenter i altfor lite klær til årstiden som skal dit å vise seg på scenen, så jeg anbefaler alle å komme.

Jeg kjenner jeg trenger en heiagjeng som kan stå foran med scenen å heie på meg når jeg kommer ut, for jeg er altså bare helt ræva på å se seriøs ut å gå som en modell!

Det er Pia Ingridsdatter som har Vintage vs Retro, så vi skal ha på oss klær som er litt old school, for å si det på en måte. Kjolen jeg skal ha på er 70 år gammel, og for 70 år siden viste de nok ikke så mye skin som jeg bruker gjøre når jeg pynter meg.I tillegg bruker jeg ikke skulderputer, jeg synes jeg ser matcho nok ut som jeg gjør! Men klærne er så søte og kule, og om du ikke ser noe som helst du kan like, så skal jeg personlig kjøpe en ost og baconpølse til deg som plaster på såret! Jeg vet jeg har en 50 lapp en plass, så jeg har råd til at EN ikke liker klærne. Men jeg tror de fleste vil synes klærne og smykkene som skal vises er råflott!

Jeg bruker jo kun å gå i stiletthæler når jeg skal drikke, for da klarer jeg å drikke bort smertene i bena etter en halvtime med 15 cm hæler, så å øve meg på å gå i sånne sko i edru tilstand var jo en lidelse uten like. Vi kvinner må virkelig hate oss selv. Synd vi ser så bra ut med hæler da!

Den 70 år gamle kjolen jeg skal ha på, er sinnsykt lang, eller så er det jeg som er utrolig kort, så jeg er nokså nervøs for å tryne så jævlig på moteshowet! For på et tidspunkt har jeg en slags overraskelse til publikum, og da vil jeg tro at det ser best ut om jeg holder meg på bena! Overraskelsen inneholder absolutt ingen akrobatiske, halsbrekkende stunts, men allikevel.

Dette ble egentlig bare veldig rotete, men det er fordi jeg er så trøtt at jeg holder på å drukne i mitt eget spytt. Jeg tror jeg skriver litt mer til dere i morgen, og i mellomtiden håper jeg dere vurderer å ta turen innom Rica på sentrum i Alta på lørdag klokken 17.00 å gi oss litt support!

God natt kjære leser, hilsen trøttismatti 🙂

Litt av en gjeng

Har du noengang hørt om å bli “loket” til døde? Det har jeg. Søskenbarnet mitt fortalte meg en nokså uvanlig, og ikke minst dramatisk måte å drepe noen på. Om du pisker en person ihjel med en frosen puddelhale, vil ikke drapet kunne spores tilbake til noen etter et par timer. Hvorfor? Jo fordi når halen da tiner, vil det ligge små hårlokker igjen fra den frosne halen, som gjør at obduksjonsrapporten vil vise at personen døde av “loking”. Dette ga selvfølgelig ikke mening, men har du en frosen puddelhale for hånden, og en person rett foran deg du må drepe i feks selvforsvar, eller om du er en hemmelig agent eller en hitman som må drepe noen på kommando, kan slike ting komme godt med om du plutselig en dag må morde noen litt.

Når vi er inne på det med å små-morde litt rundt, tenkte jeg at jeg skulle starte en gjeng. Det virker jo så koselig å ha en liten røverbande rundt seg siden de er så lojale å liker å kle seg likt. Mange mc-gjenger foreksempel, har jo trivelige møter i godt lag der de enten drar ut å steiler på motorsykler og er litt show-off, eller er ute å morder folk som de ikke liker, eller som har vært ekkel med den minste og styggeste i gjengen.

Men hvem som helst kan jo ikke være med i en slik gjeng, da blir det jo litt ustrukturert. Jeg tror alle medlemmene må ha klare instruksoner angående deres roller. Feks en kasserer som kasserer ting vi ikke trenger lengre, en gartner som kan plante bevis, en ninja som kan gå rundt i superundertøy og finlandshette og ta ninja på folk som er ekle mot resten av gjengen eller de som protesterer mot gjenger generelt, en våpenekspert som kan bekrefte eller avkrefte om ting vi finner når vi er på tur er våpen eller ikke, en sjåfør som kan kjøre oss rundt omkring på bakerier når vi blir sultne og har lyst på boller, en tolk som kan tolke ting som de selv vil om vi snakker litt i koder, en pr-agent som…gjør hva enn en pr-agent gjør, en advokat som kan skrive seriøse og lange brev hver gang vi driter oss ut og ødelegger vegg til vegg teppene på hotellrom vi sover på, en skiløper som kan irritere oss hver vinter, en som kan bryte ut i sang på offentlige steder slik at store områder deltar i massedans som en slags musikal-scene, og en elektromontør som kan henge opp spotlights i bunkere og slikt hvor vi gjemmer hemmelig kontraband.

Så må jeg kanskje ha 2-3 stykker som kan gjøre andre vanlige gjeng-ting, som å henge sammen i klynger. Kanskje det blir litt lite med 2-3 da? Da ser de jo ikke ut som en gjeng. Tror jeg må ha 6-7 stykker da, i tilfelle alle som har sine oppgaver er ute å gjør det de skal idet vi skal stå å være gjeng.

Det er ikke bare å starte en gjeng altså, det er jo utrolig vanskelig å organisere så mange mennesker. Så jeg vil trenge en diktator. Og siden dette liksom skal være MIN gjeng, så er det vel strengt tatt jeg som burde være diktator. Som diktator ønsker jeg også å ha batman med på teamet, for diktatorer er jo veldig utsatt for attentat og slikt, og da må jeg ha en ordentlig råtass som bodyguard. Helst batman, men er han utilgjengelig kan jeg nøye meg med Clint Eastwood eller til nød en sånn white trash kjerring som klikker og prøver slå til alle på Jerry Springer show.

Nå er det strengt tatt kveld, så nå skal jeg terkke meg sakte men sikkert ned i bunkeren min der jeg skal ligge til lading til jeg blir snill og slutter å ønske starte en gjeng.

God natt!

En trist dag

Jeg har nå skjønt at utviklingen i Norges samfunn er på tur nedover i full fart. Det som før skilte Norge fra Sverige er ikke mer.

Hva snakker jeg om?

Jo de nye colaflaskene. For en colaholiker er de nye flaskene en ren katastrofe.

jeg mener, se på dette!

Det ligner jo faen meg ikke grisen! Vi hadde de beste flaskene! De store, maskuline, perfekt balanserte flaskene du kunne drept en isbjørn med pga den massive plasten, men nå, hva er dette?

Det ser ut som et ødelagt stump, et slapt fallossymbol! En pudding av en flaske! Flaskepudding!

Hvor skal man gripe rundt den? Jeg liker å holde langt oppe på flaska, rett atmed tuten. Det kan jeg ikke nå. Den er helt feil utformet. Hvem har slike hender? Som om jeg prøver kvele en hamster med to fingre! Jeg blir så forbanna!

Den korte, stygge flasken gjør meg eitrende forbanna! Og den tynne plasten føles så skrøpelig og dum, som om plasten trenger inn i brusen min hver gang jeg tar på flasken, og rett og slett ødelegger min leskende drikke. Jeg har ikke ord for hvor sint jeg er.

Hvem har godkjent dette? HVEM foreslo dette? Hvilken lavkarbo-jodlende-intetsigende-makthappye-dustebæsj har fått avgjøre min brusskjebne? Faen ta deg din flaskedreper!

Min hyggestund med brus er nå blitt en påminner om at det er store bæsjehoder der ute som får lov å bestemme ting de burde holde seg langt unna.

Guri malla så sint jeg er!

Photoshoot behind the scenes

Under en shoot er det viktig at håret henger der det skal, og Steve gjorde sitt for å henge lokkene slik at puppene mine så store ut, som han sa 🙂

 

Fort gjort å bli litt hyperaktiv å skjære grimaser straks man får anledning. For på bildene kan man jo ikke skjele med øynene og glise som om man har spist åtte kilo sukkerspinn. Heldigvis fikk jeg slike tics-pauser, mens Steve did his magic 🙂

 

Når man blir plukket så mye i håret er det lett å bli litt trøtt! Her står jeg og drømemr meg bort mens Steve fingrer meg i ørene. Kjolen laget han ved å surre et hundre meter langt chiffon-tørkle rundt meg, så jeg følte meg som en fjong mumie! Kreativ kar, denne ørefingrende mannen!

I morgen tenkte jeg legge ut litt flere bilder, i mellomtiden blir det disse!:)

Photoshoot med team awesome!

I dag var jeg hos fotograf Theresa Knudsen og tok noen bilder. Det er så utrolig lenge siden sist, et halvt år faktisk! Så jeg følte meg litt ute av gamet, og det ble mye karving fra min side før det “satt”. HEldigvis er Theresa helt utrolig å jobbe med, og har stor tålmodighet. Jeg krevde speil og alt mulig rart foran meg for å se hva jeg egentlig holdt på med ansiktsmessig, samtidig som hun måtte vise meg alle bildene hun tok etterhvert så jeg fikk se resultatet av all ansiktsjokkinga mi.

Flinkeste Steve Eriksen var stylist og make up ansvarlig, og han er altså bare helt rå! Jeg skulle ønske jeg kunne ansette han på fulltid, slik at jeg alltid kunne se feiende flott ut!

Jeg slenger ut et bilde i kveld, så dere får en smakebit!:)


Håper du har hatt en fin helg! Nå er det natt, tenkte bruke denne klokkejusteringa til min fordel! ;p

Kvantitet framfor kvalitet!

 

Hei allihopa! Jeg tenkte vise dere at kvantitet framfor kvalitet alltid er morsomst.

Når du shopper i alle fall! Det er utrolig kjedelig å komme hjem med et visakort som har smeltet om til en liten plastpudding, og alt du sitter igjen med er en kontrakt med luksusfellen og et par nye, sviiindyre støvletter. jeg har brukt 200 kroner, og da fikk jeg DRITMYE!

Jeg blogger nå fra en sånn samsung galaxy s, jeg aner ikke hva det kalles på fagspråket. Er det en tab? Er det et nettbrett? Er det en smarttelefon du ikke kan bruke til telefonting? Jeg aner ikke!

Jeg fikk den hos onkelen min i dag, helt ut av det blå, og han sa jeg kunne bruke den til å surfe på nett og slikt. Så det første jeg prøver er å blogge! Det er litt kronglete, men fungerer greit!

her er den! Desverre ble bildet sidelengs siden jeg er et teknisk geni..!

Nå over til shopperesultatet!

til den nette sum av 200kr kom jeg hjem med en hårkur, etter x antall anbefalninger fra frisører. Håret mitt har vel kanskje tatt piiiittelitt skade etter å ha blitt kjemisk voldtatt av blekemidler hundre millioner ganger de siste årene.

Jeg kjøpte to solbriller siden mørketida nå har satt inn for fullt, ingenting ser kulere ut enn solbriller i mørke rom eller midt på natta! Kulhetsfaktor 8.

Jeg kjøpte et bilde jeg ikke klarte bestemme meg om var stygt eller pent, slike blandede følelser kan komme godt med en dag jeg har det litt for bra, eller litt for dårlig. Da kann en titt på dette styggpene bildet jevne det ut litt.

Så kjøpte jeg bøker. Kjempemange bøker. Ca en trillebårfavn, som er en godkjent måleenhet i Guam.

Man ser at jeg er litt småschizo, for blandt alle “spis deg slank”, “ned ti kilo med sunn mat”, og andre diettbøker, lå mange forskjellige “lag mat i mikroen”, “dødsfet mat som tetter alle årer”, “spis deg feit”, “hvordan drikke brus til tenner og armer ramler av” bøker.

Jeg liker å lese!

Buksa på bildet er egentlig juks, for den fikk jeg hos en venninne.

Jeg tror mitt første blogginnlegg på min nye galaxy S er ferdig, for nå skal jeg se skrekkfilm til jeg får full uttelling for jumbopakken med tena lady!

 

 

 

Dino-dilla

Året var 1993. Tror jeg. I en liten gymsal var gardinene trukket for, og flere trestoler var satt opp på rekke og rad. I stedet for det blodrøde sceneteppet, var det nå et hvitt lerret som hang der. Folk begynte sette seg, og godtepapir raslet akkompagnert med lyden av brusflasker som ble åpnet.

Bygdekinoen viste Jurassic Park. En film der de klarte gjenskape dinosaurer ved hjelp av dna de klarte suge ut av en mygg, som var blitt bevart i en klump med rav. Helt utrolig. Filmverdenen ligger alltid så mange hoder foran den virkelige verden.

Jeg husker så godt hvor imponert jeg ble av dinosaurene. Yndlingen var selvfølgelig tyrannosaurus rex. Velociraptorer kom på en god andreplass. Jeg husker hvordan jeg og søskenbarnet mitt lo og hoiet når dinosaurene brøt seg løs idet parken fikk et strømbrudd. Vi lo når mannen på utedoen ble spist av tyrannosaurus rex i et eneste jafs, og vi ropte og lo når han tjukke, irriterende fyren ble drept av alle de små dinosaurene når han forsøkte stikke av med små dinosaur-fostre for å selge de dyrt.


Wopsi!

Vi ble helt ville! Mamma ble bekymret, hun trodde vi var i sjokk som følge av de voldelige dinosaurscenene. Når filmen var ferdig sa hun at vi ikke hadde forstått filmen, og nå reagerte med latter og gledesskrik fordi vi rett og slett var altfor sjokket til å kunne uttrykke oss annerledes.


Favoritten! T-rex, så utrolig tøff, men alikevel urkomisk med de korte armene sine.

Denne filmen er den første filmen jeg husker å ha sett på kino. I farta i alle fall. Jeg var ikke sjokket, jeg var i ren ekstase! Jeg ELSKET dinosaurer! Jeg var så sjalu på søskenbarnet mitt som hadde jurassic park-tyrannosaurus-leken. Boy o’ boy, hvor jeg ønsket meg en sånn! Den var kanskje dobbelt så stor som en barbiehest, hadde ondskapsfulle øyne og en stor åpern munn full av skarpe tenner, og det aller råeste, en “hudbit” på størrelse med et potetgullflak du kunne ta løs fra ribbeina på den, så det så ut som den hadde blitt såret i dinosaurkamp. Man kunne se rett inn til ribbeina og kjøttet, og det sier seg selv at denne tyrannosaurus-leken ble bitt stadig vekk akkurat der, i ribbena.

“Removable Dino-Damage wound!” KICKASS!


Shiiit, så realistisk! BTW, Jeg ønsker meg fortsatt en slik! Den er så AWESOME!

I tiden etter var alle bitt av dinosaurbasillen. På skolen fikk vi lov å lage en egen dinosaurpark. Den laget vi på en kjempestor plate ved hjelp av steiner, lyng, små kvister og annet vi fant ute rundt skolen, og dinosaurene laget vi av plastelina. Når det ble friminutt, løp vi som ville okser for å nå fram fortest mulig til den lille dinosaurparken for å leke. Mine dinosaurer fikk attpåtil store godteposer med sukkertøy i plastelina, som jeg baket fast i armene deres.Og hjelm. Jeg husker så godt en dinosaur jeg laget. Den var blå, med knallgul hjelm slik at den kunne skalle ned de andre. Det fantes faktisk dinosaurer med “hjelm”. Eller, utrolig tjukke skaller i hvertfall!

Med tiden gikk denne dinosaurdillaen sånn smått over. Selv om jeg alltid drømte om å kunne finne nok skruer og deler i grøftekanten til å bygge meg en tidsmaskin, for så å kunne reise tilbake i tid for å hente meg en egen dinosaur. Vi skulle blitt ordentlig gode venner, og jeg ville brukt mye tid på å la den bære meg rundt omkring på ryggen, spesielt når vi skulle ut å skremme slemme mennesker. Så skulle vi løpt om kapp, og badet mye i basseng, og når vi så film skulle jeg lagt meg på magen dens og pustet inn råtten dinosaurånde.


Velociraptor! Superkul!

Jeg er fortsatt veldig fascinert av dinosaurer, hadde jeg fått sjangsen, ville jeg gjerne hatt en liten en. Så hvis noen kommer over en mygg med litt dinosaur-dna, så ikke nøl med å ringe Steven Spielberg, jeg tror nemlig han har nummeret til han småsprøe John Hammond som ser ut til å ha oppskrifta på vaskeekte dinosaurer.

Desverre gikk liksom samfunnet rundt meg litt videre fra den kvelden Jurassic Park ble vist på bygdekinoen en kveld i 1993, bortsett fra for meg, som fortsatt venter på at noen skal klare lage en dinosaurpark fyllt med ekte dinosauer.

 


Husker du disse?

Hasvik i fart!

I dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på veldig mange år, nemlig tok en tur til Hasvik.

Hasvik kommune i Finnmark ligger sørvest for Hammerfest, og omfatter vestdelen av Sørøya, den nordlige delen av Stjernøya, ca 90 småøyer og 150 båter og skjær.

Sørøya er Finnmarks største og Norges 4 største øy! Du kommer deg dit med båt, eller fly.

Sørøya har faktisk noen av de eldste sporene etter menneskelig aktivitet i Norge. På Slettnes, på innsiden av øya, finner man spor etter bosetting datert helt tilbake til ca 9000 år f.Kr!

Jeg kjenner flere på Hasvik, og har faktisk vært der litt i min ungdom. Det er veldig spesiell natur der, og veien som går mellom bygdene må oppleves. Den er altså bare dritskummel. Første gang jeg tok turen med bil selv der, opplevde jeg en sving som gikk i vinkel. Det var freaky.

Ettersom jeg er veldig lat, tenkte jeg vise dere at det går an å oppleve flott natur, uten så mye som å trø ut av bilen!


Ganske flott! Jeg trodde sjøen hjemme hos meg var ille, her skummet det og sjøspruten sto når bølgene traff bergene rundt her.

 


Denne butikken lå i Breivikbotn mener jeg å huske. Her inne hadde de alt mulig rart! Alt fra maling, til black design shit, en sprell levende hund som kundebehandler, den var veldig snill og fin på håret, og fulgte meg rundt hyllene. De hadde også ladyshaver på 50%, så det var det nesten jeg kjøpte! Den kostet 350 på salg, men jeg tenkte at jeg ble jo ikke barbere meg med en gang jeg kom ut av butikken, så jeg orket ikke kjøpe den. De hadde også mobilladere, som er uhyre viktig å ha til enhver tid.

Her ser det ut som noen har tatt en tygge av fjellet! Skjønner at man kan begynne tro på troll og ufoer her ja!


Et fyr! En fyr, har du fyr?



Her blir man ønsket velkommen av en drøss med steiner i en båt!

 


Ferdselsforbud!

Murmansk grunnstøtte like under en bergkant utenfor Sørvær, og nå jobbes det med å rydde den vekk. Det koster visstnok veldig mye penger! Egentlig skulle de bare malt den sjøfarget en gang i året, så hadde de ikke sett den, og kunne brukt pengene til foreksempel skatepark eller hamstersafari.


Fint, men skremmende!


Det er tanken som teller!


Ellinoooora!

FESKEVÆR?! Er dette et fiskevær? Litt usikker på at fiskevær er! Det er visstnok ikke “fiskevær”, som i  solskinn og flott vær til å fiske i!

Jeg er kjempefornøyd med at jeg ikke trengte gå ut av bilen en eneste gang for å ta disse bildene! Hasvik burde reklamere for slike turer i late-undergrunns-miljøer! en hel busslast med slappinger på tur som tar bilder i fart gjennom halvt åpnede vinduer. Du rekker jo akkurat å ta en bilderunde fra du kommer av ferga, til du må tilbake igjen og ta ferga tilbake til Øksfjord. Husk reisesyketablettene!


Her er dagens fangst fra coop i Hasvik! Munnspill og reisesyketabletter! Fergeturen på ca 1,5 timer holdt på å ta livet av meg! Jeg trodde jeg skulle spy hele tiden. Sist jeg tok den ferga var jeg veldig full, og endte opp med å ligge å spy på dassen hele fergeturen. Jeg skulle på nachspiel på Hasvik da av alle plasser på denne planeten. Det endte opp med at jeg ble der i 3 dager før jeg klarte ta ferga tilbake igjen.
Så med det i bakhodet, og bølger som gjorde det hele til en nokså uønsket berg og dalbane-tur, følte jeg meg nokså klar for å kaste opp etterhvert. Jeg klarte holde meg, men på tilbaketuren måtte jeg ha disse. De hjalp, og jeg klarte tilogmed legge meg ned og slappe av hele fergeturen!

De på coopen lo bare når jeg spurte etter reisesyketabletter. Jeg er nok sikkert den eneste som har spurt etter det!

Fra vinduet på ferga. Her var det nokså rolig, men jeg er jo sånn en landkrabbe! Jeg blir sjøsyk om jeg står litt for nært sjøen!



Her har forresten pappaen min kjøpt meg Scania genser! Han kjører jo trailer, så det blir ikke mye rosa når han shopper til meg! Genseren var god og fin, men jeg synes jeg så nokså bøs ut? Kanskje jeg skal gå ut å yppe litt til bråk?

De to fergeturene slet meg helt ut, så jeg har faktisk sovet i fem timer etter at jeg kom hjem. HELT grusomt er det å ta båt! Men nå skal jeg røyke og drikke flere liter brus, før jeg stomper av på sofaen med munnen full av sjokolade og øynene rulllet bakover i hodet i sukkersjokk. Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!