Humor er en snedig sak. Det som kan være morsomt for noen, kan fort være støtende for andre. Det er noe jeg også må ta høyde for, og brklager derfor ovenfor de som følte seg støtt av bloggvideon “dumme mødre”. Jeg dro den nok litt for langt, og dette er noe jeg må ta fullt og helt ansvar for. I en slik video, er det umulig for folk å se forarbeidet, og samtalene man har med de involverte i videoen, så det kan fort gi inntrykk av å være litt “smakløst” når selve filmen vises. Jeg beklager igjen, og lover at dette ikke skjer igjen!
G-Kjendis
Det ligger i min natur å være en PR-kåt liten gnom. Så når lokalavisen ringer meg angående lanseringen av Utkant på nrk3, blir jeg mildt sagt litt gira.
Har du lyst å lese om Mattilakken i avisen? Sjekk ut Altapostens Artikkel!
Bortsett fra det, lovte jeg her for en tid tilbake å ta bloggingen til et nytt nivå. Nemlig video-blogg. Jeg fikk med en venninne, og vi videoblogget det vi maktet en tidlig lørdags kveld, og jeg må si, det er noe helt eget ved å sette ideer til virkelighet. Desverre ble jeg som vanlig nokså hyperaktiv og overivrig, og da er det fort gjort at jeg snubler i min egen tunge. Ikke bokstavelig talt, jeg er ikke Gene Simmons heller, men i den forstand at ordene blir bare babbel i det de forlater munnen min. Men hallo, er man amatører, så er man amatører. Så når du ser filmen, og hører ord som ikke virker verken norsk eller urdu, så vet du at det er bare jeg som er ivrig!
Pass på så du ikje snoble!
Da vi hadde filmet ferdig, skulle jeg prøve meg på litt videoredigerings-magi, noe som gikk RETT i dass. Jeg klarte få filmene inn i windows movie maker, men det var også alt. Etter å ha fokusert i ca 15 sekunder gikk jeg lei alt, og holdt på å brenne opp både pc og kamera i forbannelse. Heldigvis finnes det mer tekniske anlagte folk enn meg selv, og jeg har nå fått hjelp fra en lokal pc-helt! Så nå holder han på med siste finpuss på filmen, så er vi good to go! Så min første videoblogg er forhåpentligvis ute på nett i dag allerede!
Og du kan få et lite hint ang handlingen…
Så følg med da!:) Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!:)
Biltreff og matservering i Kautokeino!
Denne helgen er Sensation i Oslo. Jeg skal ikke dit. For å prøve glemme sorgen over det, har helgen til nå vært fullt opp av andre gjøremål.
I går var jeg i Kautokeino og hjalp til å være høflig serveringsdame for Berit, i forsøket på å ta guinnes rekord i samisk matlaging. Det var veldig mye folk, og jeg fikk ha på kokkejakke. Kokkejakke er kult. Jeg gikk en gang for hundre år siden på Hotell og Næring i Alta, men jeg syntes ikke det var så morsomt å lage mat til mange andre på en gang. Ting blir liksom ikke så morsomt om det er en jobb, om du skjønner.
Uansett, her er et par bilder fra Kauto-turen!
Her dokumenteres matrettene. Jeg syntes det var kult at politimannen var der, for da følte jeg at jeg kunne kjøre hjem vel vitende om at politiet var opptatt med å spise god mat!
Her sitter jeg å gliser og spiser mat som har falt på gulvet.
I dag har jeg vært på Storslett, for der arrangerte Alta og Arctic Gatebil treff, med db-drag og konkurranser, og det er alltid morsomt.
Så her er noen bilder derifra!
Bjørn var veldig sliten etter å ha solgt kroppen sin hele kvelden i forveien for å tjene opp bensinpenger til å komme seg hjem, så her lå han å luftet ut muggsoppen han hadde klart å pådra mellom beina.
Denne karen er jo over åtte meter høy, så han måtte ta et slags telemarknedslag for bildets skyld. Gunn tove står på tå!
Bjørn har brukt litt tid på å bygge om sin bil inni. Dette hadde vært mye kulere om rattet også hadde vært i midten, og bare ett sete foran. Så det hadde blitt en slags merkelig 4 seters doning.
Her sitter jeg å fjerter og koser meg i bilen til Bjørn, slik at han får en hyggelig velkomst neste gang han setter seg inn.
Kameranene vårs tiltrekte seg hverandre som fluer på en nylagt kubæsj, og tok ustoppelig bilde av hverandre. My canon <3 your canon.
Var kjempebra oppmøte (synes jeg) til at hendelsen fant sted på Storslett! Og mange som har lagt litt arbeid i bilene sine. Nå var kanskje ikke dette den beste vinklingen for å understreke min påstand, men, likevel.
Ennå flere biler! Synd de to bmw’ene sto i veien altså.
Jeg hadde jobbet hardt med å planlegge hvordan jeg skulle dandere og piffe opp bilen min for anledningen. Etter mye planlegging falt jeg på denne kung-fu panda tigerbamsen som jeg strategisk stappet inn under vindusviskeren for en jungelaktig, dyrisk atmosfære, men med små-kosete vibber.
Gunn Tove ba meg legge meg på panseret for et bilde, så jeg gjorde det. Samtidig som jeg pillet nese.
Så var det konkurranse, og det gjaldt å holde en sub på strak arm så lenge som mulig. Syns det var god sportsånd å drikke alkohol samtidig!
Her prøver jeg meg, og jeg fikk litt merkelig holdning. Det var litt tungt, og når jeg ble sliten, prøvde jeg kompensere ved å lene hele kroppen til motsatt side. Som ikke hjalp i det hele tatt.
Jeg ser altså bare så kul ut. Og legg merke til skoa! De rosa crocsa mine bruker jeg egentlig som arbeidssko og kjøresko, men hadde andre sko med meg som jeg skulle bytte til for å se litt classyere ut, men flere syntes det var veldig stilig å ha disse på, så jeg orket ikke bytte.
Alt i alt syntes jeg dette var en morsom dag, og heder og ære til de som arrangerte dette. Godt jobba!:)
Men kvelden er ennå ung, og for å ikke deppe over at jeg går glipp av Sensation, må jeg nok finne på ennå mer, så imellomtiden: Takk for at du stakk innom, kom gjerne igjen, og kos deg videre denne helga!:)
Mens jeg venter på kake
Jeg har nesten ingen kviser nå. Takket være Diane (p-pillen). Jeg har fått litt håndtak (takket være mye latskap og dårlig kosthold). Jeg har ikke lyst å drikke innholdet i en krukke sweet and sour saus. Jeg skriver nesten stikkordsmessig fordi jeg akkurat nå befinner meg hos min veninne Berit Kaasen, og blir lettere forstyrret og distrahert av den ustanselige jodlingen blandet med forskjellige fortellinger om pai, kautokeino og andre merkelige ting.
Når jeg kom hjem fra jobb i dag, kjente jeg et forferdelig sug i kroppen. Det hjalp ikke spise rundstykker, drikke te med altfor mye sukker eller røyke masse. Jeg var så sugen på noe ordentlig godt, at jeg holdte på å ta backflip i kjøleskapet. Jeg klagde min nød på o’store facebook, og Berit hørte mitt rop om hjelp. Hun heiv seg rett rundt i kakebaking, og nå venter jeg spent på resultatet. Det er ikke akkurat ufarlig å sitte pent og vente, for jeg ble akkurat stukket i armen av en trepinne som egentlig skal brukes til å sjekke om kaken er gjennomstekt. Dette ga meg flashback til en gang jeg satt på kafeen her i bygda og forsøkte innta en altfor stor hamburger, og mens jeg satt å ante fred og ingen fare, kom Berit å stakk meg i ribbeina med en biffkniv. Hun gjør slikt fordi hun bryr seg, sier hun.
Hun har foreslått at jeg skal være med til Kautokeino i helga, for da arrangeres forsøk på å ta Guinness rekord i samisk koldtbord. Hun sa det ville gjøre meg bra å blogge fra kautokeino, og kanskje etnisk blogging er en fin vri på ting.
Mens jeg venter på helga, fant jeg noen samiske fraser og ord jeg kan øve meg på.
Vuola gal livccii buorre dal
Øl hadde vært godt nå
Mun lean oaidnan cappat nieidda
Jeg har sett en penere jente
It don gal mearridan
Du bestemmer ikke det
Mun lean nealgi ja goiku
Jeg er sulten og tørst
Amma sii leat vehas oaivvis?
Er ikke de litt på en snurr?
don it mahte samigiela
du kan ikke samisk
mun meinen vuolgit guossài ja kànskje juhkat
skal på besøk og kanskje drikke
manan àhkku
jeg går til bestemor
Mun savan dutje buriid Juovllaid
Jeg ønsker deg God Jul
Mun in liiko mii dahppahuvva
Jeg liker ikke det som skjer
Ii fal dal
Ikke akkurat nå
mun maid aiggun
jeg vil også
Lea go ruhta?
Har du penger?
Vuola lea divras dasa
Ølet er dyrt her
Du eatni lea okta stuorra gussabahta
Din mor er en stor kurompe
Gal mun sahtan veahkehit du
Klart jeg kan hjelpe deg
Attes munnje cumma
Gi meg ett kyss (vær så snill)
Mun galgga cissa du ahccis nastigaphir
Jeg skal tisse i din fars stjernelue
Meaddennjuvddus
Kaviar
Hilbes cievgga
slem unge
Ciccit
Pupper
Hivsset
Do
Baikit
Bærsje
Cappa niedda
Pen jente
Tatovering
Jeg tok en tatovering i sommer som ikke ble så kul. Den ble rett og slett elendig!
Når fargen hadde “satt” seg, ble den så trasig at jeg ikke ville gå med armen bar i det hele tatt.
Så nå har jeg akkurat kommet hjem fra Alta der jeg fikk fikset den. Nå ble den mer gjennomført, og det var bra å få en rosafarge som ikke bare ser ut som jeg har rispet i huden slik at den har blitt irritert. På bildet sees ikke rosafargen så rosa ut, men det er fordi det sprutet masse blod ut.
Vad tycks? legg gjerne igjen en kommentar 🙂
Matti på bærtur
En vakker dag tok jeg meg en tur i skogen. Jeg våknet altså den dagen med en intens følelse av Lars Monsen, og bare måtte bli ett med naturen. Jeg prøvde gå ut å rulle meg på gressplenen utfor huset, men det var bare ikke nok. Så da begynte jeg å gå. Og jeg gikk og gikk og gikk. Og når jeg hadde gått et stykke, gikk jeg litt til. Etter en stund hadde jeg altså klart å legge bak meg ca 200 meter. Men til mitt forsvar var det kanskje 4% stigning, og det er nokså tungt, ettersom man må gå så sakte for å ikke få det omvendte av dykkersyken. Det er altså utstående ører og smale øyne og forvrengt luktesans. Så jeg gikk rolig.
Her ser man klart og tydelig hvor bratt det var. I tillegg var det sterkt solskinn som gjorde meg desorientert, og fikk meg til å ringe x-antall sextelefoner, der jeg forsøkte bestille peppes filmdeal.
Se på de store marshmallowsene! Disse må man ha en enorm flammekaster for å få smeltet! Det ser ut som gud har sittet og mumset marshmallows, så har posen ramlet ned fra fanget hans, og svære marshmallowser har bare dundret rett i bakken. Jeg sto å gnagde på en slik i masse timer, og jeg var ikke den eneste! Flere kyr hadde sett det samme som meg, og sto å spiste gigant-marshmallows de og!
Ser du noe mistenkelig med denne blomsten? Jeg tror nemlig det er en mikrofon. Jeg vil ikke påstå at jeg er paranoid, men når jeg finner kamuflerte mikrofoner i umiddelbar nærhet til guds frie natur, blir jeg skeptisk til om Norge virkelig er et så fritt land som de påstår. jeg tok meg alikevel tiden til å synge alle ABBA-låtene jeg kunne, og noen andre sanger jeg ikke kunne, inn i denne mikrofonen. Så tråkket jeg på den.
Jeg så mitt snitt til å rive av meg klærne og spise litt gress, og det var helt fantastisk. Gress gir jo som kjent veldig god melk, så nå venter jeg bare på å få skikkelig melkesprengte bryster så jeg kan lage råmelkspudding! NAM
Jeg spiste en god del flein-sopp, og trodde med en gang jeg var en busk, så jeg gjorde det busker gjør best, nemlig å buske.
Her fant jeg en eske med hai-pupiller, som sikkert har vært gjemt i skogen siden den kalde hai krigen, som herjet i 1930. Det ble felt ca 600 hai oppi skogen her, og de fleste var analfabeter, rødbeter og andre beter.
Jeg tok mange pauser oppi skogen, for mye friskluft kan jo som kjent ta pusten fra de fleste. Så da så jeg muligheten til å fungere som et solcellepanel, og ladet meg opp ved hjelp av solens energi, så jeg senere kunne dra hjem å stikke fingrene i stikkontaktene i huset for å drive diverse elektrisk utstyr.
Dette bildet av meg viser at jeg har skjøvet panneluggen helt til siden.
Dette bildet av meg viser at jeg har all panneluggen rett i ansiktet, og det er livsfarlig, hvertfall om man balanserer på en line som henger 30 meter over en vollgrav full av krokodiller og dørselgere.
Dette var en liten avstikker fra skogsfortellingen min, men nå vender vi tilbake til historien!
Jeg er allergisk mot pollen, så nesen min begynte klø intenst. Da stakk jeg fingrene så langt inn at jeg kjente langfingeren berørte lillehjernen min, og muligens en nyre, og det medførte en nasal blødning.
Til slutt ble jeg lei av å vandre i skogen, så jeg bygde denne kjøremaskinen av to joikabollebokser, litt hyssing, et gammelt mobil-batteri, en persienne og 600 engangs-gafler.
Så sånn gikk det! Takk for at du stakk innom, sees snart igjen!:)
Bilder fra bryllupsfest
Jeg var jo i et bryllup her for noen uker siden, og jeg syntes det var skikkelig flott å bli invitert. Det er nesten så jeg vurderer gifte meg, bare så jeg får gjengjeldt innbydelsen.
Festen var vellykket, paret ble godt gift, og jeg ble så dritafull at barnebarna mine kommer til å bli født med promille.
Her er noen bilder!:)
Denne karen klarte søle et glass hvitvin i veska mi, så sier han “heldigvis var det Mattilakkens veske!”, og jeg bare “ja jøss!”, han ble satt til å vaske ALT jeg hadde oppi!
Marie og Ida!
Brudgommen!
Flotte damer!:)
Meg selv i et klart øyeblikk.
Meg og Marie!
Meg selv igjen.
Det var en rask update på gammelt nytt, jeg har vært så insane trøtt i det siste, at jeg såvidt klarer å sitte lenge nok oppreist til å tømme min egen blære på toalettet. Nå er det over og ut, god natt 🙂
Sjefsmatti
Nå sitter jeg på kontoret. Jeg refererer ikke til toalettet i huset, men et ordentlig kontor jeg har tatt meg friheten til å sitte på. Med en gang følte jeg meg sjef. Autoritære energier begynte flyte innover meg, og plutselig manglet bare en feit sigar, en ondskapsfull katt, en halvfull flaske whiskey og et lekkert krystallglass halvullt av den brune styggedommen.
Hva om jeg hadde vært sjef? Sjef for mange andre mennesker, oppgaver og andre ting?
“Mattilakken, vi har et problem i sektor f!”
“Ikke forstyrr, du vet at jeg må sove en liten lur mellom 11 og 12! Og etter det skal jeg spille playstation!”
“Mattilakken, faxen har sluttet virke!”
“Jeg vet det, jeg forsøkte faxe søsteren min noe av den hjemmelagde lapskausen min, og da sluttet den virke. Vi kan ikke lengre basere oss på et slikt ustabilt system, så jeg har kjøpt 8000 duer som Olsen på regnskap skal lære opp til å hente og levere brev!”
“Mattilakken, nå sperrer de strømmen i hele bygningen her!”
“Ja du skjønner, jeg hadde et litt uklart øyeblikk, og kjøpte opp en go-kart bane i nord-Sverige jeg nå får flyttet hjem med helikoptre, og det kostet kanskje litt mer enn først antatt, så vi må nok klare oss uten strøm en stund. Og julegratialet på en trampoline og ei melkeku per ansatt må jeg desverre trekke tilbake. Men nå må ikke du forstyrre mer, jeg skal hoppe trampoline fram til klokken 16.00”
Kanskje alle burde være glad for at jeg ikke er noen sjef!
Climbing Kvænangens Everest
Hallo igjen!
På søndagen bestemte jeg meg for å gjenopplive en tradisjon fra barndommen. Å gå Mikaltindmarsjen. Mikaltind er en topp i Kvænangen på 492 m.o.h, som mange liker å paraglide fra. Jeg liker ikke å hoppe utfor høye fjelltopper i Mary Poppins stil, og basere hele min eksistens på at et stykke plastikk skal holde meg i live til jeg lander med beina i funksjonabel tilstand på bakken.
En gang i året er denne marsjen, der du går rett opp og ned, og mottar en medalje for strevet.
Det er lenge siden jeg har fått noen spesielle utmerkelser, medaljer og diplomer, så når jeg hadde sjangsen, var jeg bare nødt å gripe den.
The Target..Mikaltind
Agent Berit, fulladet av gadgets og hi-tech utstyr for å få oss til topps! Power-back-pack fylt med anabolt vann, hi tech klesplagg som preller av seg vann(!), infrarødt og helt vanlig rødt kamera og en sammenleggbra lomme-AK-47 i tilfelle vi møtte på dørselgere på toppen.
Helt til topps kom vi oss, og her chillaxer Berit, mens hun elegant viser oss e6’n som går gjennom Kvænangen. I Tyrkia tar fotografene bilder slik at det ser ut som du holder sola, mens her i Kvænangen holder vi bare hånda sånn at du ser nærmeste hovedvei. Fluktmuligheter må man ha!
Brannstigen utfor soveromsvinduet mitt. Neida, her er nederst i tårnet, og oppover. Tårnet ser veldig likt ut som Eiffeltårnet. Tror de må ha hentet inspirasjon herifra!
Her så jeg mitt snitt til å tigge noen kroner fra de andre som gikk marsjen. Tror jeg klarte få 24,50 i pappkoppen før jeg gikk ned, og da gikk jeg ned i forbannelse over at en gjerrigknark hadde gitt meg 50 øre. Hvis du gir penger som ikke er verdt noe så har du ikke gitt noen ting! Det står i bibelen.
Neida.
Her ligger jeg, møkkstolt av å ha gått HELE veien opp, uten å måtte få hjerte-lunge redning, organ donasjon, assistanse fra seaking eller forsvaret, blitt bært i bæresele av Berit, ELLER bitt meg fast i lårhalsen på en forbipasserende gaupe, som sprang opp i panikk for å hoppe utfor paraglider-kanten for å bli kvitt klebe-demonen (meg). Ser du hvor stolt jeg viser fram medaljen? Jeg har hatt den på meg på butikken, og på arbeid, og når jeg henter posten, og hver gang jeg er på do sitter jeg og kysser på den og kaller den for min dyrebare.
Her omadresserer jeg all posten til en eller annen intetanende fjellboer. Egentlig ble jeg superinspirert av den tynne lufta så høyt oppe at jeg ikke kunne vente med å begynne skrive en roman. Denne romanen het “Moby, not just dick”
Se på denne flotte utsikten. Den har jeg laget selv.
Her er jeg på en skikkelig nedtur, eventuelt på tur ned, og det var litt trist. Jeg syntes det var noe veldig cocky og fint og kunne ligge helt avslappet på toppen og smile til de som kom pesende opp, mens jeg småivrig holdt fram medaljen så alle kunne se.
Det er fint at folk har kamera med på slike turer så folk får bekreftet at jeg også er i bevegelse avogtil.
God natt 🙂
Snømannen Matti
I min kamp om en barnefri hverdag, begynte jeg på minipillen. Cerazette rettere sagt. Desverre gjorde denne meg helt steine tullete. Jeg var konstant på PMS-nedtur, og ansiktet mitt begynte se skremmende likt ut som en pizza fra peppes. Jeg kan ikke gå rundt å være 26 år, med hormonustabiliteten som en 13 år gammel thailandsk gutt. Det får være grenser. Når jeg var yngre gikk jeg på en p-pille som het Diane. Den skal egentlig ikke brukes som bare en p-pille, siden det er et middel mot kviser. Den jobber mot de mannlige hormonene i kroppen, og gjør at man rett og slett ikke får så djevelsk med kviser. Siden jeg er mer mann en kvinne, så må jo dette være den ultimate pillen for meg. Snart vil forhåpentligvis en barne- og kvisefri hverdag bli en realitet for meg, samt et mere feminint liv.
Hvis en blind mann kommer bort for å kjenne på ansiktet mitt nå, er jeg sikker på at han kan lese første halvdelen av det nye testamentet i ansiktet mitt. Forferdelig irriterende.
I tillegg har mine første rynker ankommet, til min store frustrasjon. Det virker som overdelen av ansiktet har blitt for tung, slik at ansiktet sakte men sikkert begynner å sige nedover. Hvis dette fortsetter vil pannen min henge som en slags duk over munnen min om noen år. Øyenbrynene mine vil se ut som en hakebart, og generellt vil jeg se ut som en bulldog, eller en annen hund det er vanskelig å finne øynene på. Jeg lurer på om dette kan krøkes tidlig ved hjelp av botox, og bare fylle godt på, slik at jeg får fyllt ut den overflødige huden så det blir tight igjen. De kan ikke fylle i bare rynkene, jeg tror de må stikke sprøyta forbi hudlaget, slik at de fyller et tykt lag mellom ansiktshuden og kjøttet som dekker hodeskallen min, så huden blir ordentlig stram igjen.
Men etter hvert som årene går, må de jo fylle inn mer og mer, så hodet mitt kommer jo til å bli så stort i forhold til resten av kroppen at det ikke kommer til å se vettig ut. Derfor må jeg legge på meg en del på kroppen også etter hver botox fylling, for å jevne ut proposjonene. Det jeg ikke klarer med mat, får jeg fylle på med silikon. Kan du ta silikon i pupper og rumpe, så må man vel kunne ta det i skuldre, knær, armer og rygg også.
Når jeg er 70 kommer jeg til å se ut som en snemann i kroppsfasongen. Da kan jeg kanskje få operert mye lengre nese, og for å få den ordentlig orange, kan jeg smøre den inn med altfor mørk selvbruning. Kun nesa. For å virkelig gå inn i snemann rollen, må jeg i tillegg fjerne alt kroppshår og aldri ta sol, og gå med helt svarte kontakt-linser og flosshatt. Men om jeg gjennomfører slike drastiske tiltak for å slippe unna rynker, er vel hele intensjonen min om å se bra ut lenge bortkastet? For hvem synes vel at en levende snømann er hot?
Framtidsbilder av meg selv:
Her sitter jeg og koser meg med avisen
Her scorer jeg på date. Ingenting er som tilfeldig snømannsex
Blir alkis fordi jeg er så mye alene, vil bare sitte ute å røyke pipe og drikke øl
Slåss med tilfeldige snømenn i parken, taper bestandig.
Så alle sammen, hold dere unna botox!